Kari Jaquesson

Jeg fikk en kommentar her på bloggen som ligner på  mye av den mailen jeg får. Poster like gjerne svaret her.

Hilde spør:

 Å gå ned i vekt er jo ikke like vanskelig som å holde vekta. Så hva skal til for en som er 140 kilo å gå ned til 97, og beholde det som trivselsvekt? Må personen trene flere ganger i uka?

Kan det sammenliknes med en person som har 97 kilo som trivselsvekt og som ikke er spesielt fysisk aktiv?

livet skal jo ikke bare være en slankekur, en skal jo finne en vekt som er til å leve med også.

Jeg lurer også på om det er mulig å avlære en person som er vant til å spise mye søtt og fett til daglig, til å nyte vanlig husmannskost? Hvis en person er vant til å spise mye usunn mat, og alltid har hatt snacks tilgjenglig, hvordan leve en hverdag uten det? Hvordan klarer de å holde ut suget etter det usunne og forbudte? Det kunne jeg ønske vi kunne se mer av i programmet.

 Jeg svarer:

Om man har vært overvektig alltid eller lenge og så gått ned i vekt og ønsker å beholde vekttapet, er det, etter min erfaring, absolutt nødvendig å være fysisk aktiv enten på trening eller ved å gjøre hverdagen konsekvent mer fysisk. Organisert trening er en kontrakt der du stadfester at du er villig til å gjøre noe for å beholde selvfokuset. Selvfokus er viktig!  Nettopp det du skriver "vet skal jo ikke bare være en slankekur, en skal jo finne en vekt som er til å leve med også." er den tankegangen som råder - da ser man på livsstilsendringene som en periode, en kur, noe som ikke skal taes eierskap til. JO - OM du ikke vil legge på deg i gjen må du hele livet konsentrere deg. Det kommer aldri til å gå av seg selv. Jeg gjentar: Aldri
Men det er det veldig få som vil/orker og derfor er det nesten ingen som klarer å holde vekten.

 Vet ikke hva du mener med vanlig husmannskost, men det er porsjonsstørrelsen som er avgjørende uansett hva man spiser. Stikkord: Grovt, grønt, smart. Spis ting som må tygges en stund, Sånn sett er f eks knekkebrød bedre enn brød  osv

Spørsmålet man må gidde å jobbe med er: "HVORFOR"? Hvorfor må man stappe i seg alle disse greiene - snacks og junk og gotteri til stadighet ? hva er det du trenger trøst fra? Kjeder du deg? Ja, så gjør livet ditt mer innholdsrikt. Det kommer ingen redningsskøyte, du må gjøre det selv. Men da må du både finnne ut hva slags liv du vil ha, OG slå opp med de tingene du gjør som gjør at du hele tiden må spise ting i mengder du blir tjukk av.

Stikkord: Øvelse, øvelse, øvelse- Og du må finne ut HVORFOR det er så viktig for deg? Hva er greia med livet ditt at du er så sugen? DET er du må finne ut av. Pluss at det hjelper å ha faste måltider, fem per dag.

NB: Det finnes ingen hemmelige triks. DU må bare gjøre det igjen og igjen og igjen.

Når det er sagt er det ofte jeg anbefaler folk å IKKE slanke seg, for de er rett og slett ikke motivert egentlig. Bare halvhjertet. de vil bli slakere, men vil egentlig ikke forandre noe  i livet sitt.

Og ofte er det bedre å bare innrømme det og leve i vei og være fornøyd som man er. Det er jo egentlig sjelden at det selve fettet som hindrer en fra å leve det livet man vil ha. Jeg møter folk som sier: Å, jeg vil ned i vekt så jeg kan bli mer aktiv. Da ligger tankene i feil rekkefølge. Da heter det: Jeg skal være aktiv. og begynne å gjøre aktive ting. Ferdig

Jeg bare råder alle med ekstra kilo til å være litt mer aktive og å sjekke blodtrykk, blodfett osv hos legen en til to ganger i året.

Gunhild som var med på En Ny Start brukte vekten som unnskyldning for å ikke sykle.

Det var bare å finne den rette sykkelen. Nå sykler hun snart Nordkapp - Lindesnes.

Denne mailen fikk jeg i dag:

 Hei Kari!

Takk for et fint program!

Dette synes jeg var veldig klokt skrevet. Og veldig sant.

Derfor ville jeg dele det på bloggen.

