Kari Jaquesson

Jeg har jobbet med trening og livsstil siden 1983. Interessen for kosthold startet veldig tidlig. Jeg fikk helsekostkick da jeg var 16 år og spirte korn og leste masse om alle typer økologisk landbruk, vitaminer osv. Etter hvert fant jeg mitt eget kosthold som er basert på at nytelse og funksjon er like viktig. Med andre ord: jeg har lyst til å gi kroppen (herunder hjernen) det den trenger av næringsstoffer og energi, men jeg vil også at maten skal smake godt.

De siste årene har jeg studert grunnleggende medisin og holder på med ernæring på Atlantis Medisinske Høgskole. Det er gøy å kunne de biokjemiske forklaringene på hva maten betyr for funksjonen til kroppen. Visste du for eksempel at noen av fettsyrene i fet fisk stikker rett opp i cellemembranen til hjernecellene dine og gjør at hjernecellene kommuniserer bedre med hverandre bl a fordi cellemembranen blir mer ”elastisk”. Kult, ikke sant?

 Jeg elsker alt som har med mat å gjøre: kjøpe mat – jeg går ALLE hyllene når jeg er i store, gode supermarkeder, putte maten inn i kjøkken- og kjøleskap og ikke minst tilberede, dufte, tygge, smake og svelge maten. Mmmmmmm… nam, nam.

Jeg hadde ikke hatt noe problem med å være storeter! Men, det er jo ikke slik at om litt er bra, er det mye bedre med trippel dose. En av hemmelighetene i å kunne være en nyter er å stoppe mens leken er god. En nytelse er avhengig av at man dveler ved den og er i øyeblikket – og at man ikke overstimulerer slik at nytelse går over i smerte – som for eksempel mange erfarer hver eneste dag etter å ha overspist til middag – enda en gang.

Mat er godt, mat er viktig – men mat har kanskje blitt for viktig?

Vi bombarderes av oppskrifter, råd, bilder, tvprogram , artikler og diskusjoner. Det er ikke måte på hvor mange samlinger rundt god mat og drikke som skal gjennomføres i løpet av et år!

Nå står lutefisksesongen for åpning og om det blir som i fjor vil det gå sport i å ete mest mulig. Det virker i alle fall slik. I fjor var det restauranter som annonserte med at man fikk 3 serveringer lutefisk! Hvem trenger 3 runder med middag? Hvem nyter egentlig det? Det er ikke nytelse – det er støffing! Utrolig mye feiring går ut på å stappe i seg mest mulig mat, alkohol, og søtsaker, ja så mye at man blir uvel - til og med syk av det. Hvorfor det – er det doping i det å bli mest mulig støffa? Har det å støffe seg med mat & drikke blitt symbolet på at man slapper av, noe man klamrer seg til for å tro at har fri, at man er fri, at man er elsket?

Mat får så mye oppmerksomhet, ja tilbes nesten og likevel kaster vi mer mat en noensinne. Har vi mistet ærbødigheten for mat? Mangler vi respekt og ydmykhet for det jorda gir oss?

Å bli mett hver dag er tross alt et privilegium mange mennesker ikke har.

Fett på kroppen er mat man ikke har brukt opp ennå.
Stikkord: Balanse - akkurat som på bankkontoen. Mange trenger mindre mat enn de tror.