Carl I hagen vil at du skal slå barna dine!

"Både Carl I. Hagen og Aslam Ahsan er takknemlige for at deres fedre ga dem hard fysisk straff. De mener dagens foreldre må kunne gi ulydige unger ris."

Dette står å lese i dagens VG på nett (ja, kanskje i papirutgaven også)

Nei, nei ,nei!


Det er IKKE OK å slå barn, ei heller riste, daske, gripe hardt eller andre former for vold. Ja, for vold er vold - det er ikke graden av smerte man påfører som er parameteren for når det er vold og når det er for å sitere Hagen «kjærlig, men mild form for avstraffelse» som han mener må aksepteres.

Barn er små og fullstendig i sine foreldres makt. Hva lærer et barn av å motta fysisk straff - jo - at den er som er større og sterkere har lov til å herse med den som er mindre og svakere.

Jeg synes det er grovt.


Jeg har to herlige sønner, en på 16 og en på 7. Jeg har aldri straffet dem fysisk på noen måte, ei heller på den ikke-voldelige, men like jævlige måten som jeg har sett eksempler på ved å ikke ville gi dem klem om de har vært ville, ulydige osv. 

Men det betyr ikke at jeg er ettergivende eller grenseløs. Tvert i mot. Hjemme hos oss er det klare grenser. Som foreldre tror kjæresten min og jeg  på at vi skal være gode eksempler for barna våre. Slik vil de lære at man skal leve, ikke bare for sin egen del og etter egne lyster, men i samspill med andre og andres behov.

Nøkkelordene er respekt, omsorg og empati. Det kræsjer selvsagt noen ganger og da er det vi som foreldre som må ha et klart gjennomtenkt motiv for å skulle stå på vårt. Når vi har det er ikke noe problem å bli stående fjellstøtt i en diskusjon, selv om ungene kan mase, grine, være som mange foreldre ville sagt 'umulige'. Det ordet bruker jeg aldri for jeg synes ikke det å til den ytterste grense for å teste foreldrenes standhaftighet er å være umulig, men å være SUNN!

  

Når et barn gjør noe galt trenger de å lære hvorfor det de har gjort ikke er OK, lære om hvordan deres handlinger også påvirker andre menneskers liv, og - ja om atferden blir gjentatt må det få en konsekvens - men IKKE fysisk straff. Å miste privilegier for en gitt periode er en mer forståelig reaksjon.

Jeg kan huske da jeg var liten (nei, jeg fikk heller ikke 'ris') og måtte avstå fra å gå på sirkus. Søsteren min og jeg hadde funnet fyrstikker og gjemte oss ute og lekte med dem. Vi visste inderlig godt at det var forbudt, men vi gjorde det likevel og ble ferska. Vi ble kjempelei oss da vi ikke fikk lov å gå på sirkus, men jeg skal love deg at det ble ikke noe mer lek med fyrstikker etter det. Vi forstod.

Barn skal oppdras med tålmodighet og konsekvente, forutsigbare foreldre og masse kjærlighet.
Og som jeg har sagt mang en gang: det ligger mye kjærlighet i et 'nei'. Men det er foreldrenes oppgave å være de voksne. Å stå på sitt uten å bli sint, uten å skrike og hyle, uten å si stygge ord til barna sine - dét er å være voksen. Å slå et barn, uansett om den voksne innbiller seg at det 'bare' er en 'dask' er å spille fallitt.

Å sette grenser har INGENTING med fysisk straff å gjøre. Tvert i mot - jeg mener at de foreldre som bruker vold (eller harde, 'slemme' ord) er de som savner grenser og som skulle hatt litt mer og bedre oppdragelse.

 

Nå vet jeg at barna til Carl I Hagen og Aslam Ahsan har blitt slått og jeg synes synd på dem. Stakkars unger. Tenk å ha en far eller mor som slår deg! Den du skal kunne stole på, lene deg mot, søke trøst hos er den samme som klasker til deg når du ikke 'behager'.

 

Synes disse at det også er greit å klaske til f eks 'umulige' ansatte, ja, eller kona for den saks skyld. Ja, for om man kan slå forsvarsløse barn må det da være greit å riste litt på andre som er 'umulige', men på samme størrelse? Eller, nei, vent, da blir man jo politianmeldt. Men de mener altså at de som er 120 cm over bakken, de kan man legge over knærne og slå?

 

HJELP!!!! Kan noen vennligst fange disse og andre likesinnede, sperre dem inne og utsette dem for lang nok hjerneoppdrydding og kursing så vi slipper å ha så mange voldelige foreldre rundt omkring.