 



Jeg har sagt litt om billedbruken rundt budskapet "Strong is the new skinny".

Les artikkelen HER



Norges aller sterkeste kvinne møter du HER

"Vær deg selv", "individuell stil" og andre uttrykk florerer i media, mest av alt i dameblader og på damenettsteder. Men det er jo et spill for galleriet, du skal slett ikke ha din egen stil, du skal ha den stilen de liker og godkjenner!
Diverse kjendiser skal under lupen og dom skal avsies over klær, stil, sminke, hår, valg av kjæreste og alt mulig annet de kan finne på å kritisere.

Sist ut er  KK som mener at  en kjendisdatter ikke passer inn i  malen merket "riktig". Under overskriften: "Festivalantrekket du bør unngå" skriver de blant annet:

"19-åringen hadde nemlig ikke på seg annet enn en bitteliten bikini, der hun løp rundt på festivalområdet. Bikinien var riktignok «i tiden» med søte hvite og blå blomster og truse med høyt liv, likevel er dette en litt vel lettkledd look for offentligheten. Særlig når rumpa di blir hengende sånn halvveis ute av trusa, og du ramler rundt fordi du er litt for full. Nei, da er det bedre å bruke bikinien under festivalantrekket - slik KK.no har tipset om før."

Jeg er litt usikker på om det selve bikinien, rumpa eller fylla KK reagerer mest på, men hvor kommer idéen om at de besitter et eller annet mandat for å bestemme hva som er "riktig" og hva som er "feil" klesstil?

Hvorfor er så mange (spesielt kvinner) opptatt av å kritisere andres valg av klær/hår/stil osv?

Hvem bestemmer hva som er "riktig look"? Eller "god smak"?

Hva får de som skriver til å bruke uttrykk som "slik skal neglene dine se ut nå", eller "slik bør du kle deg i sommer". Og pussig nok - uten begrunnelse. Hadde det for eksempel stått: "Ellers kan du få meslinger, nesten helt sikkert" så hadde det jo vært motivert, men grunnen til at du "bør" eller "skal" er vel at om du ikke gjør det er du liksom helt "uttafor" - eller hva? Er det det? redsel og gru, jeg ser ikke ut som alle andre, hjelp!

"Finn din stil", lissom? Særlig! Inn i kjøttkverna med oss mener de vel?

For en hyggelig kveld!

Vibeke Klemetsen donerte et yogakurs til inntekt for GIFTS (www.giftsfootball.com).  I går kom en gjeng jenter hjem til meg og vi hadde en superkveld! Jeg lempet ut alle møblene fra stuen og vi innviet Oslos mest intime yogastudio (one night only!). Vibeke er en nydelig instruktør (og person) og vi lærte masse. Det var både nybegynnere, øvet og drevne utøvere med. Jentenes kursavgift ble en donasjon til GIFTS!

Viktig å ha det varmt når man utøver yoga - det var frem med alle radiatorene!

Vibeke hadde med seg lekre plagg fra sitt nye merke Run & Relax og jentene shoppet.

Etterpå koste vi oss med tapas laget av meg ( i full fart! Du aner ikke hvor mye du oppdager om hjemmet ditt når du lemper ut alle møbler - måtte faktisk frem med moppen.).
Et par av de tingene jeg laget ble dødsgode, oppskrifter kommer etter hvert!

Alle jentene fikk med seg hver sin goodie-bag med masse deilige produkter fra
Bringwell, O.P.I, Pink's Boutique, SusyStyle og Olivia.



Tusen takk til sponsorene som ga dette!

Og jeg som har bursdag i dag fikk et rålekkert Run & Relax-antrekk
i "dagen-før-bursdagen"-gave av Vibeke!

Antrekket skal innvies i morgen da har jeg klasser på Elixia . 09.30: Cardio NRG (30) og 10.00 Styrke & Core (40).

Men i kveld asså, i kveld blir det Champagne og mat fra havet!



