Vi skal ikke operere unge fete.

Om du ikke gidder å lese hele: Fordi vi vet for lite om langsiktig risiko for betydelige komplikasjoner, men nok allerede til at dette ikke skal utføres på svært unge personer.

Jeg så Puls på nett (den som gikk i går) og ble mektig provosert, ikke minst av legen som var med i programmet. Gastric Bypass (slankeoperasjon) ble fremstilt som rene paradiset. Det flotte teamet ble fremhevet og det virket ikke som hun hadde noe særlig personlig erfaring med små barn (?).
 
Måten hun snakket om hva foreldrene skal si til fete barn er helt feil! Det er hele familien som skal legge om vaner, UTEN å gjøre et stort nummer av det, uten å stigmatisere den ene eller de ungene som er tjukke.

 Jeg har til gode å oppleve et veldig overvektig barn som har to normalt aktive, relativt slanke foreldre. Det er foreldrene som har lært barna den fete livsstilen. Hele familiekulturen må til livs. Jeg skulle ønsker familier kunne fått bistand i hjemmet lenge før det går så langt som det gjør for stadig flere.

 En ung pikes historie ble fortalt i en reportasje. Moren hennes er også i kategori fedme. Jeg hørte ikke ET kritisk spørsmål fra journalistene når moren sitter og sier at "Det er ingenting annet vi kunne gjøre", at det ikke fantes andre løsninger! Det er mulig at hun oppfatter det slik, men jeg må bare si: JO, DET GJORDE DET! Det finnes mange andre løsninger enn å skjære vekk deler av fordøyelsesorganene til en ung frisk person.

 Jenta hadde drømt om å ri, men var redd hesten skulle bli skadet.
Om ungen din er tjukk og drømmer om å bli lett nok til å tørre å ri, hva gjør du da? Legger dine egne sofabehov til side og tar med deg ungen i stallen HVER DAG så hun kan stelle og kose med hester, mate dem, spa møkk, lempe høy,VÆRE AKTIV.

 Du tar ikke med deg ungen din hjem og lar henne stenge seg inne. Du TVINGER henne UT!

 Aaaargh- det var en så total ansvarsfraskrivelse som gikk igjen i hele reportasjen!

 Ja, det er vanskelig å få et tilpasset opplegg, men det er ikke umulig!

Når en mor som hun i reportasjen ikke klarer å gi barnet sitt den omsorgen det er å sørge for riktig kost og aktivitet burde helsetjenesten gripe inn. Slik er det dessverre ikke, og skammen ved det å be om hjelp er stor.
Noen foreldre ser ikke hvor store barna er. Eller kanskje noen mødre innerst inne synes det er koselig å ha en "drinking buddy", en som hun kan sitte med i soafen og mumse sammen med. Ja, harde ord, I know, men sånn er faktisk situasjonen i mange hjem.

Jeg synes i alle fall det var dårlig journalistisk arbeid å ikke våge å stille tøffere spørsmål både til jenta og til moren. Har ikke omsorgsvikt vært tatt opp noen gang? Ingen alarmer fra skole eller helsestasjon, ingen bjeller som har ringt om å endre livsstil og be om hjelp?
 SELV om alt dette hadde skjedd, er det ikke sikkert de hadde klart det på egen hånd, jeg vet det, poenget er bare at hele reportasjen ble sånn "Å, stakkar forsvarløse, hjelpeløse jente, du har jo blitt reddet! Det er jo ikke noen annen løsning i hele verden" JO, DET ER DET, men det krever noe mer av deg.  Men det gir deg også mer - det er noe du eier selv, det er noe du skaper og er MED på. Når fettet forsvinner etter en operasjon forsvinner også beskyttelsen mot omverdenen i et tempo du ikke har noe kontroll over.

 

INGEN av de mange fysiologiske plagene ble belyst skikkelig i studiodelen av programmet, ei heller av legen. Det ble sagt minimalt om hvor mange som går opp igjen i vekt, ingenting om at for å bli betegnet som en suksess holder det at man har mistet 50 % av overvekten, altså selv om man f eks fremdeles er 40-50 kilo overvektig. Ingenting om at man er for alltid pasient, at man må ta piller hver dag og B12 sprøyter hver tredje måned. Hvor "flink" er du til regelmessighet i alderen 13-25? Ikke så veldig, og i alle fall ikke om du har levd i et hjem uten faste rutiner på noe særlig hva gjelder helseforebygging. Ved å droppe ut av programmet med tilskudd risikerer man alvorlig helseproblemer, men ved å bruke B12 sprøyter helt liv risikerer man andre typer risiki som ødelagte nyrer og lever.

INGEN vet noe om de langsiktige konsekvensene av slike operasjoner, hva det gjør i forhold til risiko for kreft, beinskjørhet eller andre sykdommer. Les denne viktige kronikken: http://www.adressa.no/meninger/article1725408.ece

 En ting er å operere en middelaldrende person med en eller flere følgesykdommer, som har store sjanser for å dø uansett, noe annet er en tenåring som ikke engang har en ferdig utviklet hjerne (25 års alderen, da er den ferdig), noe helt annet er det å operere en ung person som skal leve i mange tiår med de komplikasjonene vi allerede kjenner og som ikke har noen viten om hva de langsiktige bivirkningene blir.

 Disse ungdommene trenger først og fremst behandling for depresjon og eventuell angst, de må lære seg å bruke kroppen hver dag, de må om nødvendig flyttes fra foreldrene sine til et sted som kan lære dem å takle følelsene sine på en annen måte, å leve i en kultur som er annerledes enn den foreldrenes deres har klart å tilby.
Man kan være glad i ungene sine, men likevel ha problemer med å mestre denne delen av oppdragelsen.Man trenger overhodet ikke være supertynn for å være glad og lykkelig, men man kan bli tjukk av å være ulykkelig. Jobb med hjertet først!

Dessverre stiger risikoen for selvmord hos slankeopererte 2-3 år etter inngrepet. Alkoholproblemer og annet misbruk erstatter ikke sjelden matmisbruket. (Mange interessante innlegg på denne bloggen: http://www.itsnotaddictiontransfer.wordpress.com)

 Har du lagt merke til at de fleste som stiller opp glade og fornøyde etter slankeoperasjon som regel har gjort nylig (1-2 år). Vel etter alt å dømme kommer kræsjlandingen etter 3-5 år.

 Mange tror de skal bli ordentlig slanke. Det blir de ikke. Man går en god del ned i vekt, og så kryper veldig mange sakte, men sikkert opp igjen.
 Alt det fantastiske man tror skal skje, det skjer ikke. Det er nemlig ikke sånn at bare man går ned i vekt så ordner alt seg, da flokker folk seg rundt en, man blir populær.

 Den unge jenta i reportasjen på Puls sa: "Jeg er jo den samme jenta."
 Ja, nemlig "hjertets sug" er der fremdeles. Hva har hun lært og av hvem for å hanskes med vanskelige følelser og"nerver"? Ingenting som kirurgen kan bidra med i alle fall.
 Hva skal hun fylle hullet i hjertet med nå?

 Jeg håper det går bra med henne, jeg håper hun setter  gang med nye vaner, men da må hun ut av den tralten hun har levd i til nå. Når "ryllupsreisen" er over håper jeg hun får god og solid psykologisk hjelp. Det må hun stå på for selv, for det finnes ingen prosedyre på det.

 Jeg holder på med en serie det jeg følger ti fete personer på vei mot en ny start. En av deltagerne sa det så fint at jeg fikk tårer i øyene:

 "Nå konsentrerer jeg meg om å leve først, ikke om å først gå ned for så å kunne leve!"

 HURRA, da er vi på rett vei!

 Den eneste måten å kunne håpe på å redusere flere fete barn på er å innføre halvannen times fysisk aktivitet i skolen hver dag og servere tre robuste måltider utformet av ernæringsfysiologer og kokker i felleskap.

 Dette vil komme ALLE barn til gode, ikke bare de som er tjukke, eller undervektige, men også de som spiser for ensidig (norske barn spiser nesten ikke grønnsaker), de som sliter med hyperaktivitet (ADHD light) og alle andre.

 På kort tid vil det vesentlig redusere en rekke typiske symptomer som tungsinn, stress, mobbing (jepp, you heard me) muskel og skjellettplager, anspenthet, svimmelhet, osv osv.

 Den investeringen det vil være å bygge en haug med kjøkken og spisesaler, å investere i mer på gymsiden, vil betale seg på meget kort tid, både økonomisk og i livskvalitet. (man skal kunne velge mellom flere aktiviteter, liker man ingenting er det turgruppa).

 Dette skal være en dugnad. Alle unger i Norge er hele Norges fremtid. Dine unger er mine unger og mine unger er dine unger, osv.

 Vi trenger en nasjonal visjon for dette. Det er ikke nok med en statsråd her og en minister der, alle departementene må med og sjefen må vise forståelse for at dette er viktig.

Det er ikke så vanskelig å få til ting når man VIL.
 
 Sånn, nå har jeg skrivekrampe og nå skal jeg gå og tvinge Yngste Prince Charming og kompisen hans med på tur. Kan hende jeg må bedrive korrupsjon og friste dem med kino om de blir med. Men, hey, målet helliger middelet.

Om du vil følge meg på FB: http://www.facebook.com/pages/Kari-Jaquesson/133312733391314

 

Stikkord:

343 kommentarer

Anniken Bævre

21.02.2012 kl.17:09

Bra skrevet<3

Stikke innom bloggen min? Har topp 10 liste på blogger<3 www.Annikenbavre.blogg.no

Torbjørn Bergen

21.02.2012 kl.17:18

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv! Du skriver helt fantastisk, og snakker om viktige tema folk burde tenkt over for lenge siden. BRA!

Du fikk virkelig min respekt med sitatet "man har ikke fedme, man ER feit!", og selv om du fikk halvparten av norges fleskeberg i mot deg, fikk det opp øynene til mange. Imponert!!

Selv er jeg 16, og bor alene. Det betyr at jeg også selv står for matlagingen. Med deg som inspirasjon kommer det grønnsaker på bordet, og kosten blir mer variert enn før:-)

Likevel har jeg gått opp 20 kilo på et halvt år, og nå er det på tide å gjøre noe med det. Du er en stor inspirasjon for meg, og jeg er mektig imponert over både deg og arbeidet ditt!! :-)

KEEP UP THE GOOD WORK!

-Torbjørn

Kathrine Hansen

21.02.2012 kl.17:26

HELT ENIG!!!! STÅ PÅ, FÅ BUDSKAPET FREM! :)
man burde heller lære opp foreldrene. det er deres skyld ofte at barna har vaner som gjør dem overvektige. trening hjelper alle!! :D

Janne Synnøve!

21.02.2012 kl.17:43

FANTASTISK!!:)

Ida

21.02.2012 kl.17:48

kjempe bra skrevet :)

Helt enig med deg! Men jeg lurer på en ting, går det an å komme i overgangsalderen når man er 20? hehe jeg tror jeg er kommet dit allerede. og jeg er bare 20 år.

Maud Nordstrand

21.02.2012 kl.17:55

Tusen tack!! Kunde inte ha sagt det bättre själv! Så gott att läsa en sund människas reaktion på det vi såg igår! Jag tackar och bugar, håller tummarna att du når fram med ditt viktiga inlägg. Lycka till!

Helèn Tyrhaug

21.02.2012 kl.17:56

Heier på deg,eg Kari!! Kanon godt skrevet!!!!!!

Kari Jaquesson

21.02.2012 kl.17:56

Ida:Hva får deg til å tro at du har kommet i overgangsalderen?

-treningsnanne

21.02.2012 kl.17:58

Veldig enig i det du skriver! <3

21.02.2012 kl.18:26

Har du noen gang prøvd med litt vennlighet, glede og hygge i livet ditt,,,,tror det kunne være noe for deg, livet dreier seg ikke kun om mat og trim, det finnes så mye mer som gir livsglede, og å stendig rakke ned på tykke da man ikke er i deres sko, blir helt patetisk, du vet ikke hvordan de menneskene har det....hurra for deg som er tynn, men alle har det ikke sånn. Og jeg liker ikke sånne som bare trimmer og lukter svette men går ikke ut og sier det støtt og stadig slik du rakker ned på overvektige. Synes du bør tenke litt mer på hva du sier om folk.

Else Randi Kolby

21.02.2012 kl.18:35

Hei Kari

Leser din blogg og synes det er kjempefint at du engasjerer deg. Da vi sa oss villig til å stille opp i reportasjen, var vi klar over at vi satte oss i en posisjon for kritikk. Da spesielt jeg som mor. Jeg tar ansvaret jeg. Men livet er ikke alltid så enkelt for alle. Vi opplever alle oppturer og nedturer i livet. Hvilken rett har du Kari til å dømme meg? Tror du ikke at jeg i vår livvsituasjon har prøvd forskjellig? Mulig jeg ikke strakk helt til, men har ikke hatt noe mål om, som du så hatefullt skriver, ha en drinking buddy som jeg kan mumse med i sofaen. Hadde jeg ikke vært bekymret for økningen av feite folk, hadde jeg aldri utsatt meg selv for å stille opp på tv. Men håpet er at det blir hjelp å få for alle i forbyggingen av fedme. Du er hjertelig velkommen hjem til oss Kari, og bli kjent med vår lille familie.. så kan du etter å ha vært her få lov til dømme.. om du fortsatt føler det riktig.

Hilsen langtfra perfekte meg, men har prøvd.

Else Randi Kolby, feit mor

Eks feit

21.02.2012 kl.18:46

Ja ja ja. Klart du ikke liker folk som bare trimmer. Elsker sikkert livet å sitte å bli fetere å fetere for så å annklage det offentlige for at det er noens feil. Stikk fingern i jorda å kall en spade for en spade. Hundre prosent sikker på at Kari sin jobb har gjort mange mere beviste på daglig aktivitet og kosthold. Helt sikker på at hun har "reddet" flere enn fornærmet noen fete. Synd men sant at mange trenger ett kraftig spark bak.

Å ikke sørge for at sine egne barn beveger seg nok og spiser sunt , det er barnemisshandling. Og når det sitter ei feit mor som påstår at dem har gjort alt... Så har jeg store problemer med å skjønne at alt er prøvd. Når resultat av en GBP operasjon har gjort ett menneske tynn / slank. Så hadde og også mere bevegelse og mindre i kaloriinntak gjort samme jobben.

Selv er jeg GBP opperert, og inndrømmer glatt at jeg var lat og elsket å dytte i gapet. Ingen sykdom gjorde meg feit. Det var det mat, godteri , kaker og lite aktivitet som gjorde. Over år.

Hurra for deg Kari. Si hva du mener og men det du sier !

21.02.2012 kl.19:15

jeg er også operert og raser ned i vekt takket være sunn og riktig kost, men jeg mener likevel at ingen kan komme og si at det å trimme 100% av livstiden er det som er riktig,,,,Se på Grethe Waitz finnes vel ingen som har trent så mye som henne, hun ble ikke spesielt gammel hun heller, så sykdommer osv det kan vi alle få. Og det er ikke barnemisshandling om barn bli fete, jeg så aldri min mor tvinge meg til å spise, det gjorde jeg helt selv. Min mamma var verdens beste mamma, og jeg er kjempeglad for at hun var den hun var, selv om jeg gikk opp i vekt. Er som en over her sier, Kari du burde komme hjem til oss og se hvordan vi har det ,,,SÅ kan du ha en mening om det, ikke døm utifra det du tror er rett.

Kristin Bilden

21.02.2012 kl.19:15

Visst, du har så rett... Det er jo bare å slutte å spise usunt.

Og til alle alkoholikere, pillemissbrukere, sprøytenarkomane og andre med "uvaner" der ute:

-Det er bare å slutte!

Så, nå har vi løst det problemet...

heidi

21.02.2012 kl.19:19

Hurra for badevekta!

En evig debatt og nå et begynnende stort samfunnsproblem som sentrale politikere må ta tak i sies det. Jaha, nå skal altså våre skattekroner gå til å dekke fedmeoperasjoner på barn, hører jeg riktig, på BARN, jeg er vettskremt og rystet.

Hvor gal kan egentlig verden bli og hvem skal ta ansvar? Ja hvem skal ta ansvar når vi setter barn til verden og skal lede de fram mot voksenlivet. Hva begir vi oss ut på med å bli foreldre, skaffer oss "kosebamser" som vi kan gjøre med hva vi vil, og når det går ille er det samfunnets feil, og sist men ikke minst, barnet som sliter med fedmen.

Nå må vi våkne og ikke sulle oss inn i vår egen lille stakkarslige boble av selvmedlidenhet og dårlige unnskyldninger.

Jeg har sjøl nekta ungen min i oppveksten å stappe i seg uhemmet, ja det var mitt ansvar, og jeg ga henne alternativ, som f.eks. gulerot eller eple. Vi var ikke alltid like enig, men ansvaret var mitt, INGEN andre sitt. Mulig jeg er sneversynt og lite opplyst, men her er jeg enig med en frittalende Kari! Våkn opp folkens, det er framtida vi forvalter!

Bruk badevekta og la varsellampa blinke når nåla vipper faretruende!

Heidi

B

21.02.2012 kl.19:22

Mat er desverre også en avhengighet, en smittsom sådan - særlig innenfor familien. Jeg er vokst opp med usunn og vond mat, og spiste lite hjemme. Derfor var jeg underernært i lang tid. Da jeg ble sammen med han som nå er min ektemake, og skjønte at jeg en gang ønsket meg barn med ham, begynte en lang og vanskelig prosess; å lære seg å være sunn. Det er ikke alltid lett. Det er så mye som frister, og i dagens samfunn føles munnhulen tom straks man ikke har noe i den. Man spiser av så mange andre grunner enn ernæring, deriblant trøstespising, stresspising, kosespising. Jeg måtte faktisk til en øde øy (Smøla!) for å skjønne hvor landet lå. Der fant jeg, i løpet av tre dager, en enorm ro. Sultbehovet var plutselig ikke der lenger. Så nå har jeg tatt med meg Smøla til Oslo, for å ikke spise meg bort i dette jaget av en storby.

Jeg tror foreldre spiser seg bort, sammen med barn, i en kombinasjon av kosespising, stresspising, ja alt. Legen på Puls var vondt å høre på når hun sa hvordan man skal fortelle en forelder/et barn at barnet er overvektig. Man må alltid vise hensyn, samme hvor direkte man ønsker å være. Å slankeoperere unge mennesker er heldigvis "bare" et prøve-prosjekt, og enn så lenge håper jeg det forblir så. Jeg vil heller sende familier til øde øyer, hvor det tar timer å komme seg til butikken, eventuelt en lang gåtur. Så kan stresset få roet seg, og kosen bestå i noe annet enn mat.

Kari Jaquesson

21.02.2012 kl.19:23

Lovelyliller.com: Ja, jeg er enig i at mange foreldre trenger hjelp (eller opplæring som du velger å kalle det, men i dag er det dessverre slik at supre opplegg som funker mister store deler av budsjettene sine.

Dette er todelt:

1:

Foreldre MÅ ta ansvar, det betyr å sett eegne behov/prefranser osv noe itl side til det beste for barnet.

2:

De foreldre som av ulike årsaker ikek klarer dett påegenhånd må få hjelp FØR det går så langt som det gjør med enkelte.

21.02.2012 kl.19:23

Jeg er våken og klarer å finne ut selv hva som er rett for meg uten sånne besserwissere som Kari som skal fortelle andre at kun det hun gjør er riktig.

Kari Jaquesson

21.02.2012 kl.19:23

Lovelyliller.com: Ja, jeg er enig i at mange foreldre trenger hjelp (eller opplæring som du velger å kalle det, men i dag er det dessverre slik at supre opplegg som funker mister store deler av budsjettene sine.

Dette er todelt:

1:

Foreldre MÅ ta ansvar, det betyr å sett eegne behov/prefranser osv noe itl side til det beste for barnet.

2:

De foreldre som av ulike årsaker ikke klarer dette på egenhånd må få hjelp FØR det går så langt som det gjør med enkelte.

Marita

21.02.2012 kl.19:25

Jeg kjenner at jeg blir utrolig trist og føler meg utrolig dårlig når jeg leser innlegget ditt Kari. Jeg har alltid vært aktiv med håndball, motocross o.l.

Hjemme har jeg alltid fått sunn og variert kost og godt kun på lørdager, men alikevel har jeg også alltid vært tjukk. Alle har ikke samme forbrenning og treningsglede som deg. Du må da klare å se dette fra andre perspektiv.

Jeg har alt for høy vekt for min høyde, og alt for mye fett på magen, men jeg vil også gi opp trening og sunn mat fordi jeg ikke oppnår målene mine.

Livet er mer enn å spise salat og bo på elexia..

En sjokolade for meg er også mer fett på kroppen. Jeg har erfart at min eneste sjanse til å oppnå det resultatet jeg ønsker er å slutte og spise. Anorexia har vært en del av meg, og jeg kjenner at selvtilliten min krymper utrolig mye når jeg leser dette innlegget.

"Dessverre stiger risikoen for selvmord hos slankeopererte 2-3 år etter inngrepet. Alkoholproblemer og annet misbruk erstatter ikke sjelden matmisbruket." - Kjenner på at den oddsen er bedre enn å sulte seg i hjel. Faen så sint jeg ble!

Kari Jaquesson

21.02.2012 kl.19:27

Anonym:

Jeg er helt enig i at livet ikke bare handler om mat og trim, men jeg skal love deg at om BMI'en er på 45, da handler livet veldig mye om mat.Det skal MYE inn i munenn for IKKE å gå ned i vekt når du veier veldig mye.

Jeg er alltid vennlig, ikke bland sammen det å være tydelig med uvennlighet. Jeg rakker ikke ned på noen, men later helle rikke som om alt er OK når man snart skal til å operer bort deler av tramene på friske unge mennesker.

Jeg vet ganske mye om hva som skjer i familier med fet livsstil.

Det er det samme for meg om folk er tykke eller tynne, poenget her er at man påføerer barn så store problemer at man vuredere å utsette dem for operasjoner som for alltids vil gjøre dem til pasienter og som ikke berører det egentlige problemet; IKKE kroppen, men livsstilen og mentaliteten.

hanne

21.02.2012 kl.19:32

jaja, skjønner at det er mye trim i å gå rundt med badevekt og veie folk først, for å finne ut om du liker dem, hva de er verdt og om de fortjener respekt. Og slikt blir man vel tynn av. Det har gått meg hus forbi det ser du, at en må veie et menneske for å bli kjent med det, og at vekta er hele historien og alt som er viktig. Etterlyser en vektskala jeg da, som ut fra kilo og høyde angir eksakt hvor god eller dårlig forelder en er, og ellers oppsummerer ens verdi i et presist, lite tall.

21.02.2012 kl.20:10

Utrolig godt skrevet! Noen harde ord ja, men på sin plass. Barn som spiser for mye har det ikke bra, det må jo jobbes med hjerte og hodet først!

Heidi Myrvang

21.02.2012 kl.20:18

Synes rett og slett du burde skamme deg jeg Kari, som henger ut folk sånn. Du vet da ingen ting om bakgrunnen til denne familen!? Hvis det hadde vært så lett som du sier hadde vi ikke da vært kvitt problemet med overvekt?? Operasjon er alltid en risiko så jeg ser den men dette var utrolig provoserende! Kanskje ikke alt er like lett for andre selv om det virker lett i dine øyne?! Det positive inntrykket jeg hadde av deg er nå borte!!

Ha en kalorifattig dag!

21.02.2012 kl.20:27

savner en kommentar av deg Kari til moren du kritiserer på en høyst uhøflig måte som skrev et innlegg her!

Datteren kjenner jeg ikke, men moren er ei dame med bein i nesa, kledelig kroppsform og et herlig humør! jeg hadde forventet litt annet enn et realt fjortis innlegg om at du trur hele verden kan reddes bare de trener godt nok på riktig måte av en såpass profilert kjendis som deg.

Jeg er enig at mange ungdommer er blitt amerika-feite, men å kritisere en dame du ikke KJENNER blir for tåpelig av deg. jeg håper du tar utfordringen å tar deg en tur til Else Randi, da skal du nemlig få deg en overraskelse! Da kommer du til å møte et jordnært fantastisk menneske som lyser opp med humøret sitt. Hva har du å stille opp med der, Kari? muskler? som en over her sier, Grethe Waitz er et godt eksempel på at trening ikke garanterer deg et langt friskt liv! Jeg var overvektig i min ungdom, og hvis jeg ikke hadde vokst det bort i dag, ville jeg vært sjeleglad om jeg kunne fått denne muligheten. ellers kunne livet endt før 16 års alderen for min del. Er det ikke da bedre å kunne ta en operasjon, enn å ta livet sitt?