 

Jeg har bodd en del i Frankrike. I motsetning til her hvor de som slår i det minste ikke tør å gjøre det offentlig, har jeg vært i mange krangler med foreldre som ikke tar fem øre for å klabbe til ungen og kalle dem idioter og annet i full offentlighet. Jeg stopper alltid opp om jeg ser slike situasjoner og blander meg inn. Ja, jeg kjefter ikke, men er ikke til å misforstå: Du skal ikke slå barna dine. Foreldrene blir alltid helt gærne. Alltid - men jeg står på mitt og tar gjerne en times diskusjon. I det minste skal de vite at det IKKE er alle som synes det er greit og barna ser at det er voksne som forsvarer dem. Alle barns trygghet er alle voksnes ansvar.

 

Barn skal ikke være føyelige. Barn skal stille spørsmål, utfordre, utmane og teste grenser. Vår oppgave som foreldre er å lære barn respekt. Det oppnår man aldri ved å slå. Aldri.

 

Frykt og respekt er IKKE det samme.

  

Hva synes du?

Stikkord:

34 kommentarer

Flopsy

25.10.2007 kl.10:54

Jeg er helt enig med deg, man slår ikke sine barn. Det er utrolig irriterende å høre voksne som selv skryter av å ha fått "ris" av sine foreldre, og som til og med mener at det var nødvendig for utviklingen deres. Himmel og hav. Det beviser ikke noe annet enn at barn vil gå langt for å forsvare sitt opphav.

Og selvsagt vil det være sånn at noen barn "tåler" å få ris uten å få varige men av det. Men sånn er det ikke for alle, og dette er ikke noe å gamble med. Jeg skrev en post om dette selv for en stund siden, i forbindelse med Trond Kirkvaags bok. http://flopsyblogg.net/?p=258

Jente 82

25.10.2007 kl.10:56

Helt enig med deg kari! Jeg ble grepet hardt i og ristet da jeg var liten, meningen var vel kanskje at eg skulle forstå at "sånt gjør man ikke" osv, men jeg ble rett og slett redd og usikker. Problemet er jo at barn da ikke lærer ordentlig hvordan ting skal fungere og forståelse for det, men heller lar vær å gjøre enkelte ting, i frykt for å ikke å bli grepet hard og ristet..og det blir jo helt feil..barn er tross alt barn, og skal respekteres for det, og bli behandlet deretter, det er hvordan du har det som barn som danner grunnlag for hvordan du blir som voksen, det har jeg smertelig fått erfart, så Carl I Hagen må ikke begynne å snakke om ting han overhode ikke har peiling på! Digger deg Kari, DU har skjønt det;) Stoooor klem til deg, håper du får en kjempefin dag:)

HvaHunSa

25.10.2007 kl.13:09

Det later til at enkelte mener det er greit å krenke barn, mens det å krenke voksne fordømmes.

Det viser et skremmende barnesyn. Holdninger lærer barn først og fremst av sine foreldre. Når foreldrene krenker sine barn ved å straffe dem, lærer barna at de har redusert verdi som mennesker.

Forskning viser at barn som blir slått hjemme ofte "velger" vold som konfliktløsningsstrategi blant venner og søsken. Vold har en høy smitteeffekt.

Barn som vokser opp med et redusert eller negativt selvbilde som følge av nedrig behandling hjemme, vil ha problemer også som voksne. I verste fall vil det være tilnærmet umulig å korrigere et negativt selvbilde som ble sementert i tidlig alder. Den som ikke har tro på egen verdi, vil aldri kunne motta nok anerkjennelse fra andre.

Barn skal beskyttes mot vold, også den volden som kommer fra egne foreldre, det er tross alt den volden som rammer hardest.

Carl I. Hagen demonsterer at han ikke har forståelse eller innsikt i hva dette handler om. Hadde barna hans fremdeles vært mindreårige burde han blitt fratatt foreldreansvaret.

Nå må han leve resten av sitt liv med barn barn som sannsynligvis et sted inne i seg forakter både sin far og seg selv.

HvaHunSa

25.10.2007 kl.16:36

Forresten, en ting til: Siden det er greit å slå barn, gjelder det da også i barnehagen f.eks. Kan de ansatte der slå barna når de synes det er fortjent? Eller er det bare foreldrene som skal ha denne gleden av å krenke barn? I så fall må noen forklare for meg logikken i det.