Denne mailen fikk jeg for et par dager siden. Jeg fikk lov til å gjengi den her på bloggen. Jeg synes hun har mange gode poeng! - Og selvsagt er det superhyggelig å få så god tilbakemelding på boken min! Tusen takk til innskriver! <3

Hei!
Jeg kjøpte boken din "Sunnere hverdagsmat" før helga og på lørdag satte jeg meg ut i solkroken og leste den, fra perm til perm. Må bare si tusen takk! Jeg oppdaget denne boka på nettet, akkurat nå når jeg trengte den. Og etter å ha lest den lente jeg meg tilbake og pustet lettet ut.
For i det siste har jeg vært et fortvilt og forvirret menneske. Jeg føler at noe er forferdelig galt i samfunnet, både med måten vi spiser på, måten vi lever på og de idealene vi har. Plutselig skal alt dras ut i det ekstreme og det å være vanlig, gjøre vanlige ting og spise vanlig mat er bare ikke godt nok.

Jeg er 34 år, har to barn på 14 og 5 år. Jeg er en aktiv person som trener mye og variert, og ungene mine er av typen som omtrent må fanges med lasso og knytes fast i bordet når det skal spises. Altså, ingen av oss er overvektige, syke, allergiske eller plaget med noe spesielt egentlig. LIKEVEL har jeg de siste årene blitt utsatt for stadig press fra kolleger og venner hver gang det kommer en ny mat-trend. Nå er det steinalderkost som gjelder. Nå blir jeg ledd av i lunsjen når jeg kommer med de hjemmebakte grovbrødskivene mine, mens å sette til livs en halv kilo kald ribbe plutselig er ok. Og stadig får jeg høre hvor mye BEDRE livet mitt hadde blitt hvis jeg bare ville innrømme at brød er gift og at kumelk er som å drikke cyanid! Og flere har sagt at de skjønner ikke at jeg gidder å trene år etter år når jeg ikke får resultater. Resultater?? Jeg har da resultater! Jeg er i god form, veldig sjelden syk og stort sett i godt humør. Er ikke det resultater nok? Greit at jeg ikke har synlig sixpack og jeg har ikke deltatt i et eneste sykkelritt. Men jeg lever og ånder for å kunne løpe, klatre, danse og nyte naturen rundt meg. DET er resultater for meg.
Men det jeg har skjønt er at mange av disse damene har et todelt liv, det er dietten de til enhver tid selv går på og så er det maten resten av familien spiser. Selv om de selv sverger til en knallhard steinalderdiett så får ungene fråtse i nugatti og saft, for det er tross alt "bare det de spiser". Og da kjenner jeg at jeg blir sur.

Jeg er en kjip mor, som ikke kjøper nugatti, frokostblandinger eller saft i hytt og gevær. Ungene mine gleder seg til ferien for da vet de at de får polarbrød, resten av året må de nok knaske i seg mors hjemmebakte produkter. Nå skal det sies at eldstemann nok hadde en mer usunn tilværelse i sine første leveår. Jeg var ung og matlaging sto ikke øverst på prioriteringslista da jeg fikk han. Men med årene kom lysten og selvtillitten til å lage mat og ikke minst, være sjefen som får de andre til å spise den. Hjemme hos oss spiser alle samme maten og liker du ikke gryteretten sier du? Nei vel, da får du ta mer grønnsaker da. Men utfordringene står i kø, spesielt med elstemann, som er på tur ut av mitt regime og skal danne sitt eget. Der glipper det mye og jeg innser at jeg må engasjere meg mer. Boka di har gitt meg ny inspirasjon og fornyet vilje til å gjennomføre, den blir nok liggende på kjøkkenbenken lenge og flere av rettene skal testes ut i tiden fremover.
Tusen takk igjen!


Dette er boken. NB: Det er ny utgave av Ketsjup er Ålreit. Kan bestilles HER

Det er ingenting galt i det å ha seksuelle fantasier, men når noen velger å dele dem med allmenheten i sitt eget museum er det helt naturlig å bli nysgjerrig, i hvert fall når man er journalist. Er ikke det kjernen i journalistikk, å være nysgjerrig, vitebegjærlig? Les min kronikk som stod på trykk i Dagbladet i går. Det er nemlig et slående fravær av spørsmål som er tema for kronikken. Hva tenker du om dette? Kan det faktum at Ringnes sitter som styreleder i nær 100 selskaper, i tillegg til flere andre styreverv, også i Schibsted som bl a eier VG og Aftenposten være av betydning? I så fall, er det slik at eierne styrer redaktørene i bestemte saker? Hva tror du?

Klikk på bildet for å komme til kronikken.

