Førstegenerasjons nordmann?

Jeg lurer på hva jeg skal kalle meg? Faren min kom fra Algerie via Frankrike, mammaen min er norsk. Hva er jeg da?
Kong Olavs's mor var engelsk, pappaen dansk. Skulle vi egentlig omtalt ham som første  generasjone nordmannkonge? 

Synes den begrepsdiskusjonen som er på gang er heeeelt tullete. Første generasjonsnordmann? Et unødvendig og segregerende uttrykk.  Hvorfor sitter det så langt inne å kalle nordmenn som ikke ser ut som Synnøve Solbakken for norske? Nordmenn/kvinner kommer i alle farger, fasonger og blandinger. Noen er født her, andre er født andre steder - hvem bryr seg?

jeg er så lei alt pratet om integrering av "fremmedkulturelle" For et ord. Helt tullete. Intergreing har ingenting med hvor man er født hen. Det er mange som er født her, av to foreldre som er født i Norge som ikke på NOEN måte er integrert i det det "brede" samfunnet.

NORSK ER NOK!
Man trenger IKKE  å omtale folk som norskpakistanere eller norsksomaliere. Vi sier jo ikke norskdansker eller norsksvensker.

Dette postkortet fant jeg i Paris. Det leser:



Kristusen din er jødisk. Bilen din er japansk, pizzaen din er italiensk og couscousen din algirsk. Demokratiet ditt er gresk. Kaffen din er brasiliansk, klokken din er sveitsisk, skjorten din er indisk, radioen din er koreansk, feriene dine er tyrkiske, tunisiske eller marokkanske. tallene dine er arabiske, skriften din er latinsk.

Og.... du anklager naboen din for å være utlending!

One love!


Stikkord:

21 kommentarer

<3Pauline Marie

22.07.2010 kl.22:40

Bra skrevet :)

Tripple D - MTV Next ;)

22.07.2010 kl.22:42

Hehe, du er vel en fin blanding da :)

b

22.07.2010 kl.22:46

uff, vanskelig. men når man har statsborgerskap bør man vel kunne kalle seg norsk og nordmann uten alle disse andre navna? om man da ikke vil ha dem da, for all del. da er det noe annet. som feks afro-amerikaner og norsk-pakistaner, to begrep jeg opplever blir brukt ganske mye. men slikt bør være noe man kaller seg selv, ikke noe man automatisk blir klassifisert som, føler jeg.

Iselin

22.07.2010 kl.22:47

Enig. Syns det er fælt at man fra grunnskolen og oppover lærer barna å sette folk i båser. Man sier man arbeider for å få bedre åpenhet mellom kulturer, men det virker som om man blir mer og mer opptatt av å sette skiller.

likte postkortet. :)

lillemymeg

23.07.2010 kl.22:06

Fantastisk skrevet!

Hilsen med-dritalei.

Åse Randi

24.07.2010 kl.11:42

Knabbet oversettelsen din til statusen min på Facebook, og nå har flere av mine venner knabbet den videre.

Budskapet rusler rundt. :o)

Marianne

24.07.2010 kl.13:57

Bra skrevet:):) Digger postkortet:):)

