Nyt livet mens du har det.

Jeg fikk en trist nyhet i dag. En jeg verdsetter meget høyt er død. Maria Thommesen som har vært min kollega i TV2 og min lærer i ernæring er død etter lang tids sykdom.

 

Jeg har tenkt så mye på at det verste en mor kan oppleve er å dø fra barna sine. Å måtte vite at de skal leve videre uten mors kjærlighet.

Å måtte slippe taket i livet.  Hvordan klarer man å forholde seg til det?

 

Selv om hun var syk i mange år har Maria vært en inspirasjon for så mange av oss. Hun har alltid hatt et lys av glede og entusiasme rundt seg. Det er ikke lenge siden hun svinset inn på Go’Morgen Norge og inspirerte til sunn og god mat.

 

Når noen spurte Maria om hvor mye grønnsaker de burde spise svarte hun alltid med et glimt i øyet: ”dobbelt så mye!” – hun spurte aldri, ”ja, hvor mye spiser du nå da?” –– aldri formanende eller striks, bare utrolig opptatt av å veilede på en vennlig måte.

 

Hun sa i en artikkel i Aftenposten i dag at det var vel ingen som hadde spist mer gulrøtter enn henne og at kreft rammer tilfeldig.

Selvsagt er det ekstra brutalt når noen som har vært så sunn får en alvorlig sykdom. Da ”fortjener” man det ikke, ikke sant? Man kan kanskje synes at en som får lungekreft etter å ha røkt 60 om dagen i 40 år har gått inn for å bli syk, og det er jo ingen tvil om, men en som bare har levd sunt? Er det mulig, er ikke det blodig urettferdig? Hvordan kan dét skje?

Poenget er at selv om man lever aldri så sunt så er det ingen garanti for et langt og friskt liv. Man vet en god del om at oddsene blir veldig mye bedre med sunn mat og fysisk aktivitet, men det finnes ingen garanti.


Derfor må vi huske å sette pris på livet mens vi har det.

Ikke henge oss opp i bagateller.

Ikke bli fornærmet, men heller le til de som henger med geipen og er misunnelige.

Trekke pusten dypt inn og kjenne livet strømme gjennom kroppen og være
takknemlige over å ha fått én dag til.

Ikke alle har det privilegiet.  


Tusen takk Maria for den du alltid vil være i hjertet mitt. Du har vært og vil alltid være en skinnende sol.

Stikkord:

2 kommentarer

Christin Aamodt

24.09.2006 kl.22:22

Sterke minneord, Jaqesson.Kanskje spesielt det med barna. Jeg var i begravelse til en venn av meg for to r siden. Han dde p en mte som samfunnet kanskje vil pst var "fortjent". Han etterlot seg bde inngifta barn og et egetprodusert. Det var helt forjvelig hre guttungen p 3 sitte og hylydt sprre etter pappa. -Hvor er pappa? Jeg vil til pappa...Han skjnte jo ikke hva som egentlig foregikk. Der sto mange mennesker og holdt taler der de sa pappas navn. Der satt mamma og hulket i fullstappet kirke mens de gjentok pappas navn. Det var helt grusomt.

sigrid anny

30.10.2006 kl.15:35

Dden kommer alltid brtt... En fr seg en vekker - og prver nyte livet litt mer og vre takknemlig for det. Derfor m en ta vare p livet og alt som er i det. Uansett hva slags utfordringer en fr! Gi seg gr ikke an.

Skriv en ny kommentar

hits