Du burde holde deg for god til å kritisere enkeltmennesker som står frem med et problem mange sliter med. vet du hvorfor fortsatt mange sitter i skjul ang dette? takket være bedrevitende som deg. du skal ikke kjefte på folk som ønsker en forandring før det er for seint!! du burde heller tilby dem din "fantastiske" hjelp å støtte dem i at de våger gjøre en forandring mange, bla du, kritiserer! jeg er sikker på at denne jenta ble mer lykkelig! gå å redd verden til de som ønsker det, å la de som går andre veier, gjøre det!

hilsen en som digger den positive energien til moren hver gang hun handler hos oss!

21.02.2012 kl.20:30

ha ha Hanne det beste jeg har lest noen gang, vekta avgjør om man er en bra person eller ikke, og Kari mulig du mener selv du er vennlig, men måten du sier ting på høres ikke vennlig ut, det går ann å si at overvekt er farlig og bla bla bla,,men man må sette seg inn i menneskets liv før man vet, som en her oppe skrev, at når man trener regelmessig hele tiden men likevel er overvektig, så er det ikke noe ok om folk skriver at du er lat for du er feit,,,og så vet du at du trener daglig.

21.02.2012 kl.20:44

Det er en historie bak hver person, Det er en årsak til at de er som de er. Dette bør vi tenke på før vi dømmer noen. Og Kari har du psykologiutdannelse og kan sette deg inn i det psykiske ved det å være overvektig???????? Det kan ligge mye bak som gjør at folk legger på seg.

21.02.2012 kl.20:54

Huff..Det er utrolig ille at en profilert person som deg Kari kan finne på å være så dømmende mot en mor/familie som du overhodet ikke kjenner. Blir sjokkert over hvor lite profesjonell det går an å være. De fleste mennesker er gudskjelov såpass reflekterte at de skjønner at det kan være mange årsaker til at mennesker havner der de gjør. Det bør du og skjønne Kari!!

21.02.2012 kl.21:03

Stakkars deg, Kari!

Synd på sånne som deg som ikke har empati og evne til å sette seg inn i andres følelser og situasjon.

Og gå til personangrep på de som er SÅ modige at de stiller seg fram i media for å HJELPE andre....sjokkerende, Kari!

Jeg er selv GBP operert, og vet at DU ikke vet hva du snakker om!!!

Skam deg, Kari!!

Marianne

21.02.2012 kl.21:05

Jeg sitter og er oppriktig sjokkert...

For det første: Utrolig bra skrevet Kari. Jeg HEIER på deg.

Til dere som tar dere nær av det Kari skriver, finner det støtende og etter min mening kommenterer innlegget på en frekk måte.

Dere sier at: "det er lett for deg som er tynn og liker å trene og liker å spise sunt"

HALLO... Har dere i det hele tatt lest bloggen til Kari? Har dere sett tv programmene hun har vært med i? Har dere sett noen av dvdene hun har laget eller har dere sett på kommentarene som er skrevet i etter andre innlegg??

Det skal ikke mye tid og lesing til for å lese at Kari brenner for mye og det hun brenner for det BRENNER hun for. Det gjelder ikke KUN alt som har med livstil å gjøre.

Sjelden ser jeg offentlige personer som er så jordnære. Det kalles Tough love...

En er aldri et offer. Ok idet en bil kjører en ned,en blir slått ned eller voldtatt er en et offer, men en må selv hardt og brutalt ta ansvar for hvordan dette skal påvirke livet videre...

Samme gjelder her. En kan hyle og skrike om hvorfor en er overvektig så lenge en vil, men en går ikke ned i vekt av den grunn. Det betyr ikke at det ikke er hjelp å få, men hjelpen skal fungere som krykker som en selv må velge å bruke ikke som noen som holder rundt en og synes synd på en. Det er ærlig skrevet av Kari, men jeg kan tenkte selv når jeg så puls at dersom jeg hadde hatt samme bakgrunnsmusikk kunne jeg også mekket sammen en historie om mitt liv som ville fått mange til å få klump i halsen. Noen ganger kan det være greit å plassere skyld en plass for å komme seg videre og for å forstå hvorfor det er blitt som det er blitt, men det gjør en ikke til noe offer. Det gjør at ok grunnen til at jeg ble overvektig er slik og slik da må jeg finne ut hvilke endringer som må til. Ok kansje virker det som om noen har lavere forbrenning enn andre da har personen to valg. Dersom den synes det er ok med de kiloene for mye den lever med, Helt greit. Det skriver jo Kari også. Hun er ikke opptatt av om folk er tykke eller ikke for hennes del. Poenget er at når noen stiller opp i media PÅ GRUNN av overvekt vil det si at en ønsker å gjøre noe med det. Det andre valget en person med noen kilo for mye har er å tilpasse livsstilen sin etter forbrenninga si.

Jeg synes det er et fantastisk innlegg du har skrevet Kari. Det at folk bokstavlig talt farer opp og går rett i forsvar vitner bare om hvor mye sant det er i det du skriver. Ingen er glad i å innrømme at en selv må ta ansvar for noe som er vanskelig. Å ta ansvar for eget liv og egen livstil er en beinhard jobb. Jeg selv er til tider dritlei av alt som skal tas ansvar for og alle valg jeg må ta og noen ganger triller tårene fordi problemene føles som de ingen ende vil ta, men det er mitt liv, jeg må leve det med de utfordringer det innebærer.

STÅ PÅ:)

Trine-Lise

21.02.2012 kl.21:06

Hei Kari.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si..... men en ting skal jeg aller først si, det er ikke lett å være 150 kg + og være aktiv. Jeg er operert og er glad jeg gjorde det. For første gang i mitt liv er jeg på vei nedover, for en av de første gangene i mitt liv slipper jeg å se error på badevekta, for første gang på lenge kan jeg gå opp en trapp uten å høre ut som en hvalross i pusten, for første gang på lenge kan jeg kjøpe meg en bukse i XL. Alt dette og mer vil operasjonen gi meg! Om det er en lettvinn løsning? Nei, det er det ikke, jeg kan ikke kose meg lenger med godis og potetgull. Grunnen? Jeg får det som heter dumping, kort sagt jeg blir syk.

For meg blir det en liten pris å betale for et lengre og friskere liv!

Hele mitt liv har jeg vært aktiv!

Fra jeg var 9 år gammel har jeg ridd og holdt på med hester og vekta har ikke hindret meg. Men det har ikke stoppet kommentarene og blikkene fra "veltrente" mennesker!

Jeg stoppet å ri da vekta bikket 130 kg, men jeg fant andre løsninger med trening av hestene mine. Hvorfor jeg forsatte å gå opp? jeg spiste ikke regelmessig, men 2 ganger om dagen, da store måltider. Hvorfor bare 2? Fordi folk kom med sarkastiske, sårende og nedlatende ord om at jeg ikke måtte spise så mye!! Hver gang jeg puttet noe som helst i munnen!

Disse "velmenende" ordene gjorde såpass mye med psyken min!

Det jeg vil at du skal tenke på er hva dine "velmenende" ord gjør med unge som sliter og får råd i hytt og pine.

Takk for meg!

Nina O E

21.02.2012 kl.21:16

Kari:

Har det noen gang slått deg at folk kan være overvektige som en følge av sykdom eller medisiner?

Og etter min mening, Kari; jeg synes du burde legge litt på deg. Du er altfor tynn!

21.02.2012 kl.21:16

LEEEEEEEENGE SIDEN DU HAR HATT SÅ MANGE KOMMENTARER PÅ BLOGGEN DIN!

DA HAR DU VEL OPPNÅDD DET DU VILLE!

21.02.2012 kl.21:18

Marianne kaller du det å være jordnær å rakke ned på folk og ta for seg en spesiell gruppe i samfunnet man rakker ned på,,,,,ja vel,,,da er jeg glad jeg ikke er venn med deg, for mine jordnære venner gjør ikke sånn mot folk.

21.02.2012 kl.21:50

noen tanker etter mye lesing.......Dersom tannlegen sier at dine tenner har store hull, er det da tannlegens feil.......? Mange andre har nok også sett det......! Og, leste her en dag; fylla har ikke skylda, den som svelger - velger....! Kanskje det gjelder matinntak/drikke også, den som svelger - velger. Livet består av store og små valg og rutiner, være rolig, være aktiv. Jeg HEIER på Kari, og har stor sans for hennes vennlighet og at hun er tyyyydelig - og jeg syns flere her tillegger hennes mye negativt, og at det skydes eget ubehag.....;)

Grethe

21.02.2012 kl.21:52

Har alltid likt deg og hatt god sans for deg, men etter det innlegget her har jeg endret litt mening.Skuffa over at du kan være så følelsesløs mot ei så tøff jente og hennes mor. Skuffa.

Ann Mari Gjelseth

21.02.2012 kl.21:56

Du har mange faktaopplysninger og flere viktige poenger i teksten din, Kari Jaquesson.

Jeg jobber som sykepleier på en gastrokirurgisk avdeling som snart skal starte opp med slike operasjoner så jeg vet at du har rett i mye av det du skriver.

Det som overrasker meg og gjør meg både provosert og trist er den manglende forståelsen og dømmende og til tider nedlatende måten du snakker om overvektige og mennesker som er nært relatert til dem.

Jeg syns du fremstår som svært selvtilfreds og arrogant når du snakker om å tvinge unger til å være aktive og foreldre som utøver omsorgssvikt. Det er for meg tydelig at du mangler en hel del kunnskap og forståelse for menneskesinnet, både hos voksne og barn.

Du drar raske og svært enkle konklusjoner i forhold til både årsak og problemløsning og det er en stund siden jeg har sett maken til moralisering.

Lurer virkelig hva som får deg til å mene at du har rett til det!

Jeg respekterer ditt yrke og din livsstil, men når det kommer til holdninger og menneskesyn er du ikke lenger en person jeg anser som et forbilde.

Ikke på noen måte!

Ann Mari Gjelseth

21.02.2012 kl.21:57

jeg er GBP operert,koser meg med livet, og det gjorde jeg også som overvektig, men når folk som Kari står på tv og forteller verden at FEITE folk er late osv osv. da går hun ut og sier at "det er helt lov å mobbe de som er tykke" Det finnes et penere ord en FEIT og det er ikke sikkert at folk er late heller fordi om de er tykke. Men jeg er enig i det en skrev lenger opp her at jeg og synes du Kari godt kunne lagt på deg litt, er ikke pent å være så tynn heller. Så tror jeg at folk som aldri har vært tykke selv, de har aldri vært i nærheten av å vite hvordan det er, og hvem er dere da om å dømme overvektige????? Dere vet ikke hva dere snakker om, jeg har vært både tynn og veldig overvektig så jeg vet hvordan det er. Men å bare se en overvektig person og si "han er lat" det er helt på trynet,,,,selv trener jeg hver dag, gjort det både som tynn og tykk....og er absolutt ikke lat.

21.02.2012 kl.22:06

Det er mye omsorg i et klapp på skuldra og ett spark bak - alt etter hva en trenger.

Torbjørg

21.02.2012 kl.22:06

Her er det en meget sint og opprørt person som skriver svært mange meldinger, ser det ut som. Syns du har helt rett jeg, Kari. Gjennomsnittsvekta til nordmenn har økt mye. Det har blitt sånn at det skal mye til før noen ser overvektig ut nå. Kan heller ikke skjønne dere som syns at Kari rakker ned på feite folk. Det kan iallfall ikke jeg se. Hun sier fakta slik det er.

Kan sammenlignes med å røyke. Jeg røykte før veldig mye og måtte da bare fint finne meg i at noen sa at jeg var fryktelig dum. Skulle jeg blitt fornærmet da og sagt at jeg ble diskriminert?

astrid-margrethe

21.02.2012 kl.22:11

jeg blir lei meg, skikkelig lei meg.. over at noen kan faktisk kan si at overvekt hos barn er misshandling og foreldrenes sin skyld... det finnes ingen som støtter meg mer en min mor, andre peker og ler og legger merke til hver eneste kg. hvis det hadde vært omvendt så hadde jeg kanskje ikke vært stor for dermed hadde jeg hatt mange mennesker med meg og kun 1 mot meg, men fakta er at det bare er mamma som er med meg, hun støtter meg uansett hva jeg gjør, ikke sikkert hun er enig i alt jeg gjør hele tiden da.. det er kun min skyld, kun min. men hvordan får man bygget opp psyken til å klare og unngå/overse mobbing, peking, ertende latter?

den onde sirkelen er vanskelig og endre, men jeg skal gjøre noe som kanskje hjelper, jeg skal tvinge meg selv på treningsstudio, hjemme skal vi gå turer med foreldre og barn i minimum en halvtime HVER dag, kosten er allerede varierende og sunn, det har den alltid vært.. jeg spiser ikke mer enn en potet, litt kjøtt og mest grønt.. jeg gikk opp etter jeg fikk min sønn, jeg endret ikke noe på aktivitetsmengden før til etter, kanskje det ikke er maten?? men hva vet vel jeg, det er jo eksperter man må høre på

Kari Jaquesson

21.02.2012 kl.22:16

Else Randi Kolby og flere: Hei! Først og fremst: Takk for invitasjonen, jeg kommer gjerne på besøk. Vi avtaler ved at du sender meg info på karijaq@gmail.com.

Dernest: Livet er ikke enkelt, nei, vi har alle motgang, men man takler det på forskjellig vis. Da jeg skrev om "drinking buddy" stilet jeg det som du ser i teksten ikke til deg, for det vet jeg ikke, men har sett uttallige eksempler på det. Ikke at det er bevisst fra mødrenes side, men eget misbruk er lettere å bære når man ikke er alene om det.

Jeg vet ikke hva dere har prøvd, det kom ikke frem av reportasjen Kritikken i innlegget mitt retter seg mest mot journalisten som burde spurt og fått frem dette i reportasjen.

Jeg er sikker på at dere er herlige mennesker, det handler jo ikke om det! Jeg blir sprø av alle som tillegger meg "hatefull", "nedsettende" osv . Jeg har respekt for alle mennesker, men det betyr ikke at jeg nødvendigvis er enig med dem.

En perfekt forelder finne sikke, men nå snakket vi altså om fedme. Og ja, jeg synes det er fælt at foreldre ikke klarer denne delen av oppdragelsen. Jeg vet at det kan være vanskelig å få hjelp, men man kan ikke belage seg på andres innsats her i livet.

Datteren din er nå operert og vil være pasient for alltid. Det er tøffe tak.

Jeg håper vi kan prate mer når vi treffes.

Og til de som mener det er umulig å trene når man er stor: Jeg har en fantastisk dame som veide 187 kilo da hun startet å trene - HARDT! Den samme damen som sa det jeg skrev i blogginnlegget.

Det er veldig enkelt å finne på grunner til at man ikke KAN - men tro meg, du kan MYE mer enn du tror, men du må VILLE ta livet ditt i dine egne hender.

Og NEI, jeg mener ikke at alle skal være tynne. Men om du er tjukk og klager over det: GJØR NOE MED DET.

"Jeg har prøvd alt" - nei, det har du ikke! Ikke i mer enn et par uker i alle fall. Når du har øvd på leve "fett" i så mange år må du være tålmodig OM du vil bli letter. Hvis ikke - nyt livet som du er - det er ikke mange ting du IKKE kan gjøre selv om du er kjempesvær! (men, ok, alle har et tipping point.)

Vi er alle skrudd sammen forskjellig, noen har mer selvdisiplin enn andre, men alle kan øve den opp.

Hvem har sagt at det er lett? Ikke jeg i alle fall, selv om flere av klagerne her inne prøver å påstå det. Men det er absolutt ikke umulig. Og ikke gratis.

21.02.2012 kl.22:21

Regner med du er klar over hvor mange liv du kan ende med å ha på samvittigheten etter at du rakker så hardt ned (eller snakker pent men direkte til i følge deg selv) ungdommer med fedme problemer. Som du sier er mye psykologisk dette med fedme og med det fører også depresjoner hvis man lenge blir mobbet, hakket på og snakket stygt om. Det er bare prikken over i-en når en godt voksen dame som deg selv er så ufin i forhold til tema. Håper du sover godt om natten, det ville ikke jeg gjort hvis jeg var deg i disse dager - slike meninger er det rett og slett best å holde kjeft om.

Else Randi Kolby

21.02.2012 kl.22:59

Hei igjen Kari.

Takk for at du så sporty tok imot min invitasjon. Det er jeg glad og takknemlig for. En ting jeg har lyst til å få sagt her, er at jeg aldri har sett på meg selv som noe offer av noe slag. De som har vært filmet eller intervjuet vet at ting blir tatt ut av sammenheng. Min datter begynte å gråte da jeg fortalte om vårt liv, og det er tøft å utlevere seg selv. For noen år siden fikk jeg diagnosen utmattelsessyndrom. Dette resulterte i at når min datter trengte meg, kom jeg meg ikke ut av sengen. Det var det jeg syns var så fælt. Hadde jeg vært frisk så hadde jeg selvfølgelig gjort enda mer. Jeg bebreidet meg selv at jeg skulle bli syk akkurat når min datter trengte meg som mest. Men sånn var livet vårt akkurat da. Fortsatt føler jeg meg ikke som offer, bare forteller fakta. Det siste halvannet året har jeg lagt på meg ytterligere 15 kilo.. Jippi..Nei langtifra. Jeg kan være klar til å gå tur jeg, men når jeg kommer ut så klarer plutselig ikke beina allikevel. Ikke grunnet overvekte, men sykdommen. Og til opplysning så rammer dette enten man er overvektig, normalvektig eller undervektig. Er heldigvis nå på bedringens vei, og må som aleneforsørger til tre selvfølgelig jobbe. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg jobbet mindre, vært mindre samfunnsengasjert og tatt bedre vare på meg selv, slik at jeg muligens, kanskje ikke hadde blitt syk. Men etterpåklokskapen er den beste klokskapen. Vi ser framover vi, og vet at livet er herlig. Og det kan bare bli bedre.

Kari du er et forbilde for mange, og det er kjempebra. Bruk din integritet klokt, så får du enda flere med deg. Uansett, så er jeg glad for denne debatten, for mitt håp er at folk får hjelp før det går for langt. Men alle mennesker er verdifulle, enten man er overvektig, røyker, drikker, ruser seg eller er undervektige.

Sender deg en mail i morgen Kari.

-treningsnanne

21.02.2012 kl.23:15

Synes det er så fantastisk at du er så tydelig, Kari, og hvis noen føler seg støtt av det, tror jeg det skyldes at man føler seg truffet...! Klart det er vanskelig å endre livsstil, men det blir litt for søkt å snakke om at det er viktig å kose seg også, som et motargument til trening... Det går an å trene og spise sunt - OG kose seg.. alt med måte.

Stå på, Kari, jeg og mange med meg, støtter deg 100%. :-)

bjørn axelsen

21.02.2012 kl.23:23

heisann må bare si deg en ting hold på med det du har greie på å gi blaffen og bland deg oppi hva store mennesker gjør nå en tar ett valg om fedmeoprasjon,,,,veier en 230 kilo var er det beste tipset du kan komme med da sansynligvis trenig...piss prat jeg trente i 2 år forandret all kost og trente 3 ganger i uke 20 kilo klarte jeg å vet du grunen jo jeg hade diabetes og tar en innsulin er det dobbelt saa vanskelig å gå ned i vekt med trenig for insulin er ett hormon en blir stor av ...det er mange gruner til mannesker er store ...det er desverre ikke bare usun mat genetiske feil diabetes osv ....saa nå må du slutte å kaste stein på mennesker som er litt anerledes ....i dag 6 mnd etter ett inngrep har jeg gått ned 60 kilo det hade ikke du klart med det du kan ..jo muligens på 10 år...

21.02.2012 kl.23:38

Jeg skjønner ikke at det skal være så enkelt å dømme andre mennesker...

Jeg gikk ned 55 kilo ved å trene seks timer hver dag. etter hvert måtte jeg øke treningsmengden og til slutt var jeg oppe i sju timer for å holde vekta og åtte for å ikke gå opp. Til slutt var kroppen så utslitt at legen ga meg toatalt treningsforbud i en måned!

Jeg har aldri spist mer enn 1200-2000 kcalorier på en dag. Og de kcaloriene har så godt som alltid bestått av frukt, grønnsaker og kjøtt.

Likevel gikk jeg opp alle kiloene igjen og det kommer absolutt ikke av feil mat og latskap.

Nå har jeg begynt på lavkarbo. Vet du mener ditt om det, men det skyldes uvitenhet. Jeg spiser kun ren mat og har kuttet ut stivelse. Lavkarbo handler faktisk ikke bare omm egg og bacon. Sykdommene mine har blitt mye bedre (de som har GJORT meg overvektig og ikke omvendt) og vekten har i det minste blitt stabil.

Jeg la en gang inn ett innlegg her om at man kan være lykkelig og ha ett rikt liv som overvektig. Men da begynte folk å rakke ned på meg!

Er det det du vil oppnå? At folk skal rakke ned på såkalte feite folk? Har vi ikke livets rett?

Når det kommer til slankeoperasjoner er jeg helt enig med deg. Det er absolutt ikke veien for ett barn. Det er bare å invitere dem inn i lavkarboens verden. Der kan man spise mye om man ønsker det og bli sunn, frisk og tynn.

Men når det er sagt: Det er mange som har prøvd ALT og det inkluderer flere år med hardtrening og såkalt riktig kosthold. Så hold meningene dine for deg selv! Det eneste du skaper er diskriminering.

camilla

21.02.2012 kl.23:39

Hallelujah!! Meget godt sagt Kari! :) Sjølvsagt e ikkje alt svart/kvitt, og nokon vil sikkert føle seg støtt. Likevel, det her e ei stor problemstilling som trengs å ta tak i. Syns du gjer en god jobb eg! Hilsen Camilla (som er samboer med din fetter Ole Johan).

Eks feit

22.02.2012 kl.00:57

Utrolig hva folk får seg til å skrive her. Dobbeltmoralen lever. I det ene øyeblikket sier dem at det er stygt å dømme andre, neste setning dømmer mange selv. NORSK

Men er vell ei unnskyldning for seg selv mye av det som skrives.

prøvd alt. Nope.. Iallefall ikke lenge nok. Så går det fint ant å starte litt før man er 200 kilo med å legge om livsstilen sin. Jeg klarte det ikke. Men vet at det hjelper. For når man klare å gå ned 30-40 kilo...Så opp igjen. Så er det vell ikke slik at det ikke hjelper. Men man gir opp.

Man lar ikke en unge sitte inne å gjemme seg for værden. Man finner på noe lenge før det har gått så langt.

Man lar ikke ett barn spise for eks 5-6 brødskiver til kveldsmat, for det vet alle at ingen trenger.

Tror mange foreldre som har fete barn prøver. Men det er ett ta fatt forsøk i mange hjem-

Prøver til frokost, så har man vært flink den dagen. Belønning resten av dagen.

Eller prøver to tre dager, så er det belønning resten av uka.

Er jo ikke en kur barna skal på. Er jo ei endring som skal vare livet ut , uten at barnet merker det. Legge om livsstilen er for hele familien.

Eks feit

22.02.2012 kl.00:59

Kunne tenkt meg ett svar på dette Kari. For det ble jeg nysgjerrig på:

Du skrev om B12..

men ved å bruke B12 sprøyter helt liv risikerer man andre typer risiki som ødelagte nyrer og lever.

Hva mener du her?

Karin Engelund Berg

22.02.2012 kl.01:52

Har lest bloggen din, Kari J......

Slik du uttrykker deg, kjenner jeg på meg at jeg blir helt matt.....

Er du: lege, psykolog, ernæringsekspert, ekspert på gener, ekspert på barnoppdragelse, ekspert på parforhold, ekspert på livets realiteter, ekspert på menneskeheten generelt?

Tydelig at du ikke skjønner at ikke alle bare kan trimme seg gjennom livet......

og bare tenke på seg selv....

Llivet består bare av 24 timer for oss alle....

Og ikke alle har like gener, og ikke alle har bare en ting som står i hodet på en:

Trene, trene, trene.... Livet består jo også av kreativitet, empati, samfunnsengasjement osv. osv....