Andreas

26.07.2010 kl.18:31

Hmmm... Algerie? En nasjon med en trist nyere historie. Jeg støtter deres løsrivelse, for all del, de ble jo behandlet av franskmennene omtrent som sørafrikanerne ble behandlet av boerne. Men måten de løsrev seg på... Tragisk. Og den har på ingen måte min velsignelse. Derfor faren din flyktet? Forstår jeg godt i så fall.
Uansett! Hva skal man kalle seg? Det problemet har regjeringen en stor del av skylden i, mener jeg. Deres korttenkthet og jakt på skjønne ord som klinger godt i ørene har gjort at folk prater om andre- og tredjegenerasjons innvandrere. For de som kommer hit får lære seg at norsk kultur er ikke noe å være stolt av. Barn av barn som har bodd her hele sitt liv, får "morsmålsopplæring" på skolen. Hva er det da de lærer seg? At de er norske? Nei, at de er pakistanske/arabiske/whatever, men ikke en del av det norske samfunnet. Vil man som forelder lære barna sine sitt eget morsmål får man oppdra dem i det og prate det hjemme. Eller sende de på en skole der de prater morsmålet (den franske skolen feks, min lillebror gikk der noe år for lenge siden, da slo lærerne barna på fingrene med linjal, I kid you not...). Barna må lære seg at de er en del av det norske samfunnet. Barn burde også få lære seg hvor krisesenteret i kommunen er hen, slik at de kan flykte dit hvis de ikke føler seg trygge hjemme. For helt tilbake på 90-tallet kan jeg huske har innvandrerkvinner slitt med menn med en helt horribel kultur som slår og misshandler konene sine. Innvandrerkvinner har i mange mange år bedt samfunnet om hjelp, men ingen hjelp kommer. Man frykter for å skape rasisme ved å hjelpe innvandrerkvinner. Og på den måten lar politikere overgrep få skje heller enn å gjøre noe for å forhindre det. -DET er unorsk det!
For den norske kulturen, den kultur vi arver av våre foreldre og som vi som nasjon har tatt til oss, er at alle mennesker sees på som frie individer, alle mennesker sees på som likverdige, alle skal ha rett til jobb, alle skal ha rett til å bli hørt, alle skal ha rett til å være den de ønsker å være.
Når vi som samfunn ikke lærer bort denne kulturen til nye borgere både svikter vi dem og skyver de ut av samfunnet. For da føler de seg aldri som en del av det norske samfunnet, da føler de ikke en norsk identitet. Den identiteten må barn lære seg. Der av synes jeg i alle fall at "første generasjons nordmann" høres flott ut. For det betyr at vi som samfunn har et ansvar overfor dem alt der.
Jeg kunne nok skrevet langt mer for å utdype og forklare, men det er noenlunde kortfattet mine tanker angående saken.

Kari Jaquesson

27.07.2010 kl.22:36

Andreas:FYI jeg har fått på den franske skolen, min eldste sønn har gått der og min ygste sønn er elev der. Har aldri opplevd at noen har blitt slått på fingrene med linja eller annen form for vold!

Innlegget ditt er velment, men utsagn som "Innvandrerkvinner har i mange mange år bedt samfunnet om hjelp, men ingen hjelp kommer. Man frykter for å skape rasisme ved å hjelpe innvandrerkvinner. Og på den måten lar politikere overgrep få skje heller enn å gjøre noe for å forhindre det. -DET er unorsk det!"

Vel, kanskje ikke helt gjennomtenkt?

Hva er norsk egentlig?

Andreas

28.07.2010 kl.00:13

Flott! Du ser at jeg mener godt. Takk! =)
Angående ditt spørsmål om hva som er "norsk", for å ta den rent kalde og kjølige faktabiten:
norsk: (mno nornskr, av *norrøn) som gjelder, skriver seg fra, er karakteristisk for Norge og nordmenn
Uavhengig av hva som står i en ordbok så er det det samme jeg med en gang tenker når jeg tenker på en nasjons kultur, det er det som binder et folk sammen, som gjør at man føler tilhørighet. Uten denne følelsen av samhørighet, noe til felles med hverandre, så føler man heller ikke at man er en del av samfunnet.
Hvis vi heller ikke møter innvandrere med kunnskap om og inkludering i samfunnet så vil de heller ikke føle at de er norske men heller pakistanske, ukrainske, svenske, whatever, i et fremmed land.
Når personer føler det slik vil de også i enda mindre grad ta del i samfunnet og forsterke den følelsen av tilhørighet med det de kommer fra, med de som deler den kulturen de kommer fra. Og denne følelsen og mentaliteten fører de så videre på kommende generasjoner. "Du vet det gutten min, at du er ikke norsk og du vil aldri kunne bli norsk, du er en [putt opprinnelsesnasjon her] og vil alltid være det, derfor vil du aldri kunne få en god jobb i Norge eller bli sett positivt på av nordmenn". Det er en mentalitet som i aller høyeste grad lever blandt de som føler seg utenfor i samfunnet. Derfor synes jeg uttrykket "første generasjons nordmenn" er heller positivt, ikke negativt. Det betyr at barn av innvandrere i større grad kan se på seg selv som nordmenn heller enn som "andre/tredje/... generasjons innvandrere". I tillegg skaper ord mye mer enn bare en tom klang. Som vi kjenner fra 1984 - "krig er fred", etc. Det skaper en større ansvarsfølelse for en politiker å sette seg ned og tenke over, "hva kan vi gjøre for våre første generasjons nordmenn", heller enn "hva kan vi gjøre for de som er andre og tredje generasjons innvandrere".