Lurer på hva den godeste Carl I. har av meninger å servere om dette. Kanskje det ikke er så greit alikevel, når det plutselig går opp for ham at dette kan føre til at barnebarna blir regelmessig avstraffet på offentlige institusjoner?

Jente 82

25.10.2007 kl.16:53

Hvor skal grensen gå liksom? skulle gjerne likt å hørt den diskusjonen, hadde blitt så latterlig.., er det først blitt lov å gi ungene en dask, så vil det bare gi et klarsignal om mer vold i hjemmet, og det blir ikke "så farlig lenger"..Vi lever i en helt annen tid enn før!!! Ting kan ikke bli som før, for alt er forandret siden den gang, av den enkle grunn at vi vet MER i dag, vi VET hva vold kan gjøre med et barn..

Meg

25.10.2007 kl.18:47

Jeg tror at for noen barn, unge så kan det å slå, rise eller daske være noe som trengs. Vi ser flere og flere tilfeller hvor barn, unge slår hverandre, grov vold gjort av unge mennesker. Og disse barna/unge kan ikke nødvendigvis snakkes til rette. Barn som skal snakkes ihjel og forståes til det kjedsommelige, helt til de gjør noe som er såpass kriminelt at de etterhvert fengsles. Men da kan ikke vi norske voksne skjønne at de ikke skal straffes så hardt som overhode mulig. Kanskje det hadde vært bedre om de hadde fått en ørefik, dask eller blitt riset, slik at de selv fikk føle hva det ville si å bli slått.

Kari Jaquesson

25.10.2007 kl.19:54

Hvorfor blir noen barn voldelige tror du? Hvor har de lært at vold gir noen rett? Det er ikke mange "hardbarka" kriminelle som kommer fra hjem med toleranse, kjærlighet og forståelse.

Vold avler vold.

Vold er krenkelse.

Jeg mener at når foreldre tyr til slag, risting osv er det ikke tegn på at ungen er "umulig", men at den voksne er umoden i rollen som mor/far.

Heldigvis er det forbudt ved lov i Norge, men skremmende mange som synes det er greit å påføre barn fysisk smerte for å markere sin rett, sin dominans. Jeg unner barna til de som slår en voksen som ser og tar affære. Vi skal ikke være redde for å blande oss.

Alle barn er vårt felles ansvar.

Nina

25.10.2007 kl.20:04

Enig med Karl.

vekt

25.10.2007 kl.21:30

Jeg veder på at alle her har blitt gripi hardt noen ganger, hvis dere har gjort noe dere ikke skulle.. Med å gripe barna i armen, syns ikke jeg er ille. Hvis de vet at det er galt, men for det gjør det... De må jo lære.. Det er jo no helt annent enn å slå å det.. Jeg har selv blitt slått, fått ris, og blirr ristet hardt. Og det har slått noen sår i meg! Men selv kan jeg ikke si at det har bli tatt hardt i armen foreksempel er vold eller barnemishandling.. Det syns jeg bare er tull!

Meee

26.10.2007 kl.10:06

Hei Kari!

Dette har ikke noe med innlegget ditt å gjøre, men jeg spør likevel, og håper på svar! Er det noen mulighet for å se episodene til "Et lettere liv" og "Slankekrigen" igjen?? Selges de på DVD eller liknende?

Jan

26.10.2007 kl.21:07

Du maa bremse litt her! Ingen vil at du skal slaa barna.

Det en snakker om er at foreldre skulle ha lov til aa gi barn disiplin med ris paa baken dersom det skulle vaere noedvendig. Det er stor forskjell paa disiplin og mishandling. Ris paa baken er en maate paa aa faa et barn til aa forstaa at mor eller far maa sette et poeng helt klart, hvis ikke andre midler skulle hjelpe.

Man maa aldri disiplinere i sinne, enten det er verbalt eller med ris. Det er da en kan gaa over streken til mishandling, og verbal mishandling kan vaere minst like skadelig.

Her er det snakk om at barn maa vite at det settes grenser, og at det er konsekvenser om de brytes. Barn trenges dette for aa kunne foele trygghet, om dette kan hoeres paradoksalt ut.

Like viktig er det at alder og voksenhet er en del av bildet. Barna maa vaere store nok til aa forstaa hvorfor de faar ris. Paa den annen side - naar de er saa gamle at de kan takle en rasjonell diskusjon er ris klart ikke lenger nyttig eller oenskelig.