Og det har Else Randi og Camilla sin familie mye av.

Og det er også en annen ting jeg har lurt litt på,

Etter dine nedlatende holdninger til overvektige.

Siden du er så bastant til grunnen for overvekt:

Har en venninne.... Som etter 30 år med overvekt, fikk konstantert lavt stoffskifte og trengte thyroksin. Noe blodprøvene ikke viste,,,,

Og siden du har greie på alt Kari J..... Så burde du i ditt innlegg også ha skrevet om at norske leger ikke alltid tar den "utvidede thyroksin prøven" men at en del leger foretar den billigste utgaven av prøven....som ikke alltid viser rette verdier i en menneskekropp. FOR Å SPARE NAV!?

Og siden du er så god på overvekt, så skulle jeg ønske at du også hadde truffet min mor,,,,, En overvektig humørspreder også utenfor familien.... En person som også hadde lavt stoffskifte, og som ikke fikk tatt den rette thyroksinprøvene før det var for sent... og endte opp med diabetes og kreft i skjoldbruksskjertelen...

Ja, lett for deg å si Kari J...

Tren, spis og vær aktiv så løser alt seg,

Glad på dine vegne, at livet ditt ble så ENKELT, men ikke ALLE har fått utdelt de samme genene og livskortene som du tror ALLE HAR.

Å være nedlatende på andres vegne....

Har aldri gagnet noen.

Ønsker deg lykke til med trim, trim og atter trim.

Vi andre koser oss med familie, venner, hagearbeid, båtturer, hytteliv skiturer, grilling, vin, strikking, krerativitet, empati, frivillig arbeid, omsorg og samfunnseengasjement. '

Lenge leve allsidigheten og dugnadsånden.....

Tynn eller tykk......

Det er personligheten som burde telle....

Ikke kiloene på ei badevekt!

Grete

22.02.2012 kl.07:01

Der sparte du meg for et innlegg på bloggen.min ! Jeg er så enig med deg, ble voldsomt provosert jeg også av det programmet.

Overvektige barn er et familieproblem og et tegn på omsorgssvikt, dette var overhodet ikke tema i programmet, istedet ble det som du skriver nærmest beskrevet som om dette var den eneste utvei. Og hva så etter operasjonen ? hvis hodet ikke er på rette plassen før, hvorfor skal vi tro at det plutselig er på plass etterpå ?

Jeg har sett på et dokumentarprogram fra USA der de fedmeoperer ungdom, foreldrene er like feite som barna, ja her er det lov og si feit, og de på sykehuset vet så inderlig vel at de ikke klarer å legge om livstilen sin, men allikevel blir ungdommene operert og overlevert til sine foreldre, de som kjøper inn maten, lager maten, og noen ganger omtrent dytter på dem maten. Nei det er vondt og se hvordan foreldre kan ødelegge sine barns helse på denne måten, både fysisk og psykisk.

Takk for innlegget :)

Kari Jaquesson

22.02.2012 kl.08:49

Karin Engelund Berg: Jeg er enig i at mange har et uoppdaget lavt stoffskifte. Dessverre er ikke alle leger oppdatert på dette. Det kan få fatale følger. Men det er litt på siden av denne diskusjonen.

Du skriver "Vi andre koser oss med familie, venner, hagearbeid, båtturer, hytteliv skiturer, grilling, vin, strikking, kreativitet, empati, frivillig arbeid, omsorg og samfunnseengasjement."

Hva har det med vekt å gjøre? Tror du det er sånn at man ikke driver med sånne aktiviteter selv om man ikke er tjukk? Da kan jeg si deg: Det er helt feil.

Du skriver: Tynn eller tykk......

Det er personligheten som burde telle....

Ikke kiloene på ei badevekt!

Ja, nettopp - det er jo det jeg sier også - derfor ville mange fått et bedre liv ved å LEVE mer og IKKE kverne rundt på at de er for tjukke! Ved å leve mer ville behovet for å trøste seg blir så mye mindre og vekten ville regulert seg uten så mye strev.

Men så er det en del mennesker som ikke har det så bra, og som pakker seg inn i tykt lag med fett for å holde ut tilværelsen, som misbruker mat og snop for å holde ut. Da er det snakk om en misbrukeradferd. Det blir man ikke lykkeligere av, men får bare et problem ekstra.

Innlegget mitt handler ikke om hvorvidt mennesker er verdt det samme, men om at ungdommer som har blitt opplært til å misbruke mat som dop trenger annen hjelp enn å bli skjært i. Man må våge å innse at ikke alle foreldre makter denne oppgaven. De bør få hjelp så tidlig som mulig.

For noen barn/ungdommer ville løsningen vært for eksempel aktivleir i alle skoleferier slik at du kunne lært hvordan de selv kan ta styringen når mor/far ikke klarer det. Hvor d ekunne lært aktiv fritid, sunn mat. I helgene kunne foreldrene komme tog også vært på kurs. Dette burde være gratis, eller i alle fall sterkt subsidiert. Den utgiften vil lønne seg i det lange løp hva gjelder utgifter til helse. Og livskvaliteten til barna ? den kan ikke måles i penger!

Kari Jaquesson

22.02.2012 kl.08:56

Anonym: Selvsagt kan man ha et supert liv som overvektig! Hvem har sagt at ikke det går an? MEN - når man tipper over - og det punktet er individuelt, da er det ikke langer snakk om å være "godtjukk", men å være i en misbrukersituasjon. Når man er så stor at selv det å gå er vanskelig, man får følgesykdommer som høyt blodtrykk (med alle de farene det representerer for slag, osv), diabetes 2 (diabetes største årsak til tap av syn, med mer), ja da er det ikke lenger snakk om at man "koser seg". Det er en destruktiv livsstil. For noen handler det om at de ikke har lært noen annen måte å leve på, de vet rett og slett ikke om noe annet, men for andre er det et aktivt misbruk. Uansett - i begge tilfeller er det viktig å huske : Det går an å lære noe annet.

Når det gjelder dine påstander om lavkarbo så er de ikke dokumentert. Men, hver og en må finne sin måte å leve på som man trives med. Det er det viktigste.

Kari Jaquesson

22.02.2012 kl.09:07

Ann Mari Gjelseth:

Ann Mari Gjelseth: Jeg har jobbet mye tett på superovervektige mennesker og det jeg skriver er et resultat av den erfaringen. Jeg står fast på at å la et barn blir svært overvektig er et tegn på omsorgssvikt. Omsorgssvikt trenger ikke bety at man ikke er glad i ungen sin, det betyr at man ikke klarer å ta vare på barnets behov.

For noen foreldre er dette vanskelig av ulike årsaker. Det beste hadde vært om førstelinjen i helseomsorgen var tidlig ute med tiltak som kunne hjulpet hele familier, ikke bare konsentrert seg om barna. Mange som faktisk møter opp for å hjelp får ullen og lite konkret informasjon og ingen praktisk hjelp, tilbud om kurs eller leiropphold. Det virker som det er svake prosedyrer i førstelinjetjenesten, og så er det selvsagt alt for knappe ressurser!

Jeg vet ikke hvor mange mailer jeg har fått av ungdommer som blir sprø av at foreldrene bare kjøper inn det de selv kaller dårlig mat. Ungdommer som gjerne vil leve sunnere, men som har foreldre som ikke vil eller ser poenget.

Det er ingen moralisering i innlegget mitt. Det er observasjoner. Enkle & Raske konklusjoner? Enkle (tilsynelatende) løsninger er å skjære vekk friske fordøyelsesorganer på friske ungdommer som ikke har noen fysiologiske defekter overhodet.

Et eksperiment som vil gjøre dem til evige pasienter. Dét er en lettvint løsning. Eller, det er ingen løsning, for de skal tilbake til hjemmet som har lært dem å bli fete, hodet og hjertet er det samme, mekanismene til å handles med ensomhet, kjedsomhet, frustrasjon er de samme. Den psykologiske delen av disse inngrepene er en vits. Jeg frykter for disse ungdommene.

Som sykepleier er jeg sikker på at du vet en del om compliance. Hvordan tror du det vil fungere for ungdommer med svært dårlige rutiner i forhold til å følge opp medisineringen de skal ha resten av livet? Hva synes du om de mulige bivirkningene av 40-70 år med B12 sprøyter?

Du vet godt at om man skal ha nubbtjangs til å holde vekten må man leve svært nøyaktig både med trim og sunn mat i små porsjoner. Det er det ikke mange som praktiserer over tid.

Ingen av disse ungdommene har rukket å bygge seg opp en erfaringsbank i det å ta vare på seg selv, å leve mer disiplinert? Ingen har lært dem det.

Foreldrene er helt sikkert glade i dem, men burde ha satt inn drastiske tiltiltak lenge før barnet deres skal skjæres i.

Når kirurgen har gjort sitt og er fornøyd, så er jobben over. Det er svak (om noen) oppfølging av psykolog. I alle tilfeller er det ingen langtidsoppfølging. Det er etter noen år man virkelig trenger hjelp. Da står man der helt alene. Ingen forbereder pasientene på all huden som flagrer, at man får sopp og sår, at man ikke automatisk får dekket fjerning av hud, at man må ned i en bestemt vekt og holde den, at det å fjerne hud er en meget komplisert (mye mer komplisert enn selve GBP inngrepet).

Også de som går ned på ?gamlemåten? får mye løs hud, men de har vært i en langsiktig prosess, de ?eier? resultatet selv. Når man er operert skjer alt uten at man er med på det. Vekten bare raser ned, man har ikke svettet og grått seg gjennom det vekttapt.

Dessuten, jeg regner med at du vet om alle de fysiologiske problemene GBPopererte har? FProblemer som for mange er kroniske? For mange overgår de alle de deres forventninger. Skal unge mennesker måtet leve med det?

Nei, det synes ikke jeg, jeg er redd for hvordan de får det, rett og slett. Jeg tror mange vil få det fælt.

Jeg engster meg for dem.

Du bør oppdatere deg i bloggsfæren og lese hva GBP opererte skriver. Ikke 1-2 år etter, men de som har levd med en stund.

Skammen ved å gå opp igjen selv om man har fått en operasjon må være en tung bør å bære. Dessverre underkommuniseres alt dette, også av tidligere opererte som lider i skjul, men som skjemme sover avgjørelsen om å ta en operasjon. Og det er voksne. Skal vi sette barn og unge i samme situasjon?

Nei, det synes jeg ikke.

Jeg sier som Sundgot-Borgen: "Dette er en fallitterklæring."

bjørn axelsen

22.02.2012 kl.09:49

nå livet har gått såm en drøm for noen er det vanskelig å se lidelsene til andre...grun til jeg blei stor mann var en genetisk feil...kari j er du så grusom opptatt med dette fedme kjøre ditt og den trakaseringen din det jeg vil si om deg du er norges største mobber du ser ikke skogen for bare trær....

Siri

22.02.2012 kl.10:08

Kari, er 100% enig med deg. Jeg er sjokkert over noen av kommentarene her, du har jammen truffet spikeren på hodet her. Jeg har ikke sett det aktuelle programmet, men generelt sett er jeg enig i at vekt og overvekt hos barn er foreldrenes ansvar. Ser man bort fra sykdom, så er vekt og egen helse et spørsmål om balanse mellom kosthold og aktivitet. Så enkelt. Men det jeg ser og har opplevd selv, er dessverre manglende kunnskap nettopp om disse tingene. Hvor mye mat man EGENTLIG trenger (kroppens faktiske daglige kaloribehov) og viktigheten av å bevege seg. I dag øker porsjonene, vi er mer stillesittende og usunn mat er mer tilgjengelig og "enkelt tilgjengelig" enn sunn. Det handler om livsstil og kultur. Kunnskap. Innlegget ditt er slik jeg leser det et utslag av frustrasjon over programmet og det du ser rundt deg av ignoranse og manglende helhetstenkning. Tough love, var det noen som kalte det. Ikke alle som tåler det, derfor bli mange provosert. Stå på videre, Kari. Du er et veldig sunt og godt forbilde som gjør en kjempejobb!!

Pia

22.02.2012 kl.10:09

Takk for at du engasjerer deg i viktige temaer, Kari. Og takk for at du ikke pakker ordene dine inn i bomull. Jeg er en av de som har vært overvektig siden jeg var barn. Først nå, i en alder av 26 er jeg virkelig klar til å ta tak i dette. Det er ikke mine foreldres feil at jeg er overvektig, det skal de ikke ha på seg. Men jeg burde vært våken og burde blitt pushet til å ta tak i situasjonen tidligere, ikke latt den gå så langt som den har gått. Nå har jeg bestilt meg treningsutstyr til å bruke hjemme, det gjør det hele så mye enklere for meg. Og jeg har lagt om livsstilen. Jeg har gått ned fem kilo på litt under tre uker og må si at det er en kjempemotivasjon for å fortsette i det sporet jeg er i nå. Og heldigvis har jeg fått med samboeren min på laget og fått han til å love meg å gi meg et spark bak om jeg skulle falle tilbake i gamle spor.

Jeg skjønner ikke at du får så mye pes for at du forteller sannheten, Kari. Uansett - vit at vi er mange som støtter deg og som syns du skal stå på AKKURAT sånn som du allerede gjør. Du er ei flott dame! Vennlig hilsen Pia.

Jente, 20

22.02.2012 kl.12:19

Hei!

Det er kjempeviktig å belyse dette temaet. Når det går så langt som at ungdommer må gjennom fedmeoperasjon, burde det faktisk gå opp et lys hos mange foreldre. Selv er jeg vokst opp med klare skiller mellom hverdag og helg, så problemer med kosthold og inaktivitet er et ikke-tema i familien. Det mange foreldre ikke innser er at de matvanene og aktivitetsnivået/inaktiviteten barna er vokst opp med, forblir sånn når barna blir voksne. Derfor blir barna vant til at det er "normalt" å spise fet og usunn mat hele dagen. Det betyr ikke at man 7 dager i uken bare skal spise ultrasunt og trene hver dag, men lage vaner for barna som inneholder morsom aktivitet, god og sunn mat og at man har lov til å "skeie ut" midt i uka med vafler og kakao hvis det regner og er surt ute. Men hvor er denne kunnskapen? Det er viktig at foreldrene er gode eksempler, gjerne trener med barna, lager godt måltidsvaner, legge tid i å lage middag og ikke minst viser at det er lov å spise litt godteri og bakeverk innimellom.

Jeg høres sikkert litt ekstrem ut. Selv er jeg ikke supertynn, men har tilegnet meg kunnskap og gode vaner ifh til mat og trening. Det har hjulpet meg til å fortsette de gode matvanene og treningsrutinene selv med en studenttilværelse med lite penger og begrenset matbudsjett.

Det at barn skal gjennom fedmeoperasjoner har tatt alt ut av perspektiv og det virker som en løsning for å bekjempe fedmen, men hva skjer etter operasjonen? Hvor er kunnskapen om trening og kosthold? Det er her foreldrene som sagt kommer inn. De må sette av tid til å videreføre gode matvaner og et sunt aktivitetsnivå. Dersom alle foreldrene hadde hatt en slik kunnskap, tror jeg at fedme blant unge hadde vært betraktelig mindre!

Stå på, Kari. Du presenterer viktige og dagsorienterte temaer. Jeg håper flere barn/foreldre vil ta i mot din kunnskap om en sunn livsstil.

Hilsen jente, 20 år.

22.02.2012 kl.13:37

Jeg synes fortsatt som Bjørn A skriver over her at du er en av landets største mobbere Kari, du er nedlatende ovenfor de som er store. Og jeg vet ikke noe på skolen som skapte så mye mobbing som GYM. Der hadde man barn som var med på fotballtreninger etc og hadde god kondisjon, og oss andre som hadde dårlig kondisjon, og dette ble man virkelig mobbet for i fellestimene i gym . Jeg hører mange overvektige kvier seg til gymtimene, og mange velger og skulke eller skaffe legeerklærng for å slippe gym pga mobbingen. Så det du sier om å sende barn på treningsleir tror ikke jeg er løsningen, for det er mange av oss, som ikke trives med å trene sammen med mange. Jeg er selv voksen nå, men skolen var et helvete nettopp pga gymtimene.

Slankeoperert jente 26

22.02.2012 kl.14:11

Jeg er glad for at det finnes noen i dette landet som VET hva vi store i samfunnet sliter med, og hvorfor det ikke er så lett og bare følge disse rådene som man hører igjen og igjen, spis sunt, tren og gjør ditt og gjør datt.

Og de forstår oss.

Jeg bestemte meg i fjor for å ta gastric bypass hos Aleris i Oslo, og jeg angrer ikke et sekund på det, jeg har prøvd og prøvd, men det har ikke vært lett.

Så i en alder av 25 bestemte jeg meg for å ta operasjon.

Har blitt mye mobbet på skolen og det som er og jeg har slitt med vekta siden jeg gikk på skolen.

Jeg overspiste, men det sluttet jeg med, men vekta har vært med meg hele tiden og det er ikke lett.

For noen år siden satt jeg vel bare å lo av tanken, det skal ikke bli før jeg veier 120 kilo.

Og den dagen kom den, da jeg veide 120, problemer med blodtrykket og har måttet gå på medisin siden juli 2010, og i Januar 2012 kunne jeg slutte på medisinen, og takket være slankeoperasjonen.

Jeg har fått et bedre liv etter å snart ha gått ned 30 kilo.

Syns man bør tenke litt over før man skriver slikt, merker jeg ble ganske så provosert over hvordan de store i samfunnet blir framstilt og hvordan de som var med på puls, også får sin dose.

Som meg selv og med mange andre, så tror jeg folk tenker igjennom hva dem kan gjøre før dem velger operasjon.

Det gjorde å jeg. Det er ikke noe gøy og få den beskjeden av sin egen lege at du kan bli dårlig før du er 30, og hvordan dårlig man blir, vet jo ingen..

Veien har jo ikke vært lett, men jeg så muligheten med operasjon, at ting kunne bli bedre raskere enn om jeg skulle holdt på i evigheter av år.

Nå har jeg da muligheten til å planlegge framtida, med å få barn, det følte jeg ikke at jeg kunne før siden jeg var så stor og det som var.

anon

22.02.2012 kl.14:22

Fantastisk skrevet!

Stå på Kari

Sunniva

22.02.2012 kl.14:24

Jeg er så enig, så enig, så enig, så enig at jeg ikke kan få sagt det nok. Dette er ikke mobbing på noen måte, og dere som mener det: Slutt å forsvare dere selv på alle mulige måter. Er du så overvektig at det går utover helsa, gjør noe med det. Eller slutt å klag. Om du vil ødelegge livskvaliteten din i en overvektig og usunn kropp, så er det selvfølgelig opp til hver og en. Men ikke la det gå utover andre. Og for all del, ikke få barn om du ikke kan gi det en sunn og aktiv oppvekst. Sender du barna dine på McDonalds, og skjermer de for alt som heter fysisk aktivitet, ja da er det faktisk omsorgssvikt, intet annet. Vet at mange foreldre ikke vil barna sine vondt, de vet bare ikke bedre. Derfor burde de få råd, veiledning og hjelp.

Og til du som hadde det så forferdelig pga gymtimene på skolen. Hva mener du om fysisk aktivitet? Er ikke det viktig? Skal vi skjerme barn og unge for gym på skolen, slik at de som ellers ikke trener slipper å bevege på seg i det hele tatt? Nei, det blir å ødelegge de barna som blir oppdratt med usunne vaner enda mer. Gi de mer gym, og jeg synes noen bør gripe inn hvis de ser barna er på vei til å bli helseskadelig overvektig. Ja, det mener jeg.

Selv synes jeg verken det å holde seg til et sunt kosthold og å trene regelmessig er lett. Jeg er ikke overvektig, men hadde uten tvil vært det om jeg hadde spist det jeg ville hele tiden, og latt være å trene alle de gangene jeg ikke har orket tanken. Jeg kunne likevel med fordel kvittet meg med noen kg, og det har jeg også tenkt til å gjøre. Det er ikke alt som kommer gratis her i livet, man må slutte å klage og komme seg ut av latskapen.

Det er godt at det er noen som tør å si det som det er, sånne som deg Kari Jaquesson. Stå på :)

22.02.2012 kl.14:35

Det er vel nettopp der det ligger Sunniva, mange av oss HAR gjort noe med det,,,,men synes likevel det er fælt at Kari rakker ned på folk som ikke klarer å få gjort noe med det. Jeg har vært feit så jeg vet hva man har å slite med,,,,har man ikke vært feit og ikke vet noe om hvordan det hverken er, eller føles burde man klappe igjen.

Sunniva

22.02.2012 kl.14:43

Hvorfor klarer de ikke gjøre noe med det? Latskap. For noen få er det andre grunner til overvekt, men for de aller fleste skyldes det feil kost og for lite aktivitet. Det er ikke snakk om å rakke ned på de, men å si det som det er. Jeg har vært på kanten til overvektig, og da gikk det opp et lys for meg. Jes spiste usunt og bevegde meg altfor lite. Jeg valgte å ikek la det gå lenger, og endret dette da jeg hadde en bmi som fortalte meg at jeg vippet over til overvektig. Når man trener lite, og da ikke har så mye muskler skjønner man at en bmi som nærmer seg 25 er altfor høyt.

Hvorfor klappe igjen? Jeg vet absolutt hvordan det føles å ikke føle meg vel i egen kropp, og man kan ikke sette seg ned og synes synd på seg selv fordi man har for mange kilo på kroppen, hvis man ikke gidder å gjøre noe med det.

Jeg har fått høre at jeg er tjukk. Og da jeg hadde bmi på rett i underkant av 25 var jeg tjukk. Ikke veldig tjukk, men tjukk. Så jeg tåler å høre det, når det tross alt er sannheten. Jeg fikk høre det av mennesker rundt seg som bryr seg og som vil mitt eget beste. Man kan ikke gjøre dette til et ikke-tema fordi man vil vri seg unna alt som er ubehagelig.

Slankeoperert jente 26

22.02.2012 kl.14:48

Det som jeg har erfart i mitt liv, er vel kanskje det at de som aldri har vært skikkelig overvektige, de vet ikke hvordan det er.

Så for å si det sånn, tror det skal oppleves før man skal uttale seg så mye om hvor enkelt det faktisk er.

Hvis det hadde vært så enkelt, så ville det ikke blitt utført 2500 slankeoperasjoner ved sykehus i Norge i fjor!

Slankeoperert jente 26

22.02.2012 kl.14:53

Og forresten, Sunniva: du har vært litt overvektig, men du har ikke vært i en fedme klasse 2 og hatt en BMI oppover mot 50?

Ut fra det du sier, så er det du har opplevd bare barnematen i forhold til hvordan det faktisk kan være for mange og være skikkelig stor osv.

Sunniva

22.02.2012 kl.14:56

Jeg er enig, det er ikke nødvendigvis enkelt. Og vanskeligere om man har en lang vei for å nå normalvekt, det har jeg full forståelse for. Men det er nødvendig. Man må oppsøke hjelp om man ikke klarer å komme på rett vei på egenhånd. Søk hjelp til å endre kosthold og treningsvaner.

Jeg må tilføye at jeg ikke dømmer personer som er overvektige. Men jeg tenker nok annerledes om en på 150 kg som gafler i seg fastfood, og en på 150kg som går på tredemølla på treningssenteret og puster og peser. Når jeg ser det siste blir jeg faktisk glad inni meg. Så godt å se at de velger å gjøre noe med det! Fortid er fortid, det er tiden foran oss vi kan gjøre noe med.

Slankeoperert jente 26

22.02.2012 kl.15:03

Ja, jeg har jo det. Veide 120 kilo, idag veier jeg 91. Er stor forskjell det.

Gått ned masse i livvidden og alt sånn. Så ja.

Og hjelp ja, guri det har jeg prøvd, men det er som jeg sier, ikke lett.

Har prøvd slankepiller, og det som folk sier, men det er som det oftest blir, motivasjonen blir borte osv.

Man har vært hos ernæringsfysiolog osv, men hva hjelper det når man nesten blir trakassert der man sitter.

De store har vel forskjellige ting, noen gafler vel i seg det som de kommer over, men andre har mer kontrollert inntak og sånn. Jeg har vært ille før, men har forandret meg når det gjelder det, heldigvis!

Når det gjelder slankeoperasjon på myndige folk, syns jeg det er ok hvis det er virkelig det dem vil, men man må sørge for å ha folk i ryggen hele veien som er med på som støtte.