Andreas

28.07.2010 kl.00:14

Og når det gjelder innvandrerkvinner som utsettes for vold... Det jeg har sett opp gjennom 90-tallet fra politikere som har fraskrevet seg ansvar for utsatte innvandrerkvinner har gjort meg til de grader vred. Jeg har sett dokumentar på NRK der det blir fortalt om hvordan enkelte innvandrerkvinner har det som bor her i Norge, et fremmed land hvor de ikke kan språket hvor mannen slår og misshandler henne hvis hun ikke føyer hans vilje, og noen ganger selv om hun gjør det. Jeg husker en kvinne som med kamera bak seg gikk frem til Thorbjørn Berntsen på et eller annet stevne som var ute, han sto med kaka på et pappfat og ble presentert for denne kvinnen som forklarte hvem hun var og at hun var der som innvandrerkvinne for å spørre han hvorfor innvandrerkvinner har så vanskelig for å få hjelp. Hvorpå mannen snudde ryggen til henne og nektet å prate med henne. Som så mange andre politkere har gjort før. Jeg har vært på kinofremvisninger der innvandrerkvinner i etterkant har stått og bedt om hjelp fra de i salen om tanker, meninger, løsninger, for hva skal innvandrerkvinner gjøre når de er utsatte? For dette er kvinner som som sagt er i et fremmed land med en fremmed kultur hvor de er livredde for politiet, for politiet de kjenner fra sitt hjemland er ikke som politiet vi har her...
Derfor K, brenner mitt hjerte for dem. For de er også en svak gruppe. En gruppe som bare høyresiden har diskutert. Og da er det ikke på noen velment måte... Men som en "vi-dem"-debatt.

Andreas

28.07.2010 kl.00:14

Det er snart 2014. Vil du virkelig mene at 200-års dagen for norsk selvstendighetserklæring ikke er stort mer enn et papir, ut over det så har nordmenn ikke noe å være stolte av, ingen kultur til felles, ingen ting ellers å gledes over? Da er vi sterkt uenige med hverandre. For jeg mener i aller høyeste grad at vi nordmenn har noe å være stolte av. Vi har gang på gang kjempet for å ikke bli underlagt andre. Vi har en kultur som bygger på å hjelpe de svake - om det så strider mot lover og fornuft så er det de som stiller svakt vi først og fremst ønsker å hjelpe. Samtidig har vi jo det med å se på oss selv som at vi har det så mye bedre enn alle andre. En standardfrase du garantert har fått høre mange ganger før er, "ja, du har det godt her i Norge, ikke sant". ;-)
Selv om den amerikanske materialismen har fått en viss påvirkning i samfunnet vårt og bitt seg noe inn i kulturen våres - dessverre - så har vi da fortsatt et snev av norsk kultur igjen.
Hvis du tenker på særnorsk, noe kun nordmenn har som kulturtrekk som ingen andre i verden har, så er det nok heller vanskelig å finne. Nordmenn er mennesker som alle andre. Og mye av det vi har som kultur per i dag har vi importert og lært oss av andre. Som som nevnt, grunnloven våres. Som til dels bygger på den franske, til dels på den amerikanske. Dermed ikke sagt at det ikke er en kultur som binder oss som folk sammen.
PS. Jeg synes det er beundringsverdt at du tar deg tid, K, til å ikke bare skrive ned tanker og meninger på bloggen din som ikke bare rører seg om interessen din - trening og kropp, men også rent personlige tanker, i tillegg til at du tar deg tid til å svare på spørsmål fra andre. Meget bra! =)

Andreas

28.07.2010 kl.00:35

Beklager heller rotete innlegg, K. Men jeg er trett og sliten, da snorer tankene seg litt rundt...

Kari Jaquesson

28.07.2010 kl.23:01

Andreas:Helt OK, Andreas! Det viktigste å huske når det gjelder kultur er regel nummer 1: Kultur er ikke statisk.

Det er veldig morsomt å lese skilt rundt omkring der det f eks står: Norsk pizza eller når folk snakker om typiske norske retter som lasagne (hi-hi) eller taco (hi-hi-hi).

Det finnes 1000 måter å være norsk på. Generaliseringer er veldig dumt, da kunne man jo falle for fristelsen og si at nordmenn er drankere (det er jo mange osm drikker mye og er ofte fulle), men det stemmer jo ikke - noen drikker jo ikke i det hele tatt, eller drikker litt dann og vann. osv osv..