Huhei, det har vært travelt det siste halvåret (eller er det lenger ). Mye trøkk i forbindelse med diverse avisoppslag. nå er det siste intervjuet på en god stund unnagjort (trur eg). Har hatt portrettintervjuer i Dagbladets Magasinet, Dagsavisen og nå kommer det snart et i Alt for Damene, i tillegg til masse artikler og meningsutvekslinger jeg har vært med på.
Takk for utrolig mange positive tilbakemeldinger, både på meninger og på det faktum at jeg uttrykker meninger om annet enn bare armhevinger og grovbrød.
 Ja, for jeg har meninger, og når jeg er så pass priviligert at jeg har tilgang på offentlige medier uttrykker jeg dem. Jeg mener så mye om så mye, men ikke bare for å mene noe! Det er fra hjertet.

Jeg er interessert i alt! Vel, ikke alt, da. Interiør og å pynte meg er jeg ikke så veldig interessert i. Ting er jeg ikke særlig interessert i. For å nevne noe.
Jeg er veldig interessert i hovedjobben min, som er livsstil. Det går for det meste i mat og mosjon, men også mye i tankesett & koblinger. Det er mange som har liten tro på seg selv, lave tanker om seg selv, men også som er veldig "frakoblet". Det kan arte seg på så forskjellige vis. Noen er veldig selvopptatte i den forstand at de bare ser sine egne problemer og dermed ikke klarer å se alle gledene livet har å by på, eller være vare for andre menneskers gode blikk og smil. For andre kan utfordringen være et høyt arbeidstempo og mye stress, et jag etter mer, mer, mer, uten at de selv klarer å se sammenhengen mellom det og stadige forkjølelser eller tungsinn for eksempel, eller vektøkning. Andre kan ha materialismen som utfordring. De klarer ikke å tenke på eller snakke om noe annet enn ting. huset, hytta, bilen, båten.

Men for en del er det, etter min mening et fravær av global bevissthet. En tilværelse begrenset til nabolaget, byen eller landet. Løsrevet fra den store sammenhengen. Og da mener jeg ikke noe guddommelige eller spirituelle greier, men VERDEN. Å delta i - mentalt - i noen andres virkelighet- Å prøve å sette seg inn i andres situasjon, kultur, omstendigheter, utfordringer, muligheter. Det å låse seg som et endimensjonalt menneske, både en selv og andre.

Jeg er altså "trimdamen". Og det er jeg jo. Men det er jo ikke det eneste jeg er. Jeg er et tenkende, helt menneske. Og nå er det faktisk sånn at jeg tenker kanskje mer på hva som skjer i Syria og all propagandaen vi blir servert rundt det enn om armhevinger blir 12% mer effektive om man vrir håndleddet 3 grader til venstre. (det er bare tull, i tilfelle du lurer).

Hver dag leser jeg om utenrikspolitiske saker, internasjonale nyheter i et par timer. Jeg leser, sammenligner, analyserer, diskuterer: Hvem vinner på hva? Hva er kilden til denne saken? Ja, for meg er det en naturlig del av det å leve i en verden, være et av menneskene i helheten som utgjør en verden.
Jeg opplever ganske ofte i f eks diskusjoner med journalister at de blir overrasket over at "trimdamen" er så oppdatert og engasjert i sånne saker. Det er blitt slik at en person helst skal bare ha én dimensjon. Enten er man fotballkommentatoren eller værdamen, eller trimdamen. Og da skal ingen andre sider av deg synes. Det blir liksom for komplisert.

Det flerdimensjonale mennesket, det er vi ikke vant til lenger, det kan virke voldsomt.
ENTEN sint mann ELLER dum blondine- stereotyper som i de amerikanske såpeseriene, dét er lett å forstå. Men er det ikke fordummende?

For eksempel er det fremdeles rådende mentalitet at Afrika er et fattig kontinent (selv om mange snakker om dette kontinentet som er land!) der alle sulter og "vi" må redde "dem". Det er endimensjonalt. Det er  liksom ikke til å fatte at det er det kontinentet med raskest voksende økonomi eller at overvekt er et mye større problem enn sult. Osv. Det er ufattelig for en som er vant til det endimensjonale. Som også kan dreie seg om enkeltpersoner, både seg selv og andre.

Jeg har vært og er veldig engasjert i forkjellige saker, for eksempel bevaring av Ekebergskogen. Jeg har fått veldig mye støtte og gode innspill på det, både på meninger og selve engasjementet. Men jeg har også fått høre ting som "burde ikke du holde deg til det du kan?". Altså, hva betyr dét? Jo, det betyr at den som sier noe sånt kun klarer å forholde seg til det endimensjonale mennesket. Rammene skal være stive, stramme og enkle å forstå, akkurat som i tegnefilmene. Det ufattelig at en person som jobber med én ting kan ha peiling på noe annet.