Når det gjelder operasjon på små barn, ja kanskje man må prøve enda mer før man vurderer operasjon.

Det er jo et stort inngrep på en måte når man kobler om og kutter mesteparten av magesekken osv.

En ting er nå viktig, god oppfølging og at man gjør som man har fått beskjed om! :-)

K-Man

22.02.2012 kl.15:11

Hvis foreldrene selv er svært overvektige er sjansen stor for at barna også blir det. Sjelden fordi det er genetisk betinget, men fordi matvaner - hvor mye og ofte man spiser og hva man spiser - overføres til barna. Trener selv på treningssenter med folk i alle aldre og størrelser. Der har jeg ikke merket episoder med nedlatende adferd overfor de som tydelig har en god del kilo for mye. Hvis man alltid definerer seg i en offerrolle som overvektig og er stadig på utkikk etter "mobbere" som kan plumpe ut med "noen gode råd" får man et trist liv.

Torunn - littlettere

22.02.2012 kl.15:14

Veldig godt innlegg som beskriver de samme tankene og refleksjonene jeg fikk etter å ha sett Puls.

22.02.2012 kl.15:36

jeg har veid 167 kg, og vet alt om overvekt og hvor vanskelig det er . Nå har jeg klart å gå ned takket være slankeoperasjon, som ikke er noen lett utvei i det hele tatt slik Kari skriver og mange tror. Jeg er svimmel og uvel hver eneste dag, likevel så er det verdt hvert eneste svimmelt øyeblikk. Jeg gikk 1 mil 2 ganger daglig, svømte, spiste sundt og prøvde virkelig alt,,,og gikk ned 20 kg. så sto det bom stille. Så fikk jeg diabetes og måtte begynne med insulin, hvorpå jeg la på meg 40 kilo av dette, og uten å endre hverken matiintak eller morsjon....Og jeg føler at de som moraliserer og prater styggest om oss tykke, er de som selv er tynne og har vært det hele livet og ikke vet det aller minste om hvordan det er. Jeg har masse selvironi, ler godt av vitser om tykke og synes det er helt ok å fleipe, men å begynne å bruke ord som FEIT, LAT og alle disse tingene, det er mobbing på den måten det brukes av trimdronninga som tror at fordi hun trener så er det eneste rette vei her i livet. Heller vil jeg ha gode venner som veier mye, enn tynne venner som skal moralisere om noe de ikke har erfaring til å vite noe om.

Hilde tidligere feit

22.02.2012 kl.15:47

Vel vel vel, hva kan en si. Angrep er beste forsvar. Er det ikke slik med alt som treffer en nerve? En vet at det er noe i det som blir sagt men gudene forby at noen andre skal komme og fortelle meg det. Blir helt matt her av all ansvarsfraskrivelse hos folk. Hvem har ansvar for sitt eget liv? Alle.. Du har et valg, du kan velge å ta den mobilen som ligger igjen på bordet eller du kan la vær, du kan velge å ta den ekstra drinken eller du kan la vær, du kan velge å spise den ekstra bollen når du allerede har spist to eller du kan la vær. Alt i livet handler om valg. Jeg jobber med problembarn og ja mange har en forferdelig bakgrunn og ting de gjør har en forklaring, men de har fremdeles et valg. Lett å si sikkert tenker du, men jeg vet også hva jeg snakker om i forhold til vekt. For 4 år siden var jeg 105 kg fordelt på 165 cm. Jeg koste meg masse, men brukte og maten som terapi i ensomheten, en krykke når ting gjorde vondt, når jeg var stresset osv. Jeg led av tvangsspising, ikke lett å bli kvitt det er ikke bare å slutte. Men, en har et valg. Jeg valgte å ta tak i livet mitt, begynte å gå turer i marka. Og ja det gjorde vondt, det var tungt, jeg hatet det til å begynne med men jeg fortsatte. Jeg hadde jo et valg, jeg kunne latt være når det gjorde vondt. Men det skal gjøre vondt. Gikk ned nesten 40 kg på trening og å legge om kostholdet. Jeg skal innrømme at jeg fremdeles havner ut i overspisingens makt, men jeg tenker at en slik dag skal ikke ødelegge resten av mitt liv den definerer ikke hvem jeg er, jeg har et valg. Og da velger jeg dagen etter å ta på meg skoene og gå i marka. Trening gir den samme gleden for meg som maten en gang gjorde, og trening gjør det lettere å spise sunt. Jeg hadde også prøvd "alt" før. Dårlig forbrenning osv bla bla bla, ingenting hjelper bla bla bla. Så til syvende og sist så handler livet om de valg du tar. Ingen som sier det er lett, heller ikke Kari. Det er jævlig vanskelig og jævlig tøft men en får velge å ha det litt tøft da og la det gjøre litt vondt så får en se gevinsten kommer og det blir en livsstil (som fremdeles ikke er lett men verd det) istedet for å sutre og skylde på alt og alle. VALG.... takk Kari

Monica

22.02.2012 kl.16:07

Altså, er det noen som blir født feite?

Og det er vel heller ingen som våkner som feit? Lett å skylde på sykdom når man ikke tok tak i problemet da de første tegnene kom. Latmannskap kalles det.

Jeg støtter deg Kari, du er tøff som sier ting som de er!

Xfeiten

22.02.2012 kl.16:13

Hei,

Veldig godt skrevet. Dette er noe jeg har personlig erfaring med. I 13årsalderen sluttet jeg å spille fotball og innebandy samtidig som jeg bodde hjemme. Selv om jeg trente 4-5 ganger i uken når jeg var aktiv hadde jeg litt "valpefett" rundt magen, noe jeg syntes var rart, da jeg trente såpass mye som jeg gjorde.

Når jeg sluttet med idrett gikk vekta opp, mye! i løpet av 3-4 år gikk jeg fra 73 til 116kg, de siste årene jeg bodde hjemme. Da jeg fylte 18 dro jeg i militæret og ble veid inn til 119kg. I militæret lærte jeg meg litt om trening og litt om kosthold og da jeg dro hjem ett år senere hadde jeg gått ned 17 kg og nærmet meg 100kilosmerket. Jeg er nå 22år og har bodd for meg selv de 3 siste årene. Jeg har ikke trent veldig mye, men jeg har laget min egen mat. Resultatet av egen mat er at jeg nå veier 78 kg. Foreldre flest gjør ikke dette med overlegg og jeg syntes det hadde vært en god ide om det var foreldre som ble kalt inn til helsesøster istedet for barna, når barna har vektproblemer. De må vite at det kun er deres skyld om barna er fete. Barn har tross alt ikke penger til å kjøpe seg masse mat eller godis.

Mina

22.02.2012 kl.16:20

Tusen takk for at du engasjerer deg i dette Kari. Det er et utrolig viktig tema som berører en større og større del av befolkningen. Selv er jeg syepleier på medisinsk gastro avd. Som ung og relativt ny i yrke har jeg allerede kjent på hvordan det vil bli om en hel genrasjon overvektige skal bli syke, både gamle og unge, og havne på et underbemannet sykehus. Etter to nattevakter nå med flere svært tunge pasienter (det er mange overvektige diabetes pasienter på sykehus) har jeg allerede vondt i ryggen. På 20 pasienter er vi bare 2 sykepleiere som skal stelle, snu og hjelpe. Og gla for at jeg kan hjelpe, men tenker på skrekk hvordan pleien vil se ut om ti eller tyve år om dagens forhold til mat fortsetter. Det er så viktig å gripe tak i problemene tidlig. Vet og som sykepleier og som menneske at det er flere årsaker til at mennesker blir overvektige. Blant annet har jeg nære venner som har lagt på seg svært mye som følge av medisiner for psykiske problemer. Men jeg har og erfart hvordan hardt arbeid med trening og viljestyrke i forhold til kosthold har hjulpet selv disse syke menneskene til å gå ned store menger kropsvekt. Tror overvekt er et veldig følsomt og betent tema for mange. Ingen ønsker å være overvektige, og ingen ønsker å ta på seg skylden, men sanheten er at folk må ta på seg skylden, i det minste deler av skylden for å bidra til å løse problemet. Det påvirker helsesektoren i Norge mer enn folk er klar over..

Selv har jeg aldri vert tynn, men etter utdannelse og erfaring fra jobb har jeg tatt meg kraftig sammen og benytter alle muligheter jeg har til å gå til jobb, gå til venner, gå til trening, ta trappene, velge bort kaker og godteri. Fordi jeg vet at kroppen min kan bli syk av å ikke gjøre det.. Det er ikke vaner jeg har lært hjemme, men på jobb..

Man må være tydelig på slike tema, for fremtidens skyld.

Julie

22.02.2012 kl.16:40

Eg skjønna ka du skriv.. men du kunn ha skrevve dæ mæ andre ord! Fedme kan vær i genan, dæ e masse som kan gjør osser overvektig, selom man trena! å dæ har ikke nokka mæ omsorgssvikt å gjør, dæ kan vær dæ selfølgelig, men dæ e ikke alltid sånn! eg trena kvær dag å e aktiv kvær dag, men eg e ikke tynn å ikke tjukk, eg e normal, dæ e familien min også.

Men uansett, du treng ikke å døm persona du ikke veit kem e. Dæ e unødvendig. Dæ e ikke så sinnsykt lett å endre livsstin sin, men mange prøva nån klar dæ skjøl å nån treng hjelp! Mange har rask fettforbrenning, nån har dæ ikke, men dæ betyr ikke at di ikke e sunn! :) når eg lest detta inlegge, så blei eg ganske sur, før meg ser dæ ut som om at du døm di overvektige for at di e lat, mange e ikke lat, men dæ e i genan demmers!

å by the way ho dama å dattra på tv di va tøff!

Ragni

22.02.2012 kl.16:44

Satt med de samme spørsmål, som deg, under det programmet.bla.a at moren også så ganske "fyldig" ut. og den legen- hun virket helt nyfrelst ut, og helt på "tuppa" du er så tydelig i dine uttalelser, og stiller de riktige spørsmål! Stå på videre, og takk for at du tør å stikke hodet fram. ;-D

Ida

22.02.2012 kl.17:12

Kunne ønske du kunne ordlegge deg på en helt annen måte, fedme er et sårt tema og man burde tråkke varsomt, men når det er sagt er jeg enig i mye av det du skriver.

Jeg ble diagnosert med en sjelden sykdom og noen leger tror dette er en livsstilsykdom og jeg fikk beskjed om å gå ned i vekt noe jeg ikke greide før jeg flytta fra hu mor. Alle mine vaner har jeg fått fra hjemmet og først når jeg flytta ut ble jeg nødt til å forandre handlingsmønster.

Og det at det er hardt og komme igang med treninga, det er det for alle. Med mine 103 kg og sykdom som påvirket balansen, synet og tidenes stiveste nakke. Men det blir bedre (selv om jeg tryner litt nå og da)

Og psykisk oppfølging er virkelig noe som burde bli gjennomført, jeg sier at jeg er den samme personen, men det føles ut som om jeg er i en personlighetskrise i en alder av 25 og jeg liker ikke den personen jeg har blitt, avhengigheten har ikke blitt håndtert og den har gått fra mat og over til noe annet

TR

22.02.2012 kl.17:18

Når fortvilelsen når et maksimum, og selvmord virker som eneste utvei for et ungt menneske... Den langsiktige konsekvensen av selvmord kjenner vi vel godt nok til, Kari? Eller er dette noe vi må tåle for å sikre deg og dine meningsfeller seier i dette korstoget?

Moskus

22.02.2012 kl.17:24

Helt enig med Jaquesson. Jeg har sett mange sterkt overvektige unger (jeg er lærer), og det de har til felles er at foreldrene deres også, når jeg møter dem, nesten uten unntak også er sterkt overvektige. Og så stiller de seg liksom uforstående til problemet ("ja, men det er jo vanskelig for min sønn/datter å ha gym, han/hun klarer ikke holde følge med de andre bla bla bla o.s.v."). De er som regel totalt ute av stand til å innse bakgrunnen for problemet: Usunn livsstil i hele familien. Jeg kjenner en gutt i niårsalderen. Han veier vel om lag åtti kilo, cirka det dobbelte av hans klassekameraters vekt. Mora storrøyker innendørs, de spiser bare chips, pølser, pizza og drittmat, gutten er ikke aktiv i noen som helst idrett, har astma og peser som en hvalross bare han må gå opp en trapp, og har hyppige luftveisinfeksjoner. Og mora sitter der som et totalt uforstående spørsmålstegn når man forsøker å ymte frampå om årsakene til problemene. Det er helt ufattelig. Reinspikka barnemishandling.

Og det aller, aller dummeste jeg hører er når de begynner å bable om "lavt stoffskifte". JA, klart du har "lavt stoffskifte" når du ikke beveger deg, og spiser bare dritt!?! Musklene brytes jo ned,og jo mindre muskler, jo lavere stoffskifte, jo mer fett lagres, og så løper den onde spiralen løpsk. Det er ikke noe mystisk ved det. Det finnes ingen "mystisk stoffskiftesykdom" som alle de sterkt overvektige barna (og foreldrene deres) er rammet av. Det finnes et par medisinske tilstander som gir nedsatt stoffskifte, men de er uhyre sjeldne, og lette å identifisere dersom man skulle lide av dem (for de gir også en rekke andre symptomer enn vektøkning, symptomer verken disse ungene eller foreldrene deres har). '

Jeg er helt enig i at unger bør ha gym hver eneste dag på skolen! Det hadde vi da jeg gikk almennfag/idrett på vdg, og det anbefales sterkt. Vi var så sprekkfulle av energi at vi knapt klarte sitte stille i de vanlige skoletimene ;o). Mennesket er ikke skapt for å sitte hele dagen, og heller ikke for å leve på en diett bestående av friterte poteter, smelta ost og kverna griseflesk. Det er bare common sense.

mina

22.02.2012 kl.17:31

Alle er ikke like glade i joggeskoene sine som deg Kari......og det er så mye mer enn det du skriver det er ikke like enkelt for alle å begynne å trene, mange faktorer her...psykiske ikke minst. Jeg er veldig slank men jeg hater å gå i treningstudio eller ut å løpe fordi jeg føler meg rett og slett dum! Jeg ble ledd av på skolen da jeg var liten fordi jeg så morsom ut når jeg skulle trene, dette har gjort at jeg ikke har våget å vise at jeg trener foran andre. MEN etter mnge år uten trening, men mange fine turer ute på tur da...så har jeg tatt steget til å trene to ganger i uken på treningsstudio:) men ikke alle klarer å ta denne avgjørelsen, jeg er sta og jeg MÅTTE få musklene i beveglese igjen...MEN alle er ikke motivert. jeg kommer fra en familie med overvekt....jeg vet hvor tøft det er for dem å skal begynne å trene... tenk litt på at vi er ulike og alt er ikke like enenkelt Kari! Jeg hørte debatten på radio du var med, jeg var ikke enig i din enkle forklaring på problemet, du elsker trening MEN DET gjør ikke alle ! MEN jeg er for aktivitet, men ikke klarer det... Men enig med den osom skrev innlegg over her ,Det er et sårt tema, ikke vær så bombastisk Kari, men ta hensyn til deres oppfatning og livserfariger som nok har vært med på prege livsstilen.

bente

22.02.2012 kl.17:52

Nå må dere helsefanatikere slutte å mobbe mennesker med en annen livsstil enn deres egen! De som er utsatt for den verste respektløsheten nå for tida, med godkjenning fra de statlige helsemyndigheter, er mennesker som av ulike grunner ikke følger helsefanatikernes oppskrift på "det gode liv", men som spiser, røyker og lever på en måte de selv har valgt, og må få lov til selv å ta konsekvensene av..Hvem er dere som mobber andre som ikke passer inn i deres snevre definisjon av hva et godt liv er?Tror dere man kan leve evig ved å spise spirer og løfte vekter i et uskjønt treningsstudio?

Gå i dere selv og tenk over hvilket menneskesyn dere baserer propagandaen om at alle skal være slanke og røykfrie på og slutt å moralisere...meg gir det ihverfall uhyggelige assosiasjoner, siden jeg faktisk har levd lenge nok til å kjenne historiske eksempler på fanatisme satt i system, og dets konsekvenser for individet...Det som kjennetegner mennesket, er bl.a. dets evne til egenart og etiske valg på tvers av den rådende "konsensus"-respektèr det for en gangs skyld og vær litt mer ydmyk...

Thea

22.02.2012 kl.18:10

Jeg er selv 20 år og feit. Ikke sånn valpefett-feit, men sånn typ 169 cm høy og veier ca. 130 kilo-feit. Jeg har slitt med vekta i alle år, men selv etter utallige timer på treningssentre, 7 år med håndball på et relativt høyt nivå (ungdomsalder) og diverse kurer er jeg større enn noen gang. Mine foreldre har til en viss grad prøvd å pushe meg til å ta en slik slankeoperasjon, men det har jeg overhodet ikke lyst til, dels pga stor redsel for alt som har med sykehus å gjøre, men også pga bivirkningene. Vi hører masse om dem som har fått fantastiske liv etter slike operasjoner, og all ære til dem, men det fortelles fint lite om alle bivirkningene man kan få etter en slik operasjon, og de er ikke få. For meg er operasjon rett og slett uaktuelt.

Jeg har ikke tenkt å legge ut livshistorien min her, men jeg vil si at du har helt rett i å sette spørsmålstegn ved foreldrenes påvirkning på barna. Ingen av mine foreldre er i nærheten av å være feite, de er tynne og normalvektige, men som førstefødt pappajente fikk jeg dessverre altfor mye av det jeg ville ha, og som jeg definitivt ikke skulle ha hatt, og i dag ser alle resultatet. Jeg har trent og trent, kastet opp, sulta meg på salatkurer og det som er, men det fungerer rett og slett ikke. Har prøvd diverse piller også, og det gjorde bare vondt verre. Det jeg virkelig ønsker meg er en "fatcamp" for unge voksne, hvor man f.eks. kunne ha brukt sommerferien (som tross alt er på over 2 mnd både for grunnskole, vgs og universitet) til å få profesjonell hjelp til å legge om kostholdet og et spark i ræva for å komme i gang med treninga. Det tror jeg hadde hjulpet mange. Selv skulle jeg gjerne hatt en PT å trene med (da MÅ man jo møte opp), men da jeg er student + ikke millionær i utgangspunket er dette dessverre bare ønsketenkning.

Jeg flyttet selv til Oslo i høst for å studere, og selv om jeg dessverre har gått noe opp i vekt pga stillesitting, har jeg lagt om kostholdet mitt i ganske stor grad (kraftige kutt i fettmengden, høyere inntak av frukt og grønt osv.), og merket til min store overraskelse at når jeg nå nylig tok meg selv i nakken og meldte meg inn på treningssenteret, at formen var MYE bedre enn jeg kunne håpet på. Jeg har i tillegg fått mye mer energi til lesing, og tar nå de fæle bakkene og trappene opp til min ringe studentbolig uten å måtte stoppe (hurra!!). Og etter å ha lest ditt innlegg tidligere i dag, fikk jeg den motivasjonen jeg trengte for å ta en skikkelig treningsøkt i dag, så tusen takk for det! (:

Jeg tror mange av oss overvektige/feite (kall det hva du vil) kan ha flotte liv, selv har jeg det supert, men man må ha nok respekt for seg selv til å innse at et sånt liv ikke er noe bra i lengden. Det tar tid å endre livsstil, det er ikke gjort over natta, så man må være tålmodig med seg selv og være bestemt på at "dette skal jeg få til!". Jeg spiser ikke fastfood (har aldri likt det), og er vel egentlig relativt sunn, men det er all stillesittingen som ødelegger for meg. Nå har jeg fått med meg ei venninne som treningsbuddy (i dag trente jeg riktignok alene), og til høsten flytter en annen venninne av meg inn i byen (som er veldig kostholds- og treningsinteressert), og da har vi laget avtale om felles treningsøkter, sunne middager og lange gåturer i marka, noe jeg gleder meg veldig til. Det er noe med å måtte holde en avtale, og det er mye mer fristende å gå en lang tur når man har noen å skravle med.

En liten kommentar angående gym i skolen må jeg imidlertid legge til her. Jeg har aldri hatt noe problem med gymtimene på skolen på tross av at jeg alltid har vært svær, men jeg hadde ei jente i klassen min som kastet opp før hver eneste gymtime gjennom hele videregående (hun var også stor, men på langt nær så stor som meg), fordi hun hatet at folk skulle se på henne trene. Mange har det dessverre sånn, og jeg tror all testingen av hopping, løping osv., hvor det å være best er hele poenget med kroppsøvingsfaget er noe av hovedtriggeren. Jeg skulle gladelig hatt 1 time gym hver dag på skolen, men da må gymmen være lagt opp slik at de som ikke er treningsnarkomane skal kunne føle at de også kan ha noe å komme med. Det nytter ikke med løpekonkurranser, 100 pushups og den slags; for at treningen skal bli en positiv greie må den bygge på lagaktiviteter som basket, fotball, volleyball etc. slik at folk skal få LYST til å være med. Dersom man får vekk den "løpe-fortest-og-hoppe-høyest"-attituden vil det være mye lettere å inkludere de som kvier seg pga vekt, manglende skills etc., og det å trene vil bli en positiv greie som man kan se frem til som et sosialt, aktivt avbrekk fra en ellers ganske stillesittende skoledag.

Emma

22.02.2012 kl.18:41

Helt rätt!

Ann Mari Gjelseth

22.02.2012 kl.18:49

Kari Jaquesson:

En liten ting først: Det finnes ingen definisjon som heter ?superovervektig?, den har du nok funnet på selv.

Hvis du leser det første innlegget mitt en gang til så vil du kanskje se at jeg ikke har noe å utsette på det du skriver med hensyn til faglighet rundt dette med slankeoperasjon på unge mennesker.

Eller eldre for den saks skyld.

Jeg kan lett si meg enig i at operasjon slettes ikke er den optimale måten å løse et fedmeproblem på.

Jeg tør også å påstå at hvis du spør hvilken som helst person som har gjennomgått GBP om hva han/hun synes så vil han/hun si det samme. Dette er ikke en enkel løsning for noen.

Jeg er også enig i at disse programmene og reportasjene om slankeoperasjon er altfor gjennomsiktige og enkle i fremstillingen. Man skal allikevel ikke glemme at det skal mer til enn et ønske for å få operasjon. Det er en vurdering fagfolk gjør i hvert enkelt tilfelle. Kanskje vi skal kjenne vårt kompetanseområde og holde oss til det vi kan så kan andre gjøre de vurderingene som skal til ved hjelp av den kunnskapen de har? Og tror du ikke overvektige mennesker er i stand til å tenke selv?

Pasienter som skal gjennomgå denne operasjonen ved det sykehuset hvor jeg jobber må gjennom en to år lang forberedelsesprosess før operasjon er aktuelt.

I denne perioden skal de gjennom blant annet et mestringskurs. De vil også få all denne infoen du påstår ?ingen? får og de skal vite nøyaktig hva de kan forvente av både kortvarige og mer langsiktige komplikasjoner. Noen kan jo rett og slett dø etter operasjon.

Hvordan komplikasjonene vil se ut på lang sikt kan vi, som du skriver, ikke vite enda. Men for mange overvektige føles dette som den siste utvei og det har ingen rett til å kimse av.

De vil også få oppfølging på en ubestemt tid etter operasjon.

Mange velger også å la være operasjonen. Nettopp på bakgrunn av den informasjonen de har fått og alt de har lært gjennom disse to årene.

I Norge er man myndig etter fylte 18 år og kan, blant annet, bestemme selv om de vil søke GBP eller ikke. Overvekt blant barn og operasjon av personer over 18 år bør være to forskjellige diskusjoner.

Jeg ser sammenhengen, men det blir allikevel feil å blande.

Det jeg er opptatt av er hvilke signaler du sender ut med måten du legger frem engasjementet ditt.

Les grundig gjennom alle tilbakemeldingene du har fått.

Ser du ikke at folk blir motløse og lei seg? Er det målet ditt? Overvektige mennesker er ofte svært motløse fra før og trenger ikke å få høre hvordan noen mener de mislykkes.

forts.

Ann Mari Gjelseth

22.02.2012 kl.18:50

forts.

Jeg vil tro at en av dine aller viktigste funksjoner i jobben din er å motivere til sunnhet, aktivitet og trivsel. Du ser på svarene du får, med noen unntak, at ditt blogginnlegg slettes ikke virker motiverende, snarere tvert om.