Jeg synes ikke man kan være stolt over å være norsk - det er jo en ren tilfeldighet at man er norsk eller er født i Norge, det er jo ikke en bragd. Men man kan jo føle seg stolt om man bidrar til samfunnets ve og vel, eller har vært med på å opprettholde demokratiske institusjoner som gjør at Norge er et trygt land å bo i for de fleste.

I alle land finnes det propaganda. I Norge også. Vi liker f eks å fremstille oss som en fredsnasjon. Det er vi ikke. Vi eksporterer masse våpen og deltar i to invasjonskriger der mange sivile blir drept.

Jeg er glad for å være født i Norge. Her er det mange muligheter for veldig mange, men også her er det nepotisme, kamaraderi, svindel, løgn og urettferdighet. Derfor skal vi ikke sove, men prøve å gjøre noe aktivt alle sammen for å verne om det beste ved Norge - og for å gjøre det bedre. Det gjør man ikke ved å f eks merke endel av statsborgerne si en separat klasse fordi foreldrene deres ikke var født her elle rved å diskutere i det vide og det brede om jenter og kvinner skal ha lov å gå med skaut på hodet.

:-) K

Kari Jaquesson

28.07.2010 kl.23:02

Andreas:Jeg er enig med deg at "innvandrerkvinner" må taes med, men de fleste er sikkert skikkelig lei av å stadig bli fremstilt som offer. Det er en like mangfoldig gjeng som alle andre grupper i samfunnet.

b

29.07.2010 kl.04:05

Jeg hengte meg plutselig opp i noe. "

Jeg synes ikke man kan være stolt over å være norsk". Jeg henger meg opp i den, nesten helt utenfor sammenhengen du skriver den i her. Fordi jeg faktisk savner å kunne være stolt av å være norsk. Jeg har hatt timer der jeg har tenkt på dette. Mange er så ufattelig stolte av hvor de kommer fra, nasjonalitet, tilhørighet. Selv føler jeg meg nesten litt utvisket. Dette med "mitt folks historie" og "mitt folks kamp" etc virker fjernt, og rart. Jeg kan kun knytte det til slekt kanskje, men ikke det å være norsk. Sånn sett tror jeg faktisk nordmenn fort kan føle seg litt rotløse også. Er vi vikinger? Er vi hardingfele, brunost og bunader? Hvor ligger identiteten vår? Kanskje jeg leser for mye rart, eller ser for mye rart på tv, fordi det er alltid noen der som finner seg selv i fortiden, i "sitt folks" historie.

Mitt folks historie er det min bror som er ekspert på. Jeg er "hovedbase norsk", med innslag fra hele europa (spesielt tyskland, hellas, belgia og skottland). Det tror jeg det er mange nordmenn som er.

Kari Jaquesson

29.07.2010 kl.08:20

Åse Randi: Kult - synes det er helt topp om det blir spredd mest mulig! :-)

Anita

29.07.2010 kl.19:41

Me har masse å ikkje ver stolte øve, men me har og masse å ver stolte øve. Alle di penge innsamlingane me har for å hjelpa di så trenge d osv. D e nåke å ver stolte øve. Åsså gi penger t frelsesarmeen når di står å samla inn t jul og andre tider. D e den beste gaven eg gir t jul vertfall. Å eg e kje minst gla for at me ikkje har dødsdommen.. Takk og lov.

Kari Jaquesson

30.07.2010 kl.08:27

Anita:Enig i at det bra at vi ikke har dødsdom. Å gi bidrag til gode organisasjoner er flott, men har jo ikke noe med å være norsk å gjøre.... Norge ga for første gang 1% av BNP til bistand i 2009. Les mer her: http://www.ung.no/int%20bi/74_Hvor_mye_gir_vi_i_bistand.html

og det er bra. Dét kan alle som stemte rødgrønst være litt stolte av. De som stemte blått stemte jo MOT dette (unntatt krf tror jeg - de er veldig pro-bistand)

Anita

30.07.2010 kl.14:54

Ja takk og lov for at me fekk rødgrønn regjering igjen. Hadde vært skummelt å slept til blått. Tenk på alt de vil. Kaste ut innvandrere osv. Skammeligt e d.

siva

15.08.2010 kl.22:31

Godt skrevet. Helt tullete å holde på med alle disse definisjoner av mennesker.

Skriv en ny kommentar

hits