For aa sette dette i ett eksempel, naar Mamma dasker Petter som er i trassalderen paa rompa naar han igjen proever aa springe over vegen - og setter seg selv i fare-

er dette IKKE mishandling. Vi som foreldre maa kunne bruke ris i slike tilfelle -nettop for aa understreke alvoret i situasjonen - uten aa vaere redd for aa bli fenglset eller hengt ut som barnemishandlere.

Det at "Carl I hagen vil at du skal slå barna dine!" er brukt som heading er typisk for aa unngaa en reell diskusjon. Det er et lavmaal og ganske fordummende.

izet

27.10.2007 kl.10:43

det er så omtalt temaet i dag

det vet vi alle , men først vil jeg si at jeg også ble slått når jeg var liten og samtidig vil si meg enig i at enkelte barn fortjener ris innimelom men man skal vare så forsiktig og fornuftig at man må vite når det er nødvendig. man skal gjøre det på den måtenat unga vet hvorfor de får ris og at det er fortjent og det skal man gjøre når det er absolutt nødvendig det er stor forsjell melomm å gi ungen ris og mishandle ungen.jeg husker at jeg fikk skikkelig ris når jeg var mellom 5til 10 gammel , og det husker jeg helt til i dag for jeg viste ikke hvorfor fikk jeg det og er snart 40 år og har aldri glemt eller tilgitt faren min for det av den grunnen ,men jeg husker ikke en eneste av de gangene hvor jeg fortjente det for da viste jeg at jeg gikk over streken. blir ikke foreldre flau i dag når unger skriker , liger på golvet ,banner og sparker

på butikker og andre ofentlige steder.!!!

væren

27.10.2007 kl.16:11

jeg fikk selv av og til ris når jeg var barn og har ikke tatt skade av det. Da jeg vokste opp på 70-80 tallet var det helt vanlig at barn fikk ris. Imidlertid vet jeg ikke om jeg hadde gitt mine barn ris om jeg hadde hatt noen. Ser igrunnen ikke at det er så galt å rise et barn litt om de har vært veldig slemme og vet det selv.

Kari Jaquesson

27.10.2007 kl.17:55

Det er helt normalt at barn ligger på gulvet, skriker, er vill eosv. Men adferd som ikke lønner seg blir som regel ikke gjentatt. Med andre ord, når ungen skjeønner at det ikke blir noen sjokolade uansett hvor crazy de oppfører seg gir de opp rett og slett og dropper det. Hvor har man fått det fra at man kan få en unge til å skjønne noe som helst ved å slå dem? Å bli slått er da veldig ydmykende. Hvorfo rvil noen ydmyke ungen sin?

Min eunger er antagelig helt vanlige, ikk enoe mer eller mindre "trass" da de var to år osv.. Men jeg har alltid vært tålmodig og kjærlig, men bestemt. Man trenger ikk ety til fysiske avstraffing for å understreke alvoret i sine formaninger. Jeg syne srett og slett det er perverst å slå barn. Uansett. Å komme til kort med tålmodigheten og ty til slag er perverst. Og slemt. Sorry, ingenting kan få meg til å se noen grunn til at voksne mennesker skal påføre barn smerte med vilje.

Ikke på føre noen andre smerte heller for den saks skyld.

It's nice to be nice - og det har ingenting med å ikke sette grenser å gjøre.

Jeg tror at den dagen barn ikke blir slått eller verbalt ydmyket vil vi (endelig) være på vei til en verden med fred og kjærlighet.

sussi

27.10.2007 kl.18:50

jg har ikke barn selv,men når jg får barn jg kommer aldri til og gi barna mine ris eller og slå dem.du skal sette grenser men aldri slå barn.jg er også helt enig med kari,med hva ho sier.jg blir så provusert av karl i, hagen

Lelle

28.10.2007 kl.11:28

Voksne som slår sine barn uansett grunn, viser umodenhet og null evne til å takle vanskelige situasjoner. Man må ta tyren ved hornene og løse konflikter på andre måter! Barn forstår det meste så lenge man forteller dem hvor grensene går og hva konsekvensene er. Men barn skal utfordre grenser, det er slik de utvikler seg. De må lære av sine egne feil og oppleve konsekvenser som ikke er voldelige.