Du sier også at du ikke moraliserer, dømmer eller drar raske og enkle konklusjoner.

La meg sitere:

?Om ungen din er tjukk og drømmer om å bli lett nok til å tørre å ri, hva gjør du da? Legger dine egne sofabehov til side og tar med deg ungen i stallen HVER DAG så hun kan stelle og kose med hester, mate dem, spa møkk, lempe høy, VÆRE AKTIV. Du tar ikke med deg ungen din hjem og lar henne stenge seg inne. Du TVINGER henne UT!?

Der dømmer, moraliserer du og drar en rask og enkel konklusjon, alt i et eneste avsnitt.

Jeg siterer videre:

?Når en mor som hun i reportasjen ikke klarer å gi barnet sitt den omsorgen det er å sørge for riktig kost og aktivitet burde helsetjenesten gripe inn. Slik er det dessverre ikke, og skammen ved det å be om hjelp er stor.

Noen foreldre ser ikke hvor store barna er. Eller kanskje noen mødre innerst inne synes det er koselig å ha en "drinking buddy", en som hun kan sitte med i sofaen og mumse sammen med. Ja, harde ord, I know, men sånn er faktisk situasjonen i mange hjem.?

Syns du det er rart om denne kvinnen følte at du dømte henne her?

Stemmer det at du har sagt at: ?Man har ikke fedme, man er feit??

Jeg håper ikke det. Hvis man spiser noe man ikke bør. ER man dum da eller er det dumt gjort?

Hvis man røyker. ER man dum da, eller er det dumt gjort?

Fra ditt svar til Kolby m.fl: ?Og NEI, jeg mener ikke at alle skal være tynne. Men om du er tjukk og klager over det: GJØR NOE MED DET.?

Med det utsagnet viser du vanvittig lite innsikt. Forstår du ikke at det er mye mer nyansert enn som så? Jeg kan legge til stigmatiserende på min oppfattelse av deg.

Er overvektige mennesker rett og slett uintelligente hvis de ikke ?skjønner at det bare er å legge om kostholdet og trene? så vil problemet deres bli løst på sikt?

Det dreier seg om hvordan man ordlegger seg.

I ditt blogginnlegg blander du sammen overvektige mennesker, årsaker og tiltak med hvordan et optimalt helsevesen burde se ut. Syns du det er rettferdig mot disse menneskene?

Jeg syns ikke det!!! Man treffer ikke et optimalt helsevesen i dag, dessverre.

Kunne det vært en idè å skille mellom de tingene?

Har du hørt fra overvektige mennesker hvordan de blir møtt i helsevesenet?

Der finnes det mange triste historier. Det er ikke den overvektiges skyld!

Hvis du stadig blir møtt med holdningen om at ?det er din egen skyld, ta deg sammen? så er det ikke enkelt å få suksesskriteriene på plass.

Personer som alltid har hatt et sunt forhold til kroppen sin, kosthold og fysisk aktivitet kan ha store problemer med å sette seg inn i hvordan en overvektig har det. De har ikke de samme erfaringene i møte med helsevesen og verden for øvrig. Slik er det, men det er ALDRI greit å dømme.

Det er lett å tenke at de fleste overvektige mennesker du møter er personer som føler seg klare til å gjøre noe med situasjonen sin. Da har de allerede en del på plass i forhold til den problemløsingen du ønsker å fremme. Kosthold og trening.

Jeg sluttet å røyke etter å ha dratt i meg 20-25 sigaretter daglig i 19 år.

Jeg sluttet over natten og tok ikke et drag siden. Ikke noen nedtrapping, plaster eller tyggegummi. Ingen hjelpemidler overhodet, kun egen viljestyrke.

Det er snart 6 år siden.

Gir det meg rett til å dømme eller snakke nedlatende til alle de som stadig sprekker?

Folk med lungesykdommer som røyker? er de dumme?

Man skal ikke glemme at folk stiller med ulike preferanser og svært ulike forutsetninger.

Du gir ikke særlig rom for det.

forts.

Ann Mari Gjelseth

22.02.2012 kl.18:51

forts.

Slik jeg ser det fremmer innlegget ditt mobbing og dårlige holdninger ovenfor overvektige.

Jeg tviler på at det er hensikten din, men det kan se ut som du skrev i affekt etter å ha sett et program som provoserte deg.

Hva med å drøye litt neste gang slik at det du skriver kan fremstå som litt roligere og mer reflektert slik som dine neste innlegg gjør?

En annen ting er jo hvordan folk tolker det du skriver. Jeg siterer Monica:

?Altså, er det noen som blir født feite?

Og det er vel heller ingen som våkner som feit? Lett å skylde på sykdom når man ikke tok tak i problemet da de første tegnene kom. Latmannskap kalles det.

Jeg støtter deg Kari, du er tøff som sier ting som de er!?

Jeg håper virkelig ikke at du syns det er ok å bli tolket slik. Monica har helt klart ikke skjønt hva det dreier seg om.

Noen mener du har sagt (på tv) at mange feite er late?

Det er en like kjapp konklusjon som å si at:

Alle østeuropeere er kriminelle, alle pakistanere snylter på nav, alle afrikanere er voldtektsmenn og alle blondiner er dumme osv osv?

Det er trist at du øker belastningen for en allerede belastet gruppe.

De trenger ikke det, de trenger motivasjon.

Lykke til med ditt besøk hos denne familien fra Puls. Håper du får noe å reflektere over og at de sitter igjen med en litt bedre følelse enn det du ga dem i første omgang.

Jeg har for lengst innfunnet meg med at jeg sannsynligvis ikke oppnår noe annet enn utløp for egen frustrasjon med det jeg skriver til deg.

Som jeg skrev tidligere så fremstår du som svært selvtilfreds og sikker på dine utsagn og du virker ikke særlig mottagelig for kritikk.

Jeg ser selvsagt at mye av kritikken du har fått er både usaklig og særdeles lite gjennomtenkt. For meg er det ikke mer greit å fortelle deg at du er for tynn og at du bør legge på deg. Eller at det ikke er pent å være for tynn heller. Det blir det samme som å si det motsatte til overvektige og i denne sammenhengen blir det veldig usaklig.

Det som allikevel slår meg er at folk føler de må forsvare seg ovenfor deg samt at de blir lei seg.

Jeg kommer aldri til å skjønne hvordan noen, uavhengig av bakgrunn, kan synes det er greit å gi andre mennesker disse følelsene.

Kanskje du trenger en påminning om at det er stor forskjell på å snakke direkte til et menneske du har litt oversikt over og det å ?snakke? til en uviss mengde mennesker og personligheter på nettet.

Hva med en beklagelse til alle du har såret?

Jeg står fast ved min respekt for ditt yrke og livsstil, men holdningsskapende er du virkelig ikke i det du har skrevet her!

?Døm ikke din neste før du har vært i samme sko som han!?

Ann Mari Gjelseth

Ingelinn

22.02.2012 kl.18:56

Kjære Mina og Thea og andre som har satt igang: Lykke, lykke til! Det er bare dere som kan gjøre noe med situasjonen deres - og det er knalltøft av dere å sette igang med det dere vet fungerer for å få bedre helse! Kari er motivatør av en annen rang: kjøp treningsDVD av henne, som jeg gjorde da jeg var 20kg+ som høygravid - og fikk en kropp som fungerte til det beste for barna mine -og meg selv! Bruk alt dere vet som motiverer dere - da er dere igang!

22.02.2012 kl.19:16

Ja jeg trener gjerne, men å støtte Kari ved å kjøpe hennes dvd etter hennes mobbing av en gruppe i samfunnet,,,,,ALDRI.....folk med denslags holdninger til andre mennesker støtter jeg ikke. Man kan si ting på flere måter og direkte mobbing er aldri greit.

Christian

22.02.2012 kl.19:20

Feite mødre som misbruker mat, er ofte veldig "trivelige" og rørende omsorgsfulle. Det finnes noe godt å knaske på til enhver anledning i slike hjem. Og mor pusher velvillig "matdop" på alle som kommer over dørstokken. Feite mødre er derfor gjerne godt likt.

Hadde barna til en alkoholisert mor blitt sjenket fulle av mor, da hadde nok omgivelsene reagert med skarp fordømmelse. Selv om mange alkoholikere også er "trivelige" når de er snydens, og gjerne vil dele godsakene med andre.

Så hvorfor skal feite matmisbrukere som ødelegger helsen til sine barn ved å skape et hjemmemiljø der overspising fremstår som naturlig, slippe unna moralsk fordømmelse?

Paul

22.02.2012 kl.19:56

Jeg er en av de som ville blitt omtalt som en suksesshistorie hadde jeg vært med i programmet. Jeg isolerte meg systematisk fra samfunnet og menneskene i det og levde i en boble i 8 år. Her kunne jeg hivd inn sympatiskapende tekst når det gjelder omstendigheter og sykdommer som bortforklarte at jeg nådde en matchvekt på 175kg. Jeg gidder ikke det nå. Jeg valgte å rømme fra alt av problemer og jage vekk den desperate ensomheten og følelsen av å ikke passe inn i verden med mat.

Jeg er helt enig med deg på noen punkt, er et barn overvektig er det omsorgssvikt å ikke gjøre grep, dette sier jeg under den retten at jeg vet hvor ødeleggende fedme er på alle nivåer. Jeg er derimot uenig i at man ikke skal opereres i så "ung" alder. Skaden er allerede gjort, det er ekstremt få mennesker som er mentalt sterke nok til å snu på en opplært livsstil. Tiltakene mot overvekt må settes i gang så tidlig som overhode mulig. Jenta i programmet hadde begynt å bli lubben allerede i 4-5 års-alderen. At ingenting ble gjort fra da til hun valgte operasjon er omsorgssvikt, ingen andre ord dekker godt nok. Politikere, kommune, lege, skole, helsesøster, lærere, venner, familie, mor, far, alle har sviktet. Ingen tør å si fra fordi det er tabu. Det er ingen som klarer å skjønne at den eneste som har noe å si er personen det gjelder, om man fornærmer hverandre ved å si fra så får man jaggu tåle dette som voksne. Det er KUN barnet som teller her, om man tråkker på noen tær for å hjelpe et barn som ikke kan velge kosten selv er det tough shit.

Nå skal det også sies at operasjonen og oppfølgingen før og etter er et kapittel for seg selv. Jeg er glad for at dette med ungdommer og operasjon får mye omtale, da tipper jeg de får en dypere undersøkelse før operasjonen og bedre oppfølging etter den. Ingen spurte meg om hvorfor jeg spiste, ingen spurte meg om det var noe med hodet som muligens kunne spille inn med spisingen, det er jo så selvsagt egentlig. Men det er billigere å operere.

Der jeg begynner å skille meg fra dette innlegget dog er på resultatet .Det å falle utenfor de "normale" normene (bedritne normer er det, men man må anerkjenne at de er der) media, internett og tv glorifiserer er katastrofalt og kan ødelegge et ungt sinn for livet. Og det livet jenta beskrev er ikke noe liv, når man begynner å tenke på om det er noe vits å leve lenger må du jogge på en annen planet hvis du ikke ser at andre tiltak må til, raske tiltak. Når hun red den hesten på slutten og hadde et ukontrollert smil om munnen tenkte hun sikkert mye på eventuelle følgesykdommer som du forfekter verre enn Nostradamus. Denne spekuleringen din at alt går nedover etter 3-5 år er jo også åpenbart tatt ut av luften. Jeg hadde vært død uten operasjonen, hvem vet hvordan det hadde gått med jenta i sin sirkel.

Hele bloggen her later til å ignorere at det eneste som har noe å si er hvordan den som har tatt operasjonen har det, hvordan føler den det. Kanskje viser det seg om mange år at det er onde bivirkninger som ingen kunne foresett, men for hver dommedagsteori kan hvert fall jeg komme med en motsigelse. Det er tendensiøst av en som fremstiller seg som en omsorgssperson å ikke se at indivduelle behov er nettopp individuelt, og for noen er operasjon den eneste muligheten for å i det hele tatt få et liv. Igjen, dette med forebygging er eneste håpet mot den fedmebølgen som bare blir verre og vil gjøre folk som deg rike, men når man er 15-16 er det for sent, man har etablert egne tanker, egne onde sirkler og den eneste måten å komme ut av dette er grundig systematisk oppfølging over lang tid, kanskje hele livet av profesjonelle, og dette er jo eufori å i det hele tatt tro vil skje slik helsevesenet er disponert i dette landet. Så inntil dere eksperter blir enige om noe får menneskene det gjelder ta operasjonen når det er siste utvei og leve i dette nuet som du selv forfekter, men du nevner ikke at nuet til jenta er umålelig mye bedre i innlegget ditt....

-.-

22.02.2012 kl.19:57

Vil bare tilføye at det er forsket på og funnet ut at hva og hvor mye moren din har spist under svangerskapet har utrolig mye å si for hvor fort/sakte du legger på deg.

Tor-Arne

22.02.2012 kl.19:58

Har vært uenig med Kari i ufattelig mange ting vedrørende overvekt, MEN i dette her er jeg helt enig med henne. Har diskutert slanking og pulverkurer med Kari før, har blitt GBP - operert og er blitt ødelagt for livet av det. En av historiene som blir gjemt bort og ikke nevnt for kan jo ikke fortelle at disse operasjonene har sine store risikoer. Ble operert i 2005, og det sprakk opp i buken. Hasteoperert for å tette, uten skikkelig hell. Og ingen vil nå ta ansvar for min ødelagte mage, møter bare aroganse og skuldertrekning. Lokalsykehuset har vært veldig flinke,m men de har ikke den type kirurgi som kan rette opp i magen min. Da må jeg til private og betale dette selv, og det er dyrt.

Jeg gikk oppover i vekt igjen, og er nå på diett for å gå ned. Har lagt om kost og trener med fysioterapeut. Jeg har nå gått ned 60 kilo på det. Og dette temaet her, føler jeg at jeg kan for når jeg er nede i målvekt nå har jeg gjennom flere slankekurer gått ned fra 200 kg 4 ganger.

Og nå som jeg spiser og trener meg ned håper jeg dette holder.

Men jeg skjønner at enkelte mennesker trenger den hjelpen en operasjon gir, men kunne jeg gått tilbake hadde jeg ønsket at jeg aldri hadde fått innvilget operasjon. De må som Kari sier bli mer kritiske på hvem de opererer.

Har fnyst av Kari siden 1995, men begynner å skjønne nå at dama vet hva hun snakker om. Er noe mellom ørene på henne.

bah

22.02.2012 kl.19:59

Veldig, veldig, veldig enig i det du skriver. !

Man har generasjonstrygdede. Det er noe politikerne er veldig opptatt av. Det går jo direkte på statens inntekter. Men, det er ingen stor forskjell på generasjonstrygdede og generasjonsovervektige. Begge deler er enorme tapsprosjekter for samfunnet. Ikke minst skaper det en mengde ulykkelige mennesker. Man kan si hva man vil, det å være veldig overvektig er ikke noe liv. Man trenger ikke løpe til Elixia, Sats og stå å pumpe jern. Men, man trenger faktisk å bevege seg, spise variert og bruke kroppen. En som bare sitter inne, veier 3-4 ganger det vedkommende skal, bare spiser drittmat og ikke beveger seg er pr. definisjon et meningsløst og ulykkelig liv, etter min mening. Og lar man egne uvaner smitte over på sine barn, vel da kalles det omsorgssvikt.

Man gir ikke barn alkohol og sigaretter. Da hadde barnevernet kommet inn. For meg er det ingen stor forskjell på å dra med poden på mcdonald's daglig og bruke 20.000,- på diverse spillkonsoller og "tilrettelegge" for inaktivitet, og det å gi barn moderate mengder alkohol og tobakk.

Charlotte

22.02.2012 kl.20:02

Jeg har nå lest alle innleggene, og jeg blir litt matt når såmange tar dette personlig. Kari har så rett når hun snakker om at det må være lettere for familier å få hjelp til å legge om livsstil, og få hjelp til andre alternativer enn operasjon.. I dag blir foreldre som oftest møtt med liten forståelse og "klander" når de har overvektige barn. Allt må være forsøkt før en ungdom tyr til operasjon. Kari, det er godt det er noen som setter spørsmål og sier i fra. (Vet også at du bryr deg om de/det du brenner for!).

Hilsen Charlotte som bor i amerika og har flere venner som sliter etter operasjon...ja...allt var topp de første årene, men så blir det tøffere!

rebekka

22.02.2012 kl.20:17

hei kari!kjempe flott innlegg. Jeg synes at foreldre idag gir ungene det de vil ha og tar lette løsninger i matveiene!kjenner selv mange som er slankeopererte og samtlige sliter med ghelse problemer etter dette. det er kun foreldrene sin feil og det er rett og slett kun ren OMSORGSSVIKT. Ta dere selv i nakken, kjøp sunn mat og ta dere en tur og kast fjernsyn, pc og alle videospill i søpla......

Kjerstin

22.02.2012 kl.20:30

Nå har jeg lest igjennom alle kommentarene her inne og hele innlegget, og for å være ærlig - jeg er enig med deg Kari!

En ting jeg legger merke til her er kommentarene om "du som aldri har vært tykk, du vet ikke hvordan vi har det" eller " Det er ikke så lett for oss som ikke er tynne og liker å trene". I tillegg kommer kommentarer som "du rakker ned på oss tykke, du ser ned på oss".

Altså, jeg blir faktisk provosert av de kommentarene. Det blir et personangrep fordi folk føler seg truffet? og hvorfor føler folk seg truffet? Fordi de har dårlig samvittighet for at de ikke er i nok aktivitet? fordi de innerst inne vet at det Kari sier er riktig?

Jeg bryr meg fint lite. Poenget mitt var egentlig *du skal ikke kaste sten i glasshus*

Jeg syns ikke at noen, enten tykk eller tynn ska si at "du gjør sånn og slik" når du gjør akkurat det samme selv.

Jeg er enig i mer gym i skolen (og som en tynn person, så hatet jeg gym like mye som bestevenninna mi som er tykk). Gymmen må riktignok endres slik at den er mer tilpasset alle (ikke bare ballspill for eks.) Og karakterer i gym på u.skole og vgs burde fjernes. Det viktigste er å være i aktivitet, noe som er bra for deg, uansett hvilken vektklasse du er i!

Stå på Kari, du tar opp ett viktig tema!

Famfar

22.02.2012 kl.20:49

Alt med måte. Jeg røyker,drikker,spiser fastfood,er 46 og løper 3000m på 14 min. BMI,n på 24,5 kunne vært lavere for å se bedre ut men jeg er gammel og gift så det er ikke så nøye.

bah

22.02.2012 kl.21:00

Til Slankeoperert jente 26: Kanskje vi skal operere alle barn, det ville jo virket forebyggende? Like greit å ta det med en gang, så slipper man det siden. Jeg tok mandlene da jeg var liten. Det var en god løsning for meg.

Elisabeth

22.02.2012 kl.21:14

Sjekk denne linken:http://www.heltraa.no/Pages.aspx?pageID=3282

Flott skrevet, Kari. Du setter fokuset på det virkelige problemet.Selv blir jeg lei meg når jeg ser små barn som er godt overvektige og ser foreldrene ser likedan ut. Min erfaring er at de fleste overvektige alltid spiser. Det er maten man blir feit av. Unntaksvis er det noen mennesker som har lav forbrenning og diverse sykdommer som er medisinert og med bivirkinger som gir vektøkning, men stort sett er folk overvektige fordi de spiser altfor mye og beveger seg altfor lite.

soli

22.02.2012 kl.21:29

Eg var 125 kg når eg gjekk ut av ungdomskulen. I ettertid har et slete veldig med fedme. Når det kom i media om gje barn ned i 13 årsalderen operasjon, fekk eg praktisk talt sjokk. For 3 år sidan fekk eg operasjon det hjalp meg i starten, men det endrar ikkje tankebilde om mat. Når eg gjekk i 5. Klasse tok mamma med meg til barnelegen for å høyra korleis dei best kunne hjelpa meg. Han ba meg byrja på grete rode kurs. På kurset var det både personar som kunne ha vore foreldre eller beste foreldre i alder i forhold til meg. Av og til tenker eg på korleis livet mitt hadde vore dersom barnelegen hadde hjelpt meg meir.

ellen marie pedersen

22.02.2012 kl.21:49

fedmeoperasjon er ingen løsning Hverken for unge eller eldre, risikoen er all for stor.... all den tid å de penge du har brukt på kos og mums er årsaken til vektøkningen men hvem gav ungerne valget å tilgange til det? oss foreldre uten å sette spørsmålstegn ved det.

Som tilflytter til norge var en av de ting som jeg mødte hos venner der var alene mødre et sjokk!!! de gav ungerne cola fremfor melk årsak økonomi.....

Jeg har selv 2 voksne sønner vi snakket om hvad de husket som det mest positive fra barndommen, den eldste sagde: mor at vi hadde det så gøy å du brukte 6-8 timer på å trene med mig på gymnastikgården (the flying danish kids)

- lillebroren at vi aldrig har ligget på en strand, å haft sydenferie men været på familieidretshøjskole sammen.

-ja den eldste er høy å tynn yngste har alltid været overvektig men han ar tatt av seg 62 kg, å har hjulpet meg til å ta meg selv på alvor, med en bmi på 40 var jeg i risikogruppen for ALT, jeg har det herligt ved å være i opplegget på evjeklinikken... det som sitter mellem ørene øker i samme tempo som vekten reduseres der ved kommer der ett helt menneske frem til slutt...

- ingen ungdom kan endre seg fort men trenger tid det hjelper en operasjon ikke med....

Men når unger nå er så glad i data i stedet for trim så bruk 5 - 10 min på å prøve noet av alt det gøye som ligger ute på nettet.... å gjør det sammen med ungerne/ungdommerne.....

KARI jeg vil gjerne bli med å jobbe for å få folk i gang... barn er vår fremtid å de fortjener å bli tatt på alvor med det mener jeg at de får seriøs hjelp som de kan vokse å gro på ikke bli psykiatriske tilfelle på uføretrygd før de er ute av videregående

Ellen

Madelen Hansen

22.02.2012 kl.22:13

Jeg er både enig og uenig. Jeg er enig med at foreldre bør sjerpe seg å at det er de sin feil at barna deres legger på seg. Men jeg såg også en kommentar lengre oppe at moren sa ikke noe om spisingen og at det var HUN SELV som kunne velge om hun ville spise eller ikke. Når ungene er blitt såpass store (13år og oppåver) så kan de faktisk sjerpe seg de også. Det er utrolig hardt. Jeg er selv 15år veldig overvektig. Jeg spiser sund, men spiser for mye. Det er mine problemer, jeg er klar over dem, men er for LAT til å gjøre noe med det.

Jeg vet hvor utrolig hardt det er å gjøre om på livsstilen sin. Det er det noe man må gjøre for å oppnå det målet dem ønsker når det gjelder å gå ned i vekt. Jeg har alltid vært stor. Stor høy og svær. Jeg er utrolig fornøyd med høyden min, men ikke med vekta mi. Skal jeg ha normal BMI må jeg gå ned 37-40kg. Det er ekstremt mye, men jeg SKAL greie det en gang, heller før undomstiden min er over. Jeg føler at hele undomstiden min er øderlagt pga fedmen min, men jeg har fortsatt maaaaange gode år i gjen. Jeg er jo ikke gammel i det hele tatt, det er ikke det jeg mener. Men undomstiden er hard. Det å være populær er veeeeldig "høytidelig". Er du overvektig så blir du lagt merke til. Slik er det bare. Men DU kan gjøre noe med det.

Problemene mine er som sagt for mye spising og latskap. Jeg merker at når at jeg ikke er i aktivitet så blir dagene late og jeg et trøtt og slapp hele tiden. Aktivitet hjelper. Det jeg må få til er å spise mindre og være mer i aktivitet, det er jeg 100% klar over. Men det er utrolig hard og snu om, men jeg føler det er bedre å gjøre det nå en senere. Man kan jo risikere å få diabetes 2 og hjerte og kar sykdommer. Det er ikke noen sykdommer folk vil ha ventene på lur om man fortsetter med latskapen og dårlige matvaner osv. Det er derfor man skal gå være aktiv og spise sundt osv. Det er fordi helsa di skal holde seg bra og at du ikke skal risikere sykdommer. Det er HELSA DI det går ut over om man fortsetter slik. Jeg syntes det er forferdelig trist.