Jeg mener jo ikke at alle må uttrykke meninger de har utover sin ene synlige dimensjon, (eller at de har noen, som jeg skrev om lenger oppe her). Noen faller nok i fellen og blir det de tror publikum eller menneskene rundt dem forventer at de skal være. Eller de kvier seg for å offentlig vise noe utover den ene dimensjonen i frykt for å miste tilhengere, foretrekker å holde det for seg selv eller i privatsfæren. Eller de er bare grunne, de finnes jo også.

Jeg elsker å være et menneske, er så takknemlig for det! Jeg synes det er en ufattelig fantastisk reise det å få lov til å leve et liv (snakk om road trip!). Det er topp å bli eldre, bli (enda) smartere og skarpere når det gjelder å se sammenhenger. Jeg digger å bevege meg, elsker å løpe, hoppe, leke, danse, alt det morsomme hjernen min gir armer og bein beskjed om. Jeg nyter sansene mine til det fulle.  Men aller, aller mest elsker jeg faktisk det å kjenne at hjernen min jobber.  Jeg kjenner det fysisk inne i hodet når jeg resonnerer, kan kjenne det fysisk når jeg tenker på noe, henter frem noe jeg har hørt, lest "et eller annet sted"  og kan bruke det i en sammenheng.

Noen sjeldne ganger skulle jeg ønske jeg var litt mer overfladisk og grunn. Det kan sikkert være bedagelig behagelig. Og litt enklere for omgivelsene. Gutta mine kan nok himle med øynene noen ganger.

Men det er jeg ikke. Er født sånn. Er nesten alltid glad for det.

Already reaching for enlightenment....

Alle deltagerne i serien fikk boken min "Ketsjup er Ålreit" og jeg fikk veldig god respons på det. Den er nå ute i billigutgave under navnet "Sunn Hverdagsmat" og den kan du få i bokhandelen eller bestille HER. Dette er ikke en "slankebok", men en sunn, robust bok med mat alle kan få til som er god, ganske billig og uten "rare" ingredienser. Den vil opplyse deg, og sikkert utfordre deg (anbefaler flere retter til middag) og glede deg (eget kapittel som heter "Dessert hver dag!").

Jeg har laget all maten og alle bildene er tatt hjemme på mitt kjøkken.

Her er noen av bildene fra boken! Den inneholder kjempemange oppskrifter som er superenkle å lage, men også eksempler på ukesplan, matfilosofi, barneoppdragelse i forhold til mat, mm. og selvsagt MATGLEDE!

Velbekomme!

Ja, jeg vet det, her er det alt annet enn regelmessige innlegg. Men å blogge er nesten alltid kjempekjedelig.

Vel, noen ganger er det noe som engasjerer meg så intens at jeg bare må skrive det av meg, men som oftest er terskelen høy. Så nå stikker jeg bare innom for å si HEI!

Fatter ikke at noen faktisk skriver flere ganger per dag. Riktignok mest om hva de har på seg, men selv det er en JOBB. Om jeg skulle skrevet om hva jeg har på meg hver dag hadde du nok antagelig ledd deg ihjæl, for jeg er IKKE moteinteressert. En gang vi skulle ha innspilling av En Ny Start kom jeg for sent for jeg var så stressa for hva jeg skulle ha på meg. Jeg går jo stort sett i pysjen når jeg jobber, for jeg har hjemmekontor og ellers er det treningstøy eller helst dress. Så, faktisk under innspillingen har jeg måttet skjerpe meg kraftig og lage litt variasjon i antrekk. Men shopping er veldig kjedelig. Nesten alltid.

Om du vil ha daglige "nyheter" kan du jo "like" siden min som du finner HER

Det er gøy at serien En Ny Start får så mange positive tilbakemeldinger!

Programmet går på  onsdager kl.20.30  og søndager kl.18.00

Om du har gått glipp av de noen episoder kan du se dem på nett: http://webtvny.tvnorge.no/

Dette er en serie som er sunn for hjertet - det er nemlig mye følelser ut og går og

jeg tipper hjertet ditt vil slå ekstra hardt av glede for de herlige deltagerne!!