28.10.2007 kl.12:45

det er en ting som er viktig når det gjelder å gi et barn ris, DU SKAL ALDRI VÆRE SINNA NÅR DU GJØR DET. Det er viktig at barnet forstår hvorfor det blir gitt ris, hvis barnet ikke kan fortelle etterpå hvorfor det fikk ris.HAR DU GITT RIS TIL INGEN NYTTE. ALTSÅ DA KAN BARNET TA SKADE AV DET MENTALT. Fortell barnet at voksne kommer i fengsel når de gjør noe galt,dette kan vi ikke gjøre med barn,derfor kan ris være en av mange muligheter i avstraffelse.tror at den beste straff er når barnet selv bestemmer straffen sin.De straffer seg selv ofte hardere enn hva vi ville gjort. Da kan vi gjøre straffen ikke så streng som dem sier og da vil vi være snille og barnet forstår at vi er glad i dem selv om straffen er krevd av oss. ris på små barn som ikke er kloke nok til å forstå hva de har gjort galt er jo helt klart feil. Når barn begynner å prøve seg og er ulydig,tror jeg det skjønner at du sier bestemt, IKKE GJØR DET! Hvis det da fortsetter passer det med et lett knips på fingrene, eller klyping i øreflippen, IKKE DRA DET KAN SKADE BARNET.

Klyping i øre flippen gjør like vondt om du tar løst

eller hardt. når barnet slutter er det viktig å gi det ros og kos. da blir ikke opplevelsen for hard. hvis barnet gjør gale ting for å få ros og kos, da gir du barnet for lite av dette.husk umulige barn er ofte umulige fordi de får for lite oppmerksomhet. Et barn som får masse kos, oppmerksomhet, og blir fortalt at vi er kjempeglad i dem,blir sjelden noe problembarn. Da blir det heller ikke nødvendig med ris. hvis du bruker avvisning som straff er det du som er den slemme. da er det du som fortjener BANK !

avvisning skaper bare hat og frustrasjon noe som kan ødelegge det mentale hos både barn og voksne.

jente 20

28.10.2007 kl.15:44

Jeg ble slått når jeg var liten. Ikke mye, men slik at jeg ble redd faren min. Det er det som skjer når en voksen slår et barn som kansje er 3 ganger så lite så den voksne, den får ikke respekt for foreldrene men blir redde. Hvem ønsker at barn skal være redde foreldrene sine og stivne til hver gang foreldrene roper på dem for de lurer på om de har gjort noe galt nå igjen og hva straffen blir denne gangen. Jeg er helt enig med at barn lærer mer av å bli fratatt goder. Og hva da når foreldrene slår ene ungen for at den hellte ut et glass melk en morgen de hadde det travelt og lørdag morgen slår broren ut et glass melk, men da er foreldrene så avslappet at det gjør ikke like mye. Jeg er helt enig i at vold og psykisk mishandling fører INGENTING godt med seg. Voksne bør ønske at barna skal respektere dem, ikke være redde dem.

oddny

28.10.2007 kl.18:56

jeg er jentte på 19 som er veldi over vektig å eg kone ønske du vill jelppe

Anonym

28.10.2007 kl.22:03

Men hva kan man gjøre annet enn vold når man er skikkelig sinna? Jeg syntes det ikke alltid er rett å gi fra barnet tingene sine heller...

Og hvis barnet har gjort noe galt kan det hende det blir diskusjoner blant foreldrer og barn, og barnet prøver å forsvare seg. Det ender ikke alltid så bra...

Kanskje det er bedre å bare la barnet og foreldreren være et sted hvor den kan tenke i fred litt? Stoppe på en måte? Ofte blir saken mye enklere når begge får roet seg ned.. Deretter kan man prate rolig om det som er hendt, og barnet kan komme til fornuft på en trygg, ordentlig måte. Det syntes jeg er best:)

jente 20

28.10.2007 kl.23:22

Til Anonym:

Barnet vil jo lære hvis det for eksempel ikke får lørdagsgodt pga det har gjort noe det ikke skulle. Da lærer det at det får konsekvenser av å gjøre ting som ikke er lov. Jeg mener at hvis foreldrene blir så sinte at de har problemer med å kontollere sinne sitt og dette da fører til at de tyr til vold så har de et problem. Men jeg mener også det er viktig å forklare barnet hvorfor det blir fratatt goder så barnet forstår at det er et resultat av handlingen.

Kari Jaquesson

28.10.2007 kl.23:44

Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri er sint på barna mine. Jeg kan leke "tante streng" og jeg er absolutt ganske streng og i følge min ebarn gammeldags på enkelte ting, men jeg er adri sint inni meg. Jeg synes det er rart at noen kan være sint på et barn. Jeg mener, man kan bli sprø av å høre en Playstation på full guffe i en time, på klær som ligger strødd overalt, osv osv, men sint? Nei, jeg kan ikke bli sint inni meg. Barna mine synes nok jeg er for streng på enkelte ting, men vi har en åpen og leken tone hjemme hos oss. Jeg understreker kjærligheten min og det helt betingelsesløst for dem hver eneste dag, koser masse med dem og snakker mye sammen med dem, danser og tuller. Mn de vet også at mine prinsipper er få, men sterke. De har selv vært vitne til mang en episode der jeg "arresterer" foreldre som klabber til barna sine eller er stygge i munnen mot barna sine (har faktisk hørt foreldre rope idiot til ungen sin - det blir man i alle fall ikke lykkelig og full av selvtillit av!).