I tillegg, de som komenterer anonymt. Er dere redde for å stå for hva dere mener? Liksom å komentere anonymt + upassende og små frekkt det er litt lavmål. Er du veldig redd for å bli tråkket ned etter de kommentarene du skrev fordi du vet at det du skrev ikke var pent sagt? Iallefall det Kari skriver er viktig å legge merke til, det hun skriver er også veldig bra. Jeg tror hun tenker på normennenes HELSE! Det er viktig å tenke på helsa. Hun vil ikke at dere skal bli tynne bare for å få god selvtilitt, hun vil at helsa deres skal bli bra. Men ja, jeg vet det er utrolig hardt. Det er det, men det er for helsas skydl!

Hilsen Madelen 15år

kj

22.02.2012 kl.22:29

Klart en kan slanke noen på 180 kg. Man kan slanke den en vil med trening og kosthold. men en må se bak tallene. jeg har møtt Kari selv og vet at dette er noe hun knaskje ikke gjør. Iallefal gjorde hun ikke det med meg. Detter er år siden og jeg er nå i den posisjon at jeg har gått ned masse og klarer dette selv. men det sitter i at en har møtt en man så opp til, men som man til sin skuffelse oppdaget kun er en overlatisk trimmedame.

Hilde

22.02.2012 kl.22:40

Det er mulig å si at Kari ikke bare "sier det som det er," men at hun tenderer mot demotiverende og ganske dømmende. Og det kan man si helt uten at man føler seg "truffet" av hennes innlegg.

Overspising kan for en del mennesker være et symptom på noe som er vanskeligere å kurere enn å "bare spise mindre." Slikt burde Kari vite. Og derfor bør man tenke før man prater/skriver. Motivasjon skapes ikke av fordømming. Langt ifra. Det burde Kari også vite.

ANN MARI GJELSETH (kommentarer oppe i rekka her) har veldig gode poenger. Og ikke minst, en bedre tilnærming til både mennesker og problemet.

Kari Jaquesson

22.02.2012 kl.22:42

kj: Hæ? Dette stemmer bare ikke - å se bak tallene er NETTOPP det jeg gjør. Med alle mine klienter. Her får du sende meg en mail og gi deg til kjenne, for dette er ikke riktig! Veldig dårlig gjort å komme med slike påstander uten at jeg kan få vite hvem du er. Det du skriver er nemlig totalt motsatt av min metode. Men kanskje finner du bare på det? Det vet jeg bare om du sender navnet ditt til karijaq@gmail.com. Jeg lover å ikke publisere det.

Kari Jaquesson

22.02.2012 kl.22:44

Hilde: Kanskje du skal spesifisere HVA det er du mener som virker demotiverende? Jeg tror ikke du har lest hva jeg skriver. Jeg skriver jo nettopp om hjertets sug.

Mia Jacobsen

22.02.2012 kl.22:45

"Karin Engelund Berg: Jeg er enig i at mange har et uoppdaget lavt stoffskifte. Dessverre er ikke alle leger oppdatert på dette. Det kan få fatale følger. Men det er litt på siden av denne diskusjonen" Nei, det er det ikke. Det er utenfor ditt fagområde ikke utenfor diskusjonen. Det eneste positive med innlegget ditt er at gastro-kirurger kan forklare deg hvorfor det i noen tilfeller er nødvendig med gastro-bypass, så kan du gi de kostholdshjelp.

Mange går på SSRI noe som kan gi vektøkning uavhengig av kosthold( Selv om man holder seg unna sukker.) Selv sliter jeg med det motsatte. Da burde du mene at min familie legger om kostholdet? Heldigvis er jeg voksen, jeg ser ikke opp til deg men unner deg å fremme dine meninger. Du bør innse at kun leger er kvalifiserte til å ta avgjørelser om hhvor hvidt det er behov for kirurgi.

Det virker som om du vil øke lesertallene dine. Først brukte du Hilde som eksempel, så skrev du om abort og nå gastro-bypass...

-treningsnanne

22.02.2012 kl.23:11

Jeg blir så oppgitt over alle som velger å misforstå... Selvfølgelig er det noen som har lavt stoffskifte, noen som går opp i vekt pga SSRI-preparater etc... men det er da ikke majoriteten..!

John Doe

22.02.2012 kl.23:26

Har lyst å dele min historie med dere.

Jeg har har alltid v?rt en sosial person som har blitt stoppet av min egen kropp, ikke fordi jeg ikke var sportslig, fordi det har jeg alltid v?rt, men fordi jeg skammet meg over kroppen min. Selv om jeg alltid var veldig aktiv og har spilt både fotball og basket ball i alle år, så var jeg feit. Hjemme fikk vi alltid sunn mat, typisk husmanns kost, problemet var ikke hva jeg spiste, men hvor mye jeg spiste. Jeg ble mobbet mye som barn, men når jeg kom på ungdoms skolen turte ingen det lenger fordi jeg var stor og sterk. men det forandret ikke holdningene jeg hadde til egen kropp.

Jeg turte aldri å gå toppløst på stranda, eller sole meg med mine venner, selv om jeg vet at de ikke brydde seg.

en dag så jeg i speilet, jeg hadde bikket 128 kg og hadde en BMI på 40....jeg hadde rett og slett blitt grisefeit. og jeg skammet meg mer enn noensinne.

jeg bestemte meg for å gjøre noe med problemet, jeg trenet i snitt 3 ganger i uka i 14-15 måneder la om hele kostholdet, og jeg gikk ned 22kg. jeg var fornøyd men jeg klarte liksom ikke å komme under 106 kg, men sjefen min introduserte med til cambridge diet, jeg gikk på den i 3 uker og gikk ned 16kg. nå tenker sikkert mange at da gikk jeg rett opp igjen, men det gjorde jeg ikke....jeg lå mellom 90-94kg i 1 år, frem til et samlivsbrudd gjorde at jeg slet litt en periode.

jeg gikk opp til 104 kg nå ved nyttår og 112cm rundt livet.

jeg bestemte meg der og da at nå skal livet forandres for godt, og aldri mer.

jeg har nå trent fast 4 ganger i uka i 7 uker, spiser fett og kcal fattig mat og jeg har gått ned 8.5 kg og 8 cm rundt livet. jeg veier 95.5 og har en bmi på 29.5. målet er fremdeles å gå ned 10kg, ned til 85kg.

Kari har helt rett i det hun sier...jeg har en fetter som rett og slett var lat, han spiste sjokolade hver dag, men drakk pepsi max så da var det liksom ålreit, han trente aldri. Han gikk aldri tur, selv om han hadde en hund som var like feit som han og som dyrlegen satt at måtte på slanke kur. Han fikk den FANTASTISKE GBP operasjonen, og han sverget på at han skulle forandre seg, men han er like lat, like glad i sjokolade (han spiser mindre da), han sliter ofte med bi effekter og var også innlagt på sykehuset en gang pga komplikasjoner.

Nei skal man ned i vekt så er det veldig enkelt, Til å begynne med må man enten øke dosen av daglig aktivitet eller minske kaloriinntaket sitt. For å skape et effektivt fettforbrenningsprogram kreves en kombinasjon av disse to metodene. så enkelt er det.....ikke bruke slanke piller og det tullet der, fordi det virker ikke, hadde det virket, hadde legen gitt det til deg.

spis mindre og beveg deg mer.....thats it.

på tide at folk tar ansvar for sine egne liv......

Laila U

22.02.2012 kl.23:57

For noen år siden hadde jeg en BMI på 70. Jeg visste ikke selv at den var så høy, før jeg kom til utredning på Aker sykehus for en fedmeoperasjon. Jeg angrer overhodet ikke på at jeg tok den, og har heldigvis få plager i dag. Har gått ned utrolig mye, men er fortsatt overvektig.

Jeg har i tillegg fått god hjelp - fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, psykologer. Etter min mening MÅ alle som ønsker seg en slik operasjon gjennom MINST to år med forberedelser. Svært mange overvektige - kanskje 90% - har en spiseforstyrrelse, nemlig overspising. Jeg sier ikke at det gjelder alle, men veldig mange. I hvert fall er det tilfelle hos så å si alle dem jeg har møtt på min vei mot normalvekten - som jeg altså ikke har nådd, og heller ikke kommer til å nå.

På den annen side er det merkelig nok ingen av de overvektige jeg kjenner, som bare ligger på sofaen og stapper i seg. De aller, aller fleste er ute og går, løper, sykler, svømmer, beveger seg på andre måter. Og likevel er de snodig nok overvektige - men faktisk også ganske sunne.

Jeg er helt og fullt enig med Kari i at når et barn er svært overvektig, må man se på hele familien. En stor del av årsaken til min fedme, var holdningen til mat som ble innpodet hjemme. Trist og lei? Værsågod, her er en sjokoladebit. Eller "nå skal vi kose oss med pølser, og etterpå med potetgull og brus". Eller "siden det er fredag/lørdag/bytur/noe annet tilfeldig, skal du få en is". Det var mat for alt. Mat når man var lei seg, mat når man skulle kose seg. Mat ble en erstatning for nesten alt, og det var det jeg fikk innpodet. Ja, det var lørdagsgodt, og det var onsdagsgodt og tirsdagsis, og i det hele tatt.

Årsakene til min enorme overvekt er et sammensatt bilde som jeg ikke gidder å sette fram her. Men jeg måtte altså lete etter hjelp selv. Ingen bød meg hjelp på skolen, for eksempel. Alt de gjorde der var å mobbe. Og når jeg ble mobbet, var det hjem til mamma og få trøst (dvs mat). Det tok meg mange år å innse at det var nettopp det som skjedde. Jeg så det ikke selv, jeg var ikke istand til det. Det måtte profesjonell hjelp til.

Når man først er blitt svært overvektig (da snakker jeg om BMI på 40 eller mer) KAN man gå ned i vekt ved å spise mindre og trene mer, jada. Men dørstokkmila blir lenger og lenger for hver kilo. Jeg håper inderlig at skolen, leger, helsesøstre, ja, til og med de andre i klassen, kan greie å fange opp allerede overvektige elever før det blir så ille som det ble med meg. Det må organiseres et helhetlig, profesjonelt opplegg som fordomsfritt, oppriktig og vennlig kan ta seg av ungdommene, og undervise ikke bare dem, men også familiene deres. For mange trenger rett og slett å opplæres i sunn kost. Og når jeg mener sunn kost, mener jeg "litt av alt". Jeg har mer sans for Statens ernæringsråd enn for lavkarbohysteriet.

Ja, enkelte har sykdommer å skylde på for overvekten, men den prosentandelen er ikke stor. Diabetespasienter som får regulert blodsukkeret, går som regel ned i vekt - de legger sjelden på seg.

Det er så lett å finne ting å skylde på, det vet ingen bedre enn meg. Overvekt sitter mye mer i hodet enn på kroppen. Det er så forbanna lett å åpne munnen og spise noe man ikke skal ha... Jeg gjør det fortsatt, jeg griper meg i det, og jeg blir sinna på meg selv, for ingen andre enn jeg kan bestemme hva jeg skal ha i meg. Som barn bestemmer foreldrene hva du skal spise. Og hvis foreldrene over tid gir barna sine feil mat i feil mengder, skyldes det ofte uvitenhet - og da må de rett og slett læres hva som er rett.

Og til alle de som føler seg truffet av det Kari har skrevet her: Kanskje det er en grunn til at dere føler dere truffet? Jeg ville gjort det for et par år siden. Jeg vet forbanna godt hva det vil si å være overvektig, og det skulle nesten ingenting til før jeg reiste bust og forsvarte meg med det lille jeg hadde å si.

Jeg vil si en ting til: Jeg angrer overhodet ikke operasjonen. Uten den ville jeg antagelig ikke sittet her i dag. Dessverre har overvekten ødelagt knærne mine i den grad at jeg ikke kan trene særlig mye, men jeg går så godt jeg kan.

Fang opp barn og ungdom før det blir for ille. Det går an å gå ned! Det er hardt arbeid, men det lar seg gjøre. Husk også: Det tok noen år å få alt fettet på seg - det vil ta tid å få det av igjen også. Beregn et år på 10-15 kg. Det finnes ingen - INGEN - vidunderkur. Selv ikke fedmeoperasjoner er noen vidunderkur. Du må jobbe for det selv. Ingen kan gjøre det for deg. Du må selv vite om du er rede til å ta det offeret (ja, mange vil se på det som et offer!) å kvitte seg med en beskyttende fettham, og vise fram det mennesket du egentlig er.

Skal jeg si mer? Åhimmel jeg kunne holde på hele natta....

22.02.2012 kl.23:57

Jeg trente fast på treningssenteret ditt på Aker Brygge på begynnelsen av 90-tallet. Jeg husker at jeg digget deg, og hadde stor respekt for deg. Det har jeg ikke lenger. Ingen respekt i det hele tatt. Du tar opp aktuelle og bra tema, men du tråkker på så mange tær på helt feil måte. Det er greit at du sier "som det er", men du trenger vel ikke å være slem? Jeg føler meg ikke truffet av det du skriver, men jeg synes du likevel er slem i måten du uttaler deg på.

kari jo

23.02.2012 kl.00:10

Er einig i mykje av det du skriv. MEN; vert stadig imponert over alle dei slanke og vellykka og ikkje minst fysisk aktive som har førsterett på å meine noko om oss overvektige!!! Du veit faktisk ingenting om korleis det er å vera overvektig!!!

Kathrine

23.02.2012 kl.00:13

Dette er jo utrolig fascinerende lesing. Selv har jeg aldri vært noen fan av Kari, men her synes jeg hun har mye rett i det hun skriver. Og det er mange av kommentarene under her som forundrer meg litt. Kari skriver jo flere ganger i bloggen at man må fokusere på hodet og hjertet, likevel blir hun beskyldt for å ikke tenke på at det er en årsak til vekta. Og det kommer jo, iallefall for meg, tydelig fram at hu helt klart understreker at det finnes mennesker som har sykdommer og spesifikke årsaker til at de er overvektige. Det er jo ikke disse menneskene hun her prøver å nå fram til. Ikke ser jeg så mye av mobbinga her heller. Og jeg er en særdeles nærtagende person når det kommer til kropp og vekt.

Selv er jeg nærmere 130 kg, så jeg er i nærheten av BMI på 40+. Jeg vet at jeg er feit. Og i alle år har jeg prøvd å late som om jeg ikke vet det. Og jeg har funnet syndebukker i øst og vest. Jeg har pcos og lavt stoffskifte, og det er jo sikkert lett å skylde på det, men det holder ikke lengre. En dag var jeg tvunget til å åpne øynene og innse hvem jeg er og hvorfor jeg er sånn. Selv om jeg var nede i den sorteste avgrunn av depresjoner.

Jeg innså at jeg er meg, og jeg tar mine egne valg. Ja, jeg har kanskje hatt et feil kosthold fra jeg var barn, men det er opp til meg å gjøre noe med det nå. Fortid er fortid.

Hvis jeg er helt ærlig mot meg selv, vet jeg at jeg putter inn mer enn jeg forbrenner. Det er veldig smertefullt å innrømme noe sånt overfor seg selv etter mange år i fornektelse, men det er like forbanna sannheten. Jeg spiser ikke ofte nok, og ikke sunt nok. Og jeg beveger meg absolutt ikke nok. Selv om det er noe jeg har begynt å jobbe med.

Det jeg tenker er at jeg vet jeg kan klare det. Jeg har gått ned over 20 kg før. Det er fullt mulig. Grunnen til at jeg ikke klarer det nå, er at jeg ikke er motivert NOK. Jeg er ikke nok villig til å gi slipp på de gamle vanene og ofre den såkalte kosen. Men jeg vet at jo mer jeg jobber med meg selv, er ærlig med meg selv, og ikke minst, åpen i forhold til dem rundt meg, så vil jeg stadig komme nærmere det å klare å ta de rette valgene. Og jeg vil like det.

Selvfølgelig vil det alltid finnes de som har latt det gå så langt at operasjon er eneste utvei, men jeg tror det er veldig mange som kunne klart seg uten, bare den dypeste viljen var til stede. Og sammen med den trenger man ren ærlighet, en god dose tårer, evnen til å slutte og synes synd på seg selv, og ikke minst god støtte rundt seg. Den viktige andre. Den som er helt essensiell for å lykkes med alt man ønsker å lykkes med. Det er et enormt lerret å bleke, men det er mulig. Alt er mulig, bare man har nok tro, vilje og en dæsj drømmer. Og det viktigste er å leve mens man gjør det. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan si at NÅ, nå er jeg der. Nå er alle brikkene på plass. Kanskje skjer det imorgen, kanskje om et par måneder. Jeg må bare la tankene og drømmene få vokse litt.

Marie

23.02.2012 kl.00:36

TAKK for dette innlegget Kari.

Grunnlaget for helsen legges mens man er ung, men det er ingen grunn til at det ikke kan rettes opp om man er kommet skjevt ut. Jeg har vokst opp i et hjem hvor moren min var ekstremt konsekvent med maten. Som liten fikk jeg aldri vanlig barnemat, hun kokte gulrøtter og poteter og moste det. Senere fikk jeg havregrøt laget av havregryn og vann og litt melk - uten sukker. Barn spiser det du venner dem til. Da søsteren min første gang fikk brus i barebursdag likte hun det ikke, fordi hun syntes det smakte for søtt! Foreldrene mine var strenge, jeg var egentlig et lite aktivt barn, men vi ble tvunget ut på ski og jeg ble tvunget til å gå da skolen hadde svømmetrening. Jeg spiser fortsatt sunt og er i bevegelse, men det skal litt til for å legge på meg.

Et vennepar vi kjenner har en overvektig sønn. Familien har vært gjennom mye, de mistet en sønn (hans storebror), og etter det ble alt tilrettelagt slik han ville ha det. Han spiste rett og slett bare junk food - hvis de kom på middag til oss, hadde de med seg pølser eller hamburgere. Usunn mat foran TVen var ikke bare assosiert med "kos", men med "trøst". Han ble etterhvert mobbet for vekten - og de pøste på med mer "trøst".

Foreldre må lære barna at det er mye glede i god mat men for det første må man kunne lage sunn mat som smaker godt, for det andre er man nødt til å kunne skape hyggelig stemning og sosialt samvær uten at godteri og sjokolade er involvert. Jeg kjenner veldig mange med en hverdag der alt som er "koselig" og avslappende er assosiert med junk foran TVen. Da er det ikke en kostholdsendring som skal til, men en livsstilsendring. Å lære barna at de skal fylle på med sjokolade for å ha det bra, er noe av det farligste man kan gjøre. Og den slags HOLDNINGER forsvinner ikke med en operasjon! Det handler ikke bare om helse, men livskvalitet. Datteren du beskriver i programmet skal jo ha et godt liv, og hvis foreldrene ikke ser noe annet problem enn vekten og ikke ser noen annen løsning enn en operasjon, trenger de å snakkes hardt til. Skulle ikke forundre meg om datteren også er dypt deprimert. Trening frigjør endorfiner, hvilket er en god start. Å ligge på sykehus etter kirurgi gjør deg derimot ikke særlig lett til sinns.

Anita

23.02.2012 kl.01:36

Hei!

Er veldig mye enig i det du sier, og eg skulle ønske det samme hadde skjedd meg med. Hadde foreldrene mine tatt ansvar da eg var mindre hadde eg sluppet å slite med vekta nå.

P.s Ikkje meininga å mase men har du fått sett noe på mailen eg sendte til deg?

Bitten Andersen

23.02.2012 kl.01:52

Hei Kari. Det er sikkert mye riktig i det du sier,men langt i fra alt! Jeg er slankeoperert og tror nok at legene mine vil være enig med meg når jeg sier at uten operasjon ville jeg vært død. Jeg veide 176 kg og var "fanget" i mitt eget hjem. Jeg ble operert for 9 år siden og har tatt av 100 kg. Jeg tar ingen medisiner eller tabletter og trenger det heller ikke. Min operasjon er ikke GBP, men en duo denal switsh. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har angret ett eneste sekund! Har så vist ikke vært en dans på roser,men vet du hva? Jeg lever! Jeg spiser god og sunn mat og går lange turer hver eneste dag. Så kan man jo spørre hvorfor jeg ble så stor i utgangspunktet. For min del så var det en form for beskyttelse. Jeg ble fysisk og seksuelt missbrukt som barn og lærte tidlig at tykke jenter ble som regel oversett,noe som passet meg bra. Dårlig løsning kan du si men du tenker ikke så langt når du er 10-11 år. Til slutt var det gått så langt at det var for sent. Dine løsninger er for de aller fleste tykke ikke gjennomførbare. Dette vil Serena Thonstad på Ullevål sykehus kunne fortelle deg mer om, og hun er ekspert på området. Skulle bare ønske de hadde operert meg 10 år tidligere. Da hadde jeg kommet enda bedre ut av det fordi kroppen min da ikke hadde vært så ødelagt av overvekten. Er enig i at man ikke skal operere barn, men man skal heller ikke vente så lenge at de mister muligheten til å leve ett vanlig liv. Er ikke lenger overvektig med en bmi på 24,og det kan jeg takke denne operasjonen for.

Tine

23.02.2012 kl.08:12

Herregud, så hårsåre folk er!!

Jeg er helt satt ut. Hvordan kan dere si at Kari mobber og dømmer andre, når dere selv kommer med kommentarer som at "du er altfor tynn", "du vet ikke hvordan det er å være overvektig", "det er ikke pent å være tynn" osv osv?

Poenget her er jo ikke at ingen burde ta slankeoperasjon, men at det er helt feil å gjøre det på BARN!! Greit, noen av de barna som har hatt foreldre som har ødelagt dem, har kanskje ikke noe valg til slutt. Men det Kari, med ekstrem riktighet, setter fingeren på her er at noe må gjøres med foreldrene til disse barna!! Ikke kom her og si at en 8 åring veier 60-70 kg uten at foreldrene har hatt noe innflytelse?!

Det Kari gjør er å sette fokus på et veldig viktig tema! Det at noen av dere klikker fullstendig, vil vel bare si at hun har rett.

Å komme her og si at gym på skolen er dumt fordi det er så mange som har dårlig selvtillit og hater gym, er det dummeste jeg har hørt. Selv ble jeg mobbet hele ungdomsskolen fordi jeg ikke hadde pupper i det hele tatt. Det var en grusom tid, og mobbing er ikke greit. Men det å ikke ha gym, løser hvertfall ingen problemer.

Overvektige må slutte å bare sitte og synes synd på seg selv, og hate andre fordi de setter fokus på problemene. Man må ta ansvar for seg og sitt eget liv! Det er kun du som kan endre det.

Grete......

23.02.2012 kl.08:13

Du snakker og skriver myyyye du Kari - uten å egentlig vite så mye mer enn at du SELV ikke har utviklet et fedmeproblem. Der finnes altfor mange overvektige unge i Norge idag - det har du helt rett i, men ikke ALLE har "drinking buddies" innenfor hjemmets fire vegger.... Det er aktverdig at du vil hjelpe "hele verden" til å bli som deg, men klarer du det ved å diskriminere og snakke nedsettende om alle som ikke gjøre det på din måte ? Jeg har selv trent med deg på Elexia over flere år men har fortsatt de samme overvektskiloene som før - selv etter å ha trent og spist etter din anvisning... så... IKKE vær så dømmende, men vær glad du ikke selv har et slikt fysisk problem å drasse på !!

Ingrid

23.02.2012 kl.08:15

Hei!

Ville bare kommentere det du sier at du ikke kjenner noen som har normalvektige og aktive foreldre med overvektige barn. Jeg kjenner en familie med 5 barn, moren er den samme, fedrene er det samme til de tre eldste og en annen til de to yngste. Nr. 1: veldig slank, nr 2 og 3: kraftig overvektig ("amerikansk størrelse") og overvektig. Nr 4: veldig slank, nr 5: svært overvektig. Hvordan forklarer man at i en familie så er forskjellene så store, selv med de samme genene på 1-3 og 4-5? De to slanke har begge en innebygd trang til å trene og røre seg, elsker å drive med sport etc. De har et normalt forhold til mat. Spesielt 2 av de overvektige finner kun glede i maten (en av de forteller at sine beste øyeblikk som barn var når hun stod opp midt på natten, fant en potetgullpose som hun kunne spise på senga). Man kan selvfølgelig forklare mye av overvekt med hva man putter inn i munnen og hva man forbrenner, men jeg føler familien jeg kjenner sier litt om at man er "forhåndsprogramert" til å like å gjøre ulike ting, og at det derfor ikke er like lett for alle å bli sunn og sprek i en fei, selv om foreldrene oppfordrer til sunn kost og sunn livsstil. Noen er født med bedre forbrenning enn andre, noen finner glede i å drive med idrett, mens andre synes det er helt grusomt. Foreldrene til disse barna har en kjempeutfordring, spesielt med de to yngste som fortsatt bor hjemme (jenter begge to). Hvordan legge opp aktiviteter i familien som alle kan hygge seg med? Lørdagskosen der er feks å spille et spill sammen, mat/godis som kos er utelukket der man kan unngå det.

Jeg er enig at sunn mat og trening er viktig, og jeg lever etter at jeg heller vil være litt rund og sprek, enn tynn og utrent. Slankeoperasjoner er siste utvei, men for de som har forsøkt alt annet mener jeg det er fornuftig......

may

23.02.2012 kl.08:20

Hei Kari! Jeg er hjertens enig med deg. Hadde du skrevet dette innlegget for noen år tilbake hadde jeg følt meg litt ille til mote. Jeg har en sønn som var i "godt hold" og som ble litt mobbet for det blant annet så dusjet han ikke i gymmen og var ikke den raskeste på fotballbanen, men vi holdt han igang med diverse aktiviteter. Han var utrolig glad i mat og når han kom hjem fra skolen satte han til livs noen porsjoner mat jeg ikke hadde kontroll på. Men så fant jeg ut at jeg kunne ha kontroll på hva jeg puttet i kjøleskapet. Og jeg sørget for at han ikke hadde penger til å gå i kiosken eller i kebab sjappa. Middager og andre måltider har alltid vært sunn og vanlig mat hjemme hos oss. Dette enkle grepet og med de aktivitetene han allerede drev med gjorde at han gikk sakte men sikkert ned i vekt uten at han viste han "ble slanket"Selvtilitten steg, han ble bedre på fotballbanen, byttet ut en aktivitet med en annen som ga enda bedre reultater. I dag går min flotte sønn på idrettslinja, han ser fantastisk ut, han spiser sundt, men er fremdeles glad i kebab men nå skjer det i kontrolerte former. Med dette mener jeg at vi som foreldre må ta ansvar for barna våre og det går an, ynnskyld meg men

ikke kom med frasen "det er ikke så lett" jo det er det. Det kreves mye av foreldrene å kjøre barna hit og dit på trening, men la dem sykle eller gå da vel?, men gjør det sammen med dem. Jeg er ingen suuuper mor, men en helt vanlig mamma med 110 % jobb. Jeg selv har gått ned 10 kg og har blitt aktiv på treningsfronten fordi jeg la på meg når jeg kom i overgangsalderen- Noen sa at de kg ikke var lette å fjerne fordi kroppen forandret seg. Bullshit, jeg er 53 år trener 5 ganger i uken, oppmuntret av min sønn og jeg veier det samme som for 20 år siden og jeg ser......ja jeg vil påstå uten å skryte, veldig bra ut. Så det nytter, men det koster litt i starten:)

Tove

23.02.2012 kl.09:17

" Jeg har respekt for alle mennesker, men det betyr ikke at jeg nødvendigvis er enig med dem" sier du Kari, men det virker som om du har et snev av vansker med at ikke alle er enige med deg?

Jeg har selv alltid vært for tung, jeg har prøvd det meste, også dine videoer og metoder. Men vet du hva ett av problemene er? Jo det skal jeg si deg; når man er så tung, er det faktisk tungt å trene. Javel, tenker vel du, tren mer d, så du går ned i vekt, så blir det lettere. Ja, helt enig, i teorien. Men når man er veldig overvektig og da ofte sliter både fysisk og psykisk, er det vanskelig å hold motet oppe. Det er ikke slik at man bare kan skjerpe seg, så blir alt bra. Hadde det vært slik, var det vel flere som hadde lykkes med vektreduksjon.

Selv er jeg operert, og hadde jeg fått valget igjen, hadde jeg gjort det samme igjen. Vet du hva det beste med mitt valg her vært? Jeg har endelig fått "snudd tankene" bort fra mat! I dag handler ikke livet mitt om mat! Jeg blir så fort mett at jeg er mer konsentrert på å få i meg riktig mat, enn hvor store mengder det er. Jeg føler skikkelig ubehag om jeg spiser søtt eller fett. Jeg trøstespiser ikke, skal jeg kose meg tar jeg heller frukt og grønnsaker. Og jeg trimmer regelmessing! Livet mitt har fått et helt annet innhold, og jeg gleder meg stor over det!

Maria

23.02.2012 kl.09:40

God morgen.

Helt enig, helt klart foreldrene sitt ansvar. Det har jeg opplevd selv. Har du noen "regler" fra du er liten, som godteri og brus kun lørdagene kanskje litt rester av det på søndagen, etter en tur, sånn skikkelig tur med en god patpakke på toppen av bakken.

Men mange med sensitive tær her ser jeg, mange som ikke liker og bli kalt for lat,svak vilje, det er jo ganske normalt. Men noen ganger må man ta seg selv i nakken når man har tatt en "feil vei", og prøve og snu og ta den "rette veien".

Ikke før jeg ble eldre satte jeg pris på det foreldrene mine egentlig har gjort. Husker jeg ble morgengretten når faren min sto opp før jeg selv skulle stå opp for og hakke mandler til frokosten. Det bråkte sånn :) Eller hvorfor vi ALLTID ble dradd med på tur. Og hvorfor vi måtte mase oss til fiskepinner til middag :). Men badevekten på badet til foreldrene mine skjønte jeg ikke hva den egentlig grunnen var til før tennårene. Så slanking var ett "ikke" tema.

Sånne småting egentlig, som jeg ikke skjønner att alle kan ta tak i, sefølgelig, når ungene kommer opp i tennårene kan det kanskje bli litt vanskeligere, men ikke umulig. Med all informasjon man kan finne på nett, bøker og blogger som denne burde det være lett og ta tak i. Ikke gå rundt i zombiemodus og snakke om fedmeproblemer, arvelig, har ikke tid, for seint, eller uff så synd på meg. Ta seg sammen, kutte ut litt hist og litt pist av det alle vet ikke er bra for deg, og bevege seg mye mer. Det er ikke rakettvitenskap, det virker som man bare må slutte og være så forbanna stolt og hårsår og faktisk si til seg selv at jo, det her skal jeg klare og gjøre, om ikke for meg selv, for barna, for att de skal ha bra. Det er jo viktig!

Elisabeth

23.02.2012 kl.10:22

Hei Kari,

takk for dine kloke innlegg og for at du tør å si høyt det mange tenker.

Overvektige barn er visst et tabulagt emne og det er veldig trist. Ikke minst for livskvaliteten for barna. Det er veldig mange foreldre som er for lite aktive og dermed blir barna også inaktive.

Vi har alltid tatt med barna våre på tur og nå er de 5 og 7 år og har gått endel toppturer. Reaksjonen fra veldige mange er: at dere orker/tørr eller er de ikke for små til å gå så langt? Det sitter langt inne med ros nettopp fordi de enten har "gitt opp" seg selv og sine barn. Innerst inne hadde de nok ønsket at de hadde vært på Preikestolen med to mindre barn som gikk hele veien selv.

Etter skolestart har den eldste også merket at aktivitetsnivået er blitt mindre og etterlyser flere turer.

Så jo ansvaret ligger hos foreldrene når det gjelder kosthold og aktivitet. Og legger man dette til rette hos barna som små slipper man feil fokus på kropp o.l. i tenårene.

Ingrid

23.02.2012 kl.10:25

Det er så sant det du seier: "Man trenger overhodet ikke være supertynn for å være glad og lykkelig, men man kan bli tjukk av å være ulykkelig." Kjempebra innlegg, fortsett med det viktige arbeidet ditt for fysisk og mental helse, som dei fleste veit er to sider av same sak.

Tove

23.02.2012 kl.10:28

For ett flott innlegg Kari! Du treffer spikeren på hodet og nekter å dukke hodet ned i sanden.

Å være feit er det samme som stort matinntak og lite trening. Antall kalorier inn bør tilsvare antall kalorier brukt. Å være feit er i mange tilfeller å være "lat".

Man må kunne kalle en spade for en spade og ikke ta alt så negativt ment. Når jeg ser hvilke holdninger endel personer som kommenterer her inne har så er det ikke rart at dere er misfornøyd med livet. Det heter å ta til seg kritikken og gjøre noe med det, ikke sitte seg selv i en offerstilling som mange gjør.

Jeg kjenner endel av dem som okker og uffer seg over at badevekten ikke stopper å gå oppover, men gidder de å gjøre noe med det? Nei. Mislykkede slankekurer, og en vekt som flyr opp og ned som en jernbane. Felles for dem alle er at de føler seg mislykket og er misfornøyd med livet. All slanking bør begynne med et realt oppgjør med seg selv og bestemme seg for å bli lykkelig (er ikke så lett å bestemme seg for noe sier sikkert mange, men jo det er det! Har selv slitt med alvorlig depresjon som ingen fikk gjort noe med før jeg selv tok et oppgjør og bestemte meg for å være lykkelig).

Jeg har alltid vært tynn som liten. Men for noen år siden så begynte jeg å legge på meg, kiloene smøg seg på. Når buksene ble for trange og jeg gikk opp i størrelser så sa jeg enkelt og greit at dette nekter jeg å finne meg i. Når størrelsene du må bruke endrer seg oppover så er det på tide å ta et tak. Bedre å gjøre det med en gang enn å vente til vekten når 130 kg.

Forbrenningen min gikk nedover når jeg ble 20 og er ikke noe bedre idag. Men jeg er slank. Og hvorfor? Fordi at når vekten begynte å krype opp så begynte jeg å gå tur og jeg passet på hva jeg spiste. Så enkelt er det.

Idag går jeg på p-piller og har lav forbrenning. Alikevel så holder jeg meg slank. Fordi jeg passer på meg selv. Jeg nekter meg ikke noe godt, men spiser det kun på lørdager. Til hverdags så spiser jeg lite, men sunt. Fordi jeg trenger ikke å spise flere kalorier enn nødvendig for å bli stappmett.

Til å begynne med var det vanskelig å kutte snop og spise mindre prosjoner, sulten rev i meg til å begynne med. Men etter et par uker så klarte jeg ikke lengre å spise store porsjoner fordi magesekken min var blitt vant til små.

Det er ikke synd i dere selv om dere er overvektig og det er kun deres egen feil! Så enkelt er det. Du har vel ikke en person som truer deg til å spise og sitte i sofaen (ikke alle overvektige gjør det, men om du ikke går ned i vekt så har du feil kalori inntak).

Dere må ta ett oppgjør med dere selv. Sett mål og ikke tenk at det er så synd i meg fordi jeg er feit.

Kari tør iallefall å si hva som er sannheten. Hun rakker ikke ned på dere overvektige men endel av dere tåler tydeligvis ikke å høre sannheten. Kan det være noe av grunnen til at dere er overvektige? At dere leser ting i verste mening og lukker ørene mot alt som er sårende. At dere kanskje stenger dere inne i et skall av fett? Hva om dere prøver å endre innstillingen og faktisk ta dette til dere som positiv kritikk? Kari gir dere mange muligheter til inspirasjon, men alikevel så luker dere ut bare det dere egentlig ikke vil høre og ser kun det.

Ja, Kari kommer med kritikk. Det er ikke vondt ment, men ekte ment fra hjertet. Hva om vi sitter dette i en annen situasjon. Sjefen på jobben kommer å sier at "jeg syntes ikke din prestasjon er bra nok, men her er mange måter å gjøre noe med det. Du er en flott person som kan klare det om du vil, men du tar ofte lettvinte løsninger og gjør ikke noe særlig innsats for å gjøre det bedre. Du må skjerpe deg og jeg vet at du kan det.".

Ville dere også sett på dette som sårende og krenkende? I såfall så aner dere ikke hva kritikk er for noe. I en jobbsituasjon så må man tåle tilbakemeldinger selv om man ikke liker det man hører. Og ikke minst gjøre noe med det, hvorfor? Jo for ikke å miste jobben.

Slik er det med livet også. Gjør noe med det, ta kritikken til deg og finn inspirasjon. Hvis ikke så risikerer du ikke å miste jobben, men faktisk livet ditt og livskvaliteten.

PS: nå snakker jeg om dem som ser overvekten sitt som ett problem. Mange kan fint leve med det og være lykkelig. Det viktigste er tross alt å være lykkelig og det påpeker Kari også. Men er man ikke lykkelig så må man gjøre noe med det. Man er sin egen lykkes smed!

Jeg har klart det (og er ikke noe særlig spesiell eller unik når det kommer til innsats og viljestyrke) og da bør alle andre klare det også. Alt står på hva du vil og du kan ta kontroll over kroppen om du tar kontroll over hjernen først.

Om dere syntes dette innlegget til Kari er så provoserende så gjør noe med det da. Kom dere ut i skog og mark, ta kontroll over maten, tenkt at "Ha, nå skal jeg vise hun Kari kjerringa at jeg trenger henne ikke. Klarer det selv jeg, helt alene."

monamor85

23.02.2012 kl.10:50

Kari, jeg er så enig!

Operasjonen er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Det er veldig effektivt med en gang, men man endrer ikke livsstilen og tankegangen. Det er noe man jobber med over tid. Og barn skal ikke behøve slankeoperasjon. De skal få gode vaner fra foreldrene, ikke snike seg unna med kjappe løsninger. Hvis man ikke lærer seg å være aktiv og spise sunt hjemme, hvor lærer man seg det da?

Torill Johansen

23.02.2012 kl.11:02

Dette var flott Kari

Har stor sans og respekt for deg. Det du formidler er bare så rett. Man må faktisk yte noe selv for å få noe tilbake. Selv har jeg klart og slutte å røyke....uten noen form for hjelpemidler. Nå har jeg gått ned flere kilo med mye trening og mindre matinntak. For når det kommer til stykket " sitter alt nemlig mellom øra". Det er så enkelt (og så vanskelig) å bestemme seg for noe og så bare gjøre det. Det vil alltid være mange fristelser der ute, men man må lære seg til å velge det bort. Ta lørdagen tilbake og kos deg da....ikke alle de andre dagene i uka. Og det er faktisk ikke så vanskelig.....og når man ser resultater får man en deilig følelse av mestring og kontroll. Prøv da vel......

kunnskapsriktrening

23.02.2012 kl.11:07

Bra innlegg!! Ingenting kommer gratis, og det blir bare et enda større problem når man lukker øynene for sannheten. Ha en fin dag :)

A.Touray

23.02.2012 kl.11:29

Hei Kari!!

Igjen; takk skal du ha. Jeg synes du skrev utrolig bra innlegg. Det er klarte noen er enig og noen er uenig med deg. For de fleste detter er en viktige innlegget for de som har barna i fare sonen og til både helsepersonelle og myndigheten.

Som du sa på sitaten din at INGEN vet noe om de langsiktig konseksvensene av slik operasjon ihvertfall ikke når det gjelder barn eller mindre åringer. Detter er en " wake up call" for mange. mange takk Kari. KEEP IT UP!!

Kristine

23.02.2012 kl.11:37

Så mye pekefinger her... Man ser det man ønsker å se, sier jeg bare. Kari sier det rett ut. Rettferdig, men ikke slem. Hun mener det nok godt, men snakker kanskje et litt annet "språk" enn noen av oss andre. Rett frem er bra så lenge man er villig til å høre.

Jeg er selv 40-50kg overvektig og har slitt med overvekt i mange år. Jeg har endelig begynt å ta tak i mitt eget liv, mine vaner og mine beslutninger. Det er kun jeg som har gjort at jeg har havnet her jeg er i dag. Jeg kunne sikkert fått mer hjelp og veiledning hjemme når jeg var yngre, men mamma gjorde så godt hun kunne. Jeg vet at jeg har trøstespist mye og er veldig glad i sukker! Dessverre. Men det er mange som har kommet med velmenende kommentarer opp igjennom årene. Men siden jeg ikke selv var klar for å gjøre forandring har jeg blitt fornærmet eller bare valgt å lukke ørene. Jeg skulle ønske at en som Kari kom inn i livet mitt for ca 12 år siden. Kanskje jeg da hadde fått opp øynene da jeg bare hadde 10-15 kg for mye. Jeg er ikke ute etter å bli kjempe tynn og treningsnarkoman - MEN SSUNT KOSTHOLD OG TRENING ER VIKTIG hvis man ønsker å komme ned noen kg. Så enkelt er det bare.

Det er enkelt å peke finger og legge skylden på andre (har selv gjort det). Men hvis man virkleig vil forandre seg så klarer man det. Bare se på Biggest Loser. Greit de trener 6-8 t hver dag i noen måneder. Ikke noe de fleste av oss er villig til å gjøre, men det betyr ikke at man ikke klarer det. Jeg tror det handler om å bestemme seg og jobbe hard og målrettet. Det vil ikke si at man gir opp alle gleder og kos i livet. Men det handler om å kose seg litt mindre og da heller å nye det ekstra godt når man skeier ut. Jeg har selv vært der - jeg kunne fint stappe i meg en 200g stratis på 10 min uten å ense at jeg hadde spist så mye. Hva er vel gleden med det??? Smaker man da på det man liksom skal kose seg med. Svaret mitt er NEI. De gangen jeg nå har spist godteri har jeg passet på å nyte og spise litt av gangen. Ikke helle bollen i munnen.

For å slutte å peke finger og komme med småfrekke kommentarer til andre (fordi de er ærlige og sier det slik som de oppfatter det) burde man se litt mer på seg selv. Litt selvinnsikt er viktig! Tør å spørre deg selv noen tøffe spm og VIKTIGST AV ALT tørr å være ærlig mot deg selv. Etter å ha gjort det og du fortsatt med hånden på hjerte si at du har gjort alt i din makt (snudd opp/ned på hver stein). FØRST DA KAN DU RETTE EN PEKEFINGER UTOVER...

Jeg kan ikke rette en finger mot noen andre enn meg selv... Jeg har tatt usunne valg. Jeg har selv følt at jeg har spist sunt og variert - MEN... 2 br. skiver til frokost, 2 br.skiver til lunsj, pasta til middag og 2 br.skiver til kvelds er ikke nødvendigvis sunt... Det er mye karbohydrater. (MERK: Jeg er ikke noe fan av lavkarbo, men for et variert kosthold). Hvert måltid i seg selv er ikke usunt, men sett som en helhet igjennom hele dagen... blir bildet plutselig veldig annerledes.

Jeg er selv ikke bikket 30 år og vært på Aker for å få hjelp. Det var ALDRI aktuelt for meg å legge meg under en kniv for å bli kvitt vekten!!! Det var ikke det rette for meg. Å måtte gi opp alle de tingen jeg syntes er helt fantastisk godt, var og er jeg ikke villig til! Det endte med at jeg takket nei til hjelp fra Aker og heller jobber med dette selv. Det går saktere, men jeg lærer meg selv å kjenne på en helt annen måte. Jeg har fått tilbake mestringsfølelsen og med den kommer selvtilliten. Hvertfall for meg. Jeg er nå klar over at jeg FORTJENER alt det jeg har ønsket meg for mitt liv og jobber hardt for å få til dette. MEN jeg har fortsatt tid til kos og masse gleder i hverdagen! Jeg har i dag større glede av de små øyeblikkene i hverdagen og er lykkeligere enn jeg har vært på mange år. Dette kun med en vektnedgang på bare 5kg. For meg har den største forandringen vært å gå bort fra en offer mentalitet til en jeg er verdt det mentalitet. Det er nok det viktigste i mitt tilfelle hvertfall.

Noen få ord til sist: Er du ikke enig med det som blir sagt - så ikke vær enig, men ikke vær frekk... alle har rett til sin egen mening!

Kan en av grunnene til at man blir så sint og frustert være at man egentlig innerst inne føler seg litt truffet? Jeg hadde nok reagert på den måten for 6mnd siden

23.02.2012 kl.11:37

En gang så jeg opp til deg og likte ditt spreke humør. Hva har skjedd med deg. jo du er gammel og utdater, og klarer ikke lengre å fenge publikum. Og hva skjer da: jo da begynner vi en ny lyvsstil med å rakke ned på andre. FYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYY deg.

Alle er forskjellig og trenger forskjellige ting for å leve og trives. Å føle at man stadig misslykkes i forsøkene på å gå ned i vekt er tungt psykinsk. å få folk som deg som rakker ned på en i tilegg er vanvittig. Fyyyyyyy deg. Skam deg

Tjukken

23.02.2012 kl.11:44

Himmel. Det er så enkelt at hvis man tilfører kroppen mer energi en den forbruker så øker vekten. Hvis man tilfører mindre så minker vekten. Det eneste en slik operasjon gjør er å fjerne muligheten til å proppe i seg alt mulig man får lyst til i løpet av dagen.

Med andre ord blir man tvunget til å gjøre som Kari sier.

Jeg innser lett at jeg har noen kilo ekstra fordi jeg stapper i meg mat som jeg ikke burde spise og i mengder som er helt unødvendig.

Men skal en potensiell helseskadelig operasjon være erstatting for viljestyrke, sunne og gode vaner?

23.02.2012 kl.11:45

Jeg er så enig med deg!!

Hege

23.02.2012 kl.12:30

Hei

Tusen takk Kari for at du tar debatten. Jeg har et ønske om at du klarer å engasjere legestanden vår like mye som du engasjerer oss privatperson.

Jeg sliter selv med 15 kilo for mye og har alltid slanket meg siden jeg var 13 år... Jeg er ordentlig jojoslanker, men håper nå at mine valg fremover gjelder for resten av livet!

De siste årene har jeg brukt litt forskjellige leger, og selv tatt kontakt med de fordi jeg ønsker meg hjelp til å få den formen jeg ønsker. Min opplevelse er at den hjelpen jeg får = 0.

Jeg har til og med spurt om henvisning til psykolog for vekta, men blir avvist. Jeg ble avvist på helsefarm osv Heldigvis har jeg en sterk personlighet og aldri blitt mobbet, men stakkars de som ønsker hjelp og får samma behandling som meg hos legen sin....

Du og Puls Yngvar er de eneste som tar fedme og for lite bevegelse på alvor! Hurra til dere:-)

Ingvild

23.02.2012 kl.13:00

FANTASTISK bra skrevet Kari!!! Er 100 % enig med deg. Blir helt satt ut av alle negative kommentarene her....!

Stå på videre, FOR en dame du er :) Inspirerer, motiverer og gleder! Du er hærlig!

Tante89

23.02.2012 kl.13:03

Takk for bra innlegg!

Jeg er tante til ei jente på 10 år. Hun er kraftig overvektig, ca 60-65 kg. Det er et mareritt å være vitne til at hun ikke får utfolde seg som normalvektige barn. Hun orker ikke aktiv lek, hun blir fort tungpusten og sliten. Middagsselskaper er et sorgens kapittel. Hun forsyner seg med to voksne porsjoner, samt dessert. Foreldrene gjør ingenting for å begrense inntaket hennes eller foreslå sunne middager. Pizza og pasta er standarden. JEG kunne nok ha tatt dette opp med dem, og det har jeg gjort. Jeg fikk STRENG beskjed om at jeg ikke skulle stikke nesa mi i deres barneoppdragelse. Jeg gruer meg for fortsettelsen av hennes utvikling, men føler meg maktesløs.

23.02.2012 kl.13:09

Bare et kort spørsmål, er det alltid foreldrene sin skyld når barna blir rusmisbrukere også? Det er snakk om det samme..avhengighet! Men, alt for enkelt å si at her har foreldrene gjort noe alvorlig galt..

23.02.2012 kl.13:12

Er det mamma sin feil at jeg sliter med spiseforstyrrelser siden hun hadde bulimi hele oppveksten min?

23.02.2012 kl.13:21

13:12 - Ja, med stor sannsynlighet har du blitt påvirket av moren din.

Hilsen ei som har vært der selv.

23.02.2012 kl.13:23

Hva mener du selv? Jeg har en mor som har slitt med overvekt,men jeg har aldri vært overvektig selv.. Jeg har og en bekjent som er overvektig,men hvor mor er supertynn, så vet ikke om man kan svare så bastant på det spørsmålet jeg.. Det burde Kari svart og, at hun har for lite opplysninger til å trekke den konklusjonen at det er mors feil, hun som liksom skal være "profesjonell".