Barna mine vet at jeg er skikkelig forsvarsadvokat for barn, men stønner også og himler med øynene fordi de synes jeg er for streng med enkelte ting. Poenget er at det er motivert . Jeg sier aldri nei bare for å si nei - jeg kan absolutt redegjøre for det og er villig til å ta diskusjon nummer 100 - men aldri, aldri å legge en hånd på mine barn unntatt for å gi kjærlighet, ømhet, og en trygg havn i verden - no matter what!

:-) Kari

One Love!

gutt 20

29.10.2007 kl.22:32

Jeg synes dette er så fjernt fra virkeligheten som det går an og få det!

I "gamle dager" var det jo ganske strengt, sant? Barna ble behandlet på en helt annet måte enn i dag? Og hvordan gikk det med de, som nå er f.eks. 40-50 år som mine foreldre? De lærte seg respekt og hva som er rett og galt.

Jeg har fått mitt av oppleksninger og ris, mest pga dårlig oppførsel fra min egen side. Men jeg har kun blitt ett bedre og mer ydmykt menneske av det, jeg er ikke lenger høylydt eller urolig som jeg var som barn.

Hva godt hjelper det å "snakke" ett barn til fornuft? Fornuft går dem hus forbi! Hvordan er barn idag? Jo! De er frekke, høylytte, bortskjemte, og viser komplett mangel på respekt! De gjør faktisk narr av sine hjelpesløse foreldre. Hvorfor? Mangel på disiplin kanskje? Kanskje det å "snakke" faktisk ikke holder?

Dette vil jeg ikke akkurat kalle en positiv utvikling...

At skolen og hjemmet har fått slike begrensninger på å utøve disiplin viser så tydelige resultater at jeg er sjokkert over at ingem har gjort noe med det. Og når Carl I Hagen kommenterer dette som de fleste har tenkt på før, så er det jo plutselig galt!

Dette hadde sikkert vært ett mer akseptert utsagn om det kom fra Ap eller KrF?

Er så lut lei at alt pjattet om å snakke! Alle skal snakke! Ikke minst i politikken! Er Norge i ferd med å bli en nasjon av folk som bare snakker uten å utrette en eneste ting? Det er mitt inntrykk...

Det er en meget arrogant holdning.

Ida

31.10.2007 kl.12:38

Jeg er helt enig med deg Kari! Helt fullstendig!

Jeg fikk selv litt fysisk avstraffelse, og en del stygge ord slengt i trynet, noe som _ikke_ skal skje i det hele tatt.

Jeg har aldri hatt respekt for min mor, bare frykt. Vi har et greit forhold idag, hun benekter at noe har skjedd, og jeg bare trykker det ned inni meg. Men jeg kommer aldri til å ha noe kjærlig forhold til henne, hun var aldri den som ga meg en klem og sa hun var glad i meg.

Dette var ikke noe voldsomme saker, fikk ris 1 gang, mest av typen "bitchslap" vil jeg vel si. Og en gang iblant et "dra til helvete" og lignende. Men jeg kan ærlig innrømme at jeg tok skade av det.

Kommer aldri til å gjøre slikt mot mine egne barn, håper jeg virkelig. Det er ikke noe godt å vokse opp i frykt for mor, med pappa som var sjømann. Pappa var verdens beste da :)

Eva

15.11.2007 kl.13:56

Helt enig med deg, Kari!

Jeg ble heller IKKE utsatt for avstraffelse som barn, og er HELT SIKKER på at det hadde jeg godt av.

Allikevel har jeg en liten, men akk så skremmende historie å fortelle:

Min datter har ADHD. En tilstand som jo innebærer at ungen er umulig. Hun har også en fysisk sykdom, som legen ikke fant ut av, fordi ingen av de blodprøvene han tok gav positivt utslag. Jeg ble, som mor, sendt til psykolog på Rikshospitalets barneavdeling. Der ble det snakk om HVOR umulig hun kunne være. Jeg sa, som sant var, at av og til ble jeg så sint at jeg fikk lyst til å slå.

Svaret jeg fikk, - HOLD DEG FAST: ?Det er helt i orden å gi ungen et klaps, ingen opp gjennom tidene hadde noen gang tatt skade av det.?

Selv tror jeg jo at dette damemennesket hadde passet bedre i A- eller B-gjengen, Bandidos eller Hells Angles enn som PSYKOLOG.

Og du er inne på noe viktig når du sier respekt. RESPEKT er nemlig nøkkelordet her. Jeg har null respekt for den nevnte psykolog.

Kari Jaquesson

17.11.2007 kl.19:22

Hei Eva!

Har du hørt om Eye-Q? Det er kapsler med en perfekt sammensetning av fettsyrer. (Ikke sponset eller på noen måte tilknyttet dette produktet, må presisere det). Det kan jeg anbefale for datteren din. Mange har merket utrolig posistiv effekt. Anbefales!

felicia

19.11.2007 kl.22:14

Kunne ikke vært mer enig med deg Kari!

Har fått en nydelig sønn som blir snart 2 mnd og jeg skjønner ikke at noen kan få seg til å slå barna sine. Pappa brukte å gi oss ris innimellom, og jeg forstår det ikke. Hater han for det og har tenkt masse på det i ettertid!

Jeg kommer aldri til å legge hånd på mitt barn, men som deg ha klare grenser!

I den tabloid debatten som du referer til samt vg ble jeg helt sjokkert over det de sa. At de slår barna av kjærlighet liksom... Til deres eget beste! Forstå det den som kan.

Lady Cathrina

18.01.2008 kl.16:53

Jeg er helt enig med deg, Kari.Jeg synes ikke at foreldre skal slå barna sine.Jeg er bare 14 år og har selv blitt slått av moren min da jeg var yngre.Moren min er fra et sted i Asia og der har de tydeligvis lov til å slå barna sine.Jeg synes at det er dumt. Uansett hvilken etnisk bakgrunn man har skal man følge den loven som gjelder der man er.I Norge er det ikke lov å slå barna sine, og allikevel er det mange foreldre som gjør akkurat det.Det er ekkelt for et barn å bli slått av foreldrene sine!Det føles som om den som alltid beskytter deg og tar vare på deg plutselig ikke er glad i deg lenger.Det er iallefall det inntrykket jeg har fått hver gang jeg har blitt slått.Du føler deg plutselig ikke velkommen hos foreldrene dine i det øyeblikket hånden eller neven deres treffer deg.Foreldre som slår barna sine må lære seg å kontrollere sinnet sitt.Det er utigivelig.Selv om moren min bare hår slått meg to-fire ganger i løpet av hele mitt liv, glemmer jeg ikke!Så var det sagt:)

18år

25.05.2008 kl.23:11

Har selv blitt slått mange ganger, helt siden jeg var 5-6 år faktisk. Jeg ble slått med belter, sko, kleshengere..you name it! Bare jeg greide å velte et glass med vann, ble jeg fysisk straffet for det. I hele oppveksten min har jeg også fått stygge ord slengt i ansiktet..noe som har gjort at jeg har fått dårligere selvtillit. Mamma ble selv slått da hun var liten, derfor tror jeg hun gjør det samme mot meg. Det mamma ikke likte var å få sannheten servert..jeg fikk aldri lov til å motsi meg henne eller komme med mine egne meninger om en sak..alt det jeg sa var feil og udugelig. Hvis jeg ikke holdt munn..kunne hun si "hold kjeft eller så slår jeg ut tennene dine"!! Det verste var da hun slo meg med et lærbelte og krevde at jeg skulle si unnskyld for noe jeg ikke hadde gjort..som hun senere fant ut at det var hun som hadde gjort. Jeg er fortsatt glad i mamma, men jeg kommer aldri til å glemme det hun har påført meg..

Pappa 28

08.11.2008 kl.16:33

Hei! kjempegodt skrevet, rett fra hjertet!Jeg er 100% enig, jeg ble straffet fysisk selv, men har og vil aldri straffe datteren min. Hun er 3.5år gammel og hittil har jeg igrunnen ikke hatt annet en sunn motstand fra henne. Min oppfatning er at barn lærer mer av å bli forklart hvorfor de må avstå fra noe de gjør. Og få mulighet til å argumentere, for noen ganger er tilsynelatende uønsket adferd et resultat av gode intensjoner fra et barn som ikke vet bedre. Finner man ut av det, så kan man lære barnet hvordan man skal gjøre

det barnet prøver på skikkelig. Nylig fortalte hun meg at moren slår henne og kaller henne dum. Det er fryktelig å høre, for vi bor jo ikke sammen lenger og det er vondt å tenke på at datteren min ikke føler seg trygg hos moren sin. Hun sier hun blir lei seg og at det gjør vondt men "jeg er ikke redd for pappa passer på meg", jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å gråte da hun sa det. Og ikke ringe moren og skjelle henne ut. I steden sa jeg til datteren min at det var kjempebra at hun fortalte det til meg, og at hun må gjøre det om det skjer igjen. Jeg forklarte også at det er ulovlig å slå barn og at hun ikke er dum, men en fantastisk flott, vakker, smart og kjempeflink jente og ingen skal fortelle henne noe annet. takk for meg

Kari Jaquesson

09.11.2008 kl.13:32

Jeg synes også du skal la din eks få vite at det er ulovlig - men kanskje også fortelle henne at det går an å få hjelp til å løse frustrasjonen sin på en annen måte. Jeg vet det ikke er lett å snakke med eks'er - særlig når man har et veldig forskjellig syn på ting, men mener hun at det faktisk er greit å slå eller er hun flau i det minste?Du kan også gjøre barnevernet klar over situasjonen eller kalle inn til møte på familievernkontoret der du bor!Lykke til:-)

Pappa og mamma

11.02.2011 kl.17:05

Kjære Kari Jaquesson

Vår sønn på 2 1/2 år plukker stadig ut tastene på lapptoppen min. Gang på gang prøver vi på en vennlig måte å få han til å ikke gjøre det. Men han bare forsetter. Og i dag skjedde det igjen, og før vi viste ordet av det hadde han allerede plukket ut en 10-12 taster på PC'en. Da ble jeg ganske irritert og ville knapse han på hånden. Men siden dette er ulovelig i forhold til Norsk Lov gjorde jeg det ikke.

Hva gjør jeg Kari! Hvordan kan jeg lære opp min sønn på 2 1/2 år til å ikke gjøre dette?

Kari Jaquesson

12.02.2011 kl.08:25

Pappa og mamma:Takk og pris at du ikke gjorde det! Man skal aldri slå barn - ALDRI. Heller ikke "klapse". Jeg hater det ordet - det er en måte å prøve å få voldelig undertrykkelse til å høres snilt ut. Han er 2 1/2 år gammel! Det er NATURLIG å plukke på ting i hans alder!Han utfosker verden. Vær guiden hans. Et barn skal ikke være redd for foreldrene sine. Skriking og kjefting gjør bare vondt - man lærer ingenting av det! Han bli bare redd.

Ta heller lillegutt på fanget og vis frem maskinen din. Forklar at dette er mamma og pappas maskin og at du lager bokstaver ved å trykke på knappene osv. Så kan du forklare at det er viktig at maskinen til mamma og pappa ikke blir ødelagt for da kan dere ikke bruke den mer. Kanskje dere kan kjøpe en lekedata til han så kan han sitte ved siden av noen ganger og leke med den samtidig. Det er jo også fullt mulig å ta vekk tastaturet.

Det er ikke bare fordi loven forbyr det du ikke skal straffe barna med slag, risting, kjefting eller andre fysiske & psykiske avstraffelser - det er fordi ingen menneskser skal behandles slik.

Det er sønnen din - din aller største skatt. Han må lære hva som er riktig og galt, vi må sette grenser for barna våre. På en kjærlig, tålmodig og bestemt måte.

C. Bergin

25.12.2011 kl.03:06

Bra innlegg, Kari! Jeg er sjokkert over at du har fått såpass mange svar der det antydes at man synes fysisk avstraffelse er et gode. Trodde slik tankegang var helt utdatert, jeg.

Jeg synes det blir virkelig teit når man tilnærmer seg barneoppdragelse som om det var hundetrening. Knip i øret fordi man har gjort noe som ikke var riktig? Ok, så hvis barnet senere vil ha sjokolade og du svarer nei, så forstår du kanskje at barnet begynner å knipe deg i øret til du lystrer?

Dessuten blir det forferdelig vanskelig for et barn å skulle lære av slike straffer. Ofte gjør de ting av mangel på impulskontroll. Det ser sååå fristende ut å pille på noe eller forsyne seg med noe godt fra bordet! Joda, klart man kan forsøke å skremme barnet til å la tingene være. Eller man kan innse at dette blir for fristende for en liten - rydde det bort eller innse at barnet må få tilfredsstille utforskertrangen sin og plukke litt.

Skriv en ny kommentar

hits