Kristine

23.02.2012 kl.13:38

Noen som har hørt uttrykket "Ikke kast stein i glasshus"???

Det burde noen virkelig kjenne på her inne. Hvordan går det ann å anklage noen for mobbere etc og skrive det de selv skriver... Hvorfor har DU rett til å kalle Kari navn og tilegne henne egenskaper som mobber, hatfull etc når du mest sannsynlig ikke kjenner henne!. Mobber ikke du selv da???? For en dobbeltmoral!!!!!!!!!!!!! Hent sykt!!!! Jeg blir paff!!!!!!!

Det er lett å gå opp vekten, men det er ikke lett å bli kvitt den. Det krever hard arbeid og det er vel ingen her inne som har sagt at det er LETT??? Ikke som jeg har lest hvertfall... Det som de fleste av oss (overvektige) gjør feil er å ønske raske resultater... Ned 10kg sånn NÅ... Kjempe fint at en har gått ned 60kg på 6mnd med operasjon - MEN hvor sunt er egentlig det for kroppen? Det er jo slik at hjernen er programert inn til å alltid ville ha deg tilbake der du var tyngst. Den går i alarmredskap og gjør mye for å få deg opp dit igjen.Sakte, men sikkert ned er tingen! Der hjernen, kroppen og ikke minst deg selv rekker å bli kjent med ny vekt og kropp!

Ja, det kan være sykdom som har gjort at man har blitt stor - MEN dette er ingen unnskyldning for å ikke ta tak i egne dårlige vaner. Det vil ikke si at man blir kjempe tynn - Kan jo hende at man ikke vil. Men tror mange skylder på sykdom fordi det er lett og man trenger ikke ta noe eierskap over egen situasjon.

dessverre tror og vet jeg at man blir mer påvirket av menneskene og situasjonene rundt seg enn man tror...

Sunniva

23.02.2012 kl.13:48

Jeg forstår ikke helt alle som reagerer på dette og kaller det mobbing av overvektige. Slik jeg leser det er det en bekymring over at mange foreldre ikke tar tak i kostholdet til barna, fordi det betyr at de da vil måtte ta et oppgjør med seg selv og sine vaner og det blir for tungt for dem. Da lar man ting være som de er og fraskriver seg ansvaret for barnas helse. Men er altså ikke villig til å ta inn over seg at pga ens egne handlinger kan barna få livsstilssykdommer, bli hindret i å utfolde seg fysisk på samme måte som andre barn, de kan bli en skyteskive for mobbere, osv. Hvordan kan man som mor/far sitte og se på hva som skjer med barna sine uten å orke å gripe inn? Det er for meg helt uforståelig!

En slankeoperasjon fikser kanskje kroppen, men det fikser ikke hodet, tankegangen og selvfølelsen. Hva slags verden er det vi lever i når man må ty til så drastiske midler på en som ikke engang har blitt voksen? Når vi må si at 'dette er siste utvei for deg', omtrent før de får begynt på livet? Hvorfor gjøre det når vi VET at i de aller, aller fleste tilfeller, så vil kroppen respondere positivt på sunn mat og trening? At det finnes psykologer som kan hjelpe? At det faktisk er en annen måte å fikse dette på?

Man kan skylde alt man vil på at man ikke har tid til å trene og ikke alle liker det. Nei vel. Men ikke berøv barnet ditt gleden ved bevegelse og fysisk mestring. Den begrensningen har man som mor og far ikke rett til å legge på barnas liv. Vi foreldre har et enormt ansvar og det bør vi forvalte klokt. Å la barn slippe å bevege på seg, å la dem spise det de vil uansett, det er å fraskrive seg ansvaret, å sette bremsene på før barna får kommet seg i gang. Det bør man se alvoret i.

For meg handler ikke dette om at alle må være sylslanke og trene hver bidige dag. At man er mindre verdt som menneske om man veier 100 kilo enn om man veier 60. Det handler om at man gjør dette valget FOR barna før de er store nok til å ha et bevisst forhold til det. Man gjør barna syke og usunne før de selv har forstått hva som har skjedd. Vi foreldre har en enorm makt over barna våre og den makten må vi være bevisste på hvordan vi utøver.

23.02.2012 kl.13:48

Herregud! Det må da være lov til å si at man ikke finner seg ikke kommentarer som man opplever som mobbing uten å bli beskylt for å mobbe selv. . Jeg opplever at Kari er for drøy i sin ordbruk mot denne moren og det må det være lov til å si i fra om. DET blir jeg helt paff av!!

23.02.2012 kl.13:54

Jeg synes ikke man skal være så avvisende til operasjon jeg. En operasjon kan for mange være et nødvendig skritt for å kunne klare å ta tak i situasjonen selv. Det samme gjelder alle som er så i mot plastiske operasjoner og som sier at det ikke hjelper fordi det er i hodet det sitter. Det er ikke ALLTID sånn. Jeg har selv tatt en operasjon og selvtilliten er mye bedre. JDet hjalp meg enormt mye og jeg sliter ikke med komplekser lenger. Det er en god følelse å endelig være fornøyd med seg selv. Jeg har ikke gått i noen som helst terapi,bare operasjonen som hjalp. Det jeg irriterer meg over er at folk skal være så bastante før de vet alle fakta rundt situasjonen.

Cindy

23.02.2012 kl.14:07

Endelig litt sunn fornuft midt oppi alle kurer, operasjoner og "stakkars deg" holdninger. Ja operasjon er kanskje ett middel for NOEN. Men ikke for alle. Og langtifra for barn!

Hilsen småfeit sykepleier som kun skylder på seg selv.
Helt, enig. Vi skal ikke operere våre tenåringer. Hva har skjedd på veien, og hvor feilet vi? Hvordan kan det være i orden å ta en slik risiko med barns liv og helse? Hvordan kan det være i orden å skjære friske og fungerende organer ut av kroppen til barn? Hva med langtidskonsekvensene og farene ved både de psykiske og fysiske aspektene ved en fedmeoperasjon?

Selv er jeg 35 kg overvektig og jobber med saken. Jeg har lagt om livsstilen for både meg selv så vel som for min familie. Det er ikke lett, men det er fullt mulig. Hver enkelt må faktisk tørre å se inn i seg selv og innrømme sine svakheter. For meg har utålmodigheten og behovet for øyeblikkelig virkning vært det som har skapt problemer for meg tidligere. Jeg har nå valgt andre adferdsmønstre og tanker som fører med seg helt andre konsekvenser. Denne gangen har jeg valgt å endre meg selv innenfra og ut. Hver enkelt må faktisk tørre å se inn i seg selv og innrømme sine svakheter fremfor å velge lette løsninger som i virkeligheten ikke er lette.

Jeg har innsett at det ikke er mulig å være overvektig med mindre man har skapt og beholdt en livsstil som faktisk opprettholder dette. Basert på en rekke selvdestruktive mønstre har jeg selv etablert den livsstilen og selv organisert min verden på en slik måte som gjorde meg overvektig. Jeg har nå tatt tilbake kontrollen over mitt eget liv, og har lært å stole mer på meg selv og se meg selv slik jeg virkelig er. Jeg har lært at jeg egentlig bare kan forholde meg til det som skjer her og nå. Å se for langt inn i fremtiden og bekymre meg for alle kiloene jeg ville ha bort gjorde at jeg ble overveldet, ufokusert og nedslått. Nå tar jeg ett måltid om gangen, en dag om gangen, og ett skritt om gangen.

I fare for å virke pretensiøs, jeg sitter tross alt her selv med en del kilo for mye på meg, synes jeg det er på høy tide at politikerne handler og legger pengene der de trengs. Det økende antall av overvektige må få konsekvenser for norsk helsepolitikk. Politikerne er nødt for å komme ned fra gjerde og faktisk handle. Vi kan ikke lenger sitte og se på at vi blir tykkere og tykkere.Vi er nødt for å ha mer fokus på forebygging av overvekt og fedme, som er et mye billigere tiltak enn å skulle behandle, pleie og ?reparere? syke mennesker. Vi er nødt for å ha et fremtidsrettet fokus på forebygging gjennom opplæring og ansvarliggjøring av barn og unge. Vi er nødt for å hjelpe de som allerede er i faresonen for fedmeassosierte sykdommer ved å hjelpe dem ut av overvekten fremfor å vente til vi må behandle sykdommene deres. Vi er nødt for å få mer fokus på naturlig EKTE mat og naturlig helse. Klarer vi det er vi ett skritt i riktig retning!

siri

23.02.2012 kl.14:29

Kunne ikke vært mer enig.. Tenkte akkuratt det samme når jeg så programmet. Hurra for ærlighet!!!

excuses

23.02.2012 kl.15:29

Hvorfor skal feite folk, og da i størst grad feite kvinner alltid gi verden, genene og samfunnet skylden for sin egen vekt? Ta ansvar, vær gjerne feit og blid eller feit og sur for all I care, men ikke fortell meg at det er normalt. Det må ALDRI bli normalt.

Ser det er mange her som refererer til vi, vi , vi,,,, nei, nei og atter nei, det er dere, dere, DERE, det er dere feite, overvektige boller som må ta ansvar for dere selv, legg fra dere muffinsen og kom dere opp av godstolen. Hint, joggedresser og treningsbukser er for folk som faktisk trener, ikke for at en skal ha det "comfy" mens en eser ut.

Det som faktisk er grunnen til denne fedmebølgen er at det faktisk begynner å være akseptert å være feit. Før hadde vi heldigvis mobbere som holdt problemet litt i sjakk, men nå er de utryddet og det er ikke lenger noen som passer på. Tung benbyggning, lavt stoffskift GJESP. Hvis vi på død å liv skal akseptere denne ødeleggelsen av kroppene så må det bli mer likebehandling for de magre og. Slutt å hakk på supermodeller og filmstjerner som er litt undervektige.

Takk for meg... bare så jævlig lei den der selvmedlidenheten og ansvarfraskrivelsen

Purren

23.02.2012 kl.16:09

Det er mye ansvarsfraskrivelse og lært hjelpeløshet ute å går, og en slik stor operasjon på et barn er jo galskap. Det er jo når man er ung man VIRKELIG har evnen til å endre seg!

Torbjørg

23.02.2012 kl.16:26

Exuses: Virkelig glad jeg ikke kjenner deg! Makan til holdning til andre mennesker skal en lete lenge etter, heldigvis! "Før hadde vi mobbere som holdt problemet litt i sjakk". ? Det må da være mulig å snakke om dette på en saklig måte!! Tror du har skjønt fint lite av hva denne diskusjonen handler om: "Slutt å hakk på supermodeller og filmstjerner som er litt undervektige"?Hvem har sagt noe om disse supermodellene i denne diskusjonen?

Men jeg er selv enig med Kari i alt hun sier. Hun tar opp dette på en ordentlig måte og det er klart at flere og flere blir overvektige, så det må gjøres noe med.

23.02.2012 kl.16:27

Mange sjarmerende mennesker som holder til her gitt. Hvis enkelte av dere har noe som helst befatning med barn og unge så synes jeg synd på de. Enkelte her har kommentarer som garantert kan føre til anoreksi hos noen. Uansett om man er tykk eller tynn, hvorfor skal det være greit å gi hverandre så utrolig stygge kommentarer?

Mrs. Kim

23.02.2012 kl.16:40

SLUTT a sippe og vri paa alt the KJ sier! Hun sa at slankeoperasjon(GB) for BARN er galt, ikke at ingen skal bli nektet a ta en sann operasjon. ,,,,HVEM med sine fulle fem er det som vil gi et barn en bypass operasjon?? det er helt sykt! Forventer noen at et lite barn skal ha fullt ansvar for sitt eget kosthold og mosjon? Selfolgelig er det foreldrenes ansvar a sorge for at barnet deres lever sunt og aktivt! De ALLER fleste som er feite er feite fordi de lever usunt! Spiser du mere enn det du forbrenner blir du F-E-I-T! How else can I friggin spell it out for u! Ikke alle trenger a vaere syltynne, men ALLE har godt av aktivitet og sunn mat! Det Kari sier er sant og rettferdig, sa slutt a tute.

bjørn axelsen

23.02.2012 kl.16:47

ok du er allt for tynn er du syk...kari....men en ting vet jeg du er utrolig kjukk i hue ditt...å slette det jeg mener om fedme er smålig av deg ...

Fra tjukk til smukk

23.02.2012 kl.17:05

Du kommer med mye lurt her, men tenk så fint det hadde blitt om du kunne lært deg litt om formidling også? Måten du legger frem ting på får deg til å se veldig lite empatisk ut, dessverre.. Og hvem vil ta råd fra en som ikke klarer å sette seg inn i andres liv og følelser? Ikke mange jeg kjenner ihvertfall.. Den her tøff kjærlighet greia du holder på med er sikkert fin i teorien, men den funker ganske dårlig i praksis. Det høres mer ut som at du vil fikse opp fordi at problemet plager DEG, ikke fordi at menneskene du harselerer med trenger det.

Og please, slutt å bruke ordet "FET" og "FETE". "Fete barn?" Har du hørt på maken?! Er det sånn du skal bygge opp folk? Bryte dem ned først?

Det heter overvektig! Ser ikke at du kaller tynne folk for "MAGRE" eller folk som trener for "TRENINGSNARKOMANE". Litt respekt for menneskers livssituasjon hadde ikke skadet!:)

Elgen

23.02.2012 kl.17:14

Har noen sett en skikkelig feit elg i skogen noen gang? Eller en overvektig svane? Menneskedyret er ikke ment å skulle være feit fra naturens side. Problemet vi står ovenfor skyldes jo først og fremst altfor god tilgang på MYE og feil mat, særlig "junkfood". Vi stapper i oss mye mer enn det vi trenger, og fråtser av hjertens lyst helt til vi ser at det er på tide med en slankekur. Samtidig som store deler av verden har altfor lite mat og dør av sult. Dette er et paradoks, synes jeg, og det sier litt om den skeive fordelingen av ressursene.

Men til syvende og sist, så er mating av ungene foreldrenes oppgave og ansvar, da må en faktisk tørre å sette grenser og si nei til usunn mat og mye sukker. En kan ikke skylde på andre enn foreldrene, når 9 åringen har blitt virkelig overvektig. Det går heller ikke å klage i ettertid over at samfunnet ikke hjalp nok til.

Det er altfor få som er tydelige og som sier ting rett ut, flott Kari! Jeg støtter deg og håper ikke dette gjør deg mindre modig!! Det at det kommer reaksjoner, sier meg at du traff blink :)

lammelaaret

23.02.2012 kl.17:18

Det er viktig å snakke om vekt, men hvordan man gjør det er vel så viktig. Hvis vi vil oppnå mindre vektproblemer er det viktig å forhindre at folk som sliter med vekten eller forholdet mellom mat og følelser føler seg latterliggjort, krenket og at de blir utsatt for ?bare?-råd. I prinsippet er det bare å spise mindre og bevege seg mer, men i praksis er det ikke enkelt for mange. Det må vi respektere.

Jeg har samlet en del råd som både passer for den som liker å bevege seg, men også for den som ikke kan ha en aktiv livsstil. Det er en del mennesker som dessverre er i en slik situasjon at de ikke kan trene.

http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/02/23/tiltak-som-forebygger-fedmeutvikling/#comment-2424

Gunnar

23.02.2012 kl.17:19

Sanninga er vond å høyre for mange. Kari seier noko alle tenkjande menneske veit.Stussleg med alle som tillegg henne motiv ho ikkje har og skuldar ho for meiningar ho ikkje hyser. Denial is the last refuge-diverre. Altfor mange beintfram feite menneske brukar meir energi på å gå i skyttargrava i staden for å gjere noko med det. Desse primitive utsegnene retta mot Kari vonar eg ho overser-det er ikkje vetet som stansar desse menneska. Elles Kari- takk til deg-du har eit varmt hjarte og eit kaldt hovud-slik det skal vere-og me er mange som er imponert over kunnskapen din og ikkje minst motet.

EM

23.02.2012 kl.17:24

OVERDREVEN BRUK AV STOREBOKSTAVER GJØR IKKE POENGET DITT NOE KLARERE. OG DU VIRKER BARE UTROLIG DUM ETTER DET JEG HAR LEST NÅ. JENTA DET ER SNAKK OM ER EI GOD VENNINNE AV MEG. DET FINNES IKKE TVIL I MINE ØYNE AT DET IKKE VAR NOE ANNET ALTERNATIV I HENNES TILFELLE.

DU SOM HELT SIKKERT ER EN AV DE IDIOTA SOM TROR TRENING TRENING OG ATTER TRENING ER VEIEN TIL ET LYKKELIG LIV, MEN DET ER SLETT IKKE TILFELLE FOR MANGE.

Ingvild

23.02.2012 kl.17:25

Hei Kari.

Alt er ikke sort-hvitt alltid.

Jeg er mor til ett sånt barn med fedme, jeg er også selv overvektig. Jeg har måttet sloss for å få hjelp til både meg selv og barnet mitt. Hva får vi tilbud om? 1 time med en ernæringsfysiolog som kunne fortelle oss at vi har ett godt og sunt kosthold. Problemet er at når vi har ett ok kosthold så stopper hjelpen opp. Vårt barn har skjønt at det er større enn de andre og sliter psykisk av det allerede i en alder av 9 år. Barnet er uten selvtillit og motivasjon. Vi må dra (regelrett) med oss barnet ut for å bevege seg (og oss) det finnes ikke lystbetont (og vi har prøvd endel ulike aktiviteter). Mestringsmangelen er så stor at motivasjonen også er borte. Jeg skulle ønske det var mulig å få hjelp før man er så overvektig at en "slankeoperasjon" er siste utvei, men hjelpen er der ikke før BMI'en er så høy at å snu vanene ser ut som en nærmest umulig oppgave.

Jeg tror ikke du vet hvordan det er å stange hodet i veggen!

Rosa

23.02.2012 kl.17:30

HEIA KARI !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Kitty

23.02.2012 kl.17:51

Jeg syns så lenge at man er sunn og er fornøyd med seg selv så spiller vekta ingen rolle. Jeg har selv vært tynn som ei fjøl og aldri har jeg vært like usikker på meg selv som da jeg var da. Jeg har også vært sterkt overvektig og jeg kan ærlig talt si at det har gjort meg ganske likegyldig til hvordan jeg og kroppen min har det. Når man når et vist punkt på vekta så mister man perspektiv på hvor stor man er og man slutter rett å slett å føle seg som et menneske fordi at man kjenner ikke igjen kroppen sin.

Jeg har siden i høst gått ned 25 kilo og det føles DEILIG selv om jeg har noen kilo igjen! Og helt uten hjelpemidler og diet! Jeg har ingen ønsker om å bli syltynn, jeg vil bare ha et normalt liv der jeg ikke trenger å finne på unskyldninger for ikke å forlate huset fordi jeg føler meg utillpass. De psykologiske skadene av overvekten har jeg slitt med i flere år og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å kvitte meg med dem. Er man overvektig som forelder så burde man forhindre barnet sitt å måtte gå gjennom de samme traumene når man vet hvor mye det sårer og hvor mye det ødelegger selvtilitten. Elsker du barnet ditt så gi det et spark i ræva og send det ut for å være aktivt! Jeg er så enig med det Kari sier her, og selv om jeg sliter med lavt stoffskiftet så har selv jeg kommet meg ned i vekt. Kan jeg som har et et slikt vektreduserende handikap kan alle!

Jeg ble overvektig pga sykdom men pga pågangsmot og livsstil forandring så er jeg på veien mot en vekt jeg kan leve med! Man går ikke ned i vekt av å synes synd på seg selv. Det er din egen oppgave å gå ned i vekt, ingen kan hjelpe det med deg. Jeg vet om mange bypass pasienter som har lagt på seg all vekta igjen, så å gå for en slik opperasjon uten å legge om livet er bortkastet. Legg planer om å bli slik DU vil være, så driter du i hva alle syns!

Opp av sofaen og gå en tur på fjellet! :) Det finnes ingen vei utenom!

Hilsen ei på 23 som snart er der hun vil være!

Benedicte

23.02.2012 kl.17:56

Exuses: Du er rett og slett bare en av dem som ikke har kunnskap nok om det du snakker om. Er du lege? Såfall en som ikke har tatt utdannelsen sin særlig alvorlig.

Og dette gjelder alle dem som snakker om at det bare er å spise mindre og trene mer, for sånn er det ikke for alle. Og det er noe LEGER vet. Ikke treningsintruktører eller vanlige Ola Nordmann som får all opplysning om temaet gjennom media.

Jeg er bare lei av at folk skal mene så mye om meg og min kropp, når meg og min kropp er min sak.

mansedansemusen

23.02.2012 kl.18:08

super super super indlæg. rigtig godt skrevet

Ann Mari Gjelseth

23.02.2012 kl.18:25

Hvorfor snakker folk her om operasjon på barn? Hvem tror at det er aktuelt å operere barn?

Her er snakk om mennesker som er fylt 18 år og da kan de faktisk bestemme selv.

Man kan jo mene hva man vil om det, men er det så vanskelig å holde seg til saken?

Savner flere saklige argumenter!

anonym..

23.02.2012 kl.18:31

Jeg har et veldig flaut problem, eller jeg synes det er veldig flaut iaf..

Jeg kan ikke gå med bikinitruse på offentlige badeplasser pga jeg har ekstra "fold" under rumpa som jeg ikke aner hvordan jeg skal trene/få bort.. det påvirker meg veldig mye og jeg lider av utrolig dårlig selvtillit bare på grunn av det.

Har søkt på nette, men finner ingen som snakker om det eller vet hvordan man får den vekk. jeg er bare 17 år og synes det er kjempe ekkelt å ha det sånn. jeg vil jo nyte livet mitt, dra på stranda - ha på meg bikinitruse og slippe å tenke på at jeg får det stygge skillet etter shortsen min og at folk ser på meg og legger merke til det..

vær så snill har du noen ideer?

Rosa

23.02.2012 kl.18:53

Til Ann Mari Gjelseth:

Målet for forskningen er å finne ut om fedmeoperasjoner rutinemessig bør tilbys til ungdom helt ned i 13 årsalderen. I alt er det 100 sykelig overvektige tenåringer fra hele landet som skal være med i studien. (Fra nrk.no)

geir

23.02.2012 kl.19:17

Stå på, Kari...

Lenge jeg har lest så mye sutring på en dise...

La folk som har overvekt pga sykdom få hjelp, men kall ikke en burgerspisende smørbukk for syk, please....

Anonym

23.02.2012 kl.19:28

Takk for fornuftige ord! Gleder meg til å følge bloggen din videre.

Linda

23.02.2012 kl.19:38

Hei Kari!

Jeg reagerte selv på programmet så mine sønner mente jeg var rar fordi jeg satt og kjeftet på reporterne og de deltagende i Puls fra sofaen... Jeg er så enig med deg! Jeg blir så provosert av at noen bare passivt ser barna sine bli så overvektige at det er helsefarlig både fysisk og psykisk. Det finnes ingen unnskyldnig! Det er faktisk bare til å "lette på rævva" og komme seg i aktivitet. Det er forbi min forstand at ingen stopper utviklingen før det er for sent å snu. Og at det da skal være operasjon som er eneste alternativ!

Det er ikke barna som har et problem med mat men foreldrene. Alminnelige familier klarer å spise normalt og være aktive til en viss grad. I vårt hjem har det alltid vært fokus på et godt kosthold og mye aktivitet. Det er lett å ty til kosemat og TV/ PC/ spillekonsoller. Vi synes også det er kjekt,å kose oss med noe godt, men ikke mer enn en gang i uken, altså lørdag. Det er vanskelig å begrense barna, særlig tenåringer. De blir lett sinte når de ikke får det som de vil. Vi foreldre har i alle år fått spørsmål om hvorfor det ikke står sjokoladepålegg, hvitt brød og frokostblanding på bordet. Og hvorfor kan vi ikke ha pizza oftere? Pølser? Det er jo det som er godt!

Heldigvis har husets tenåringer lært seg å sette pris på den livstilen som vi har lært dem fra de var små. De liker ikke gatekjøkkenmat, de vil heller ha god hjemmelaget middag som kan være alt fra indisk, gresk, spansk, thai. For det er det smak i! Oppskrifter finnes på internett og det er så enkelt å lage at gutta selv gjør det fra bunn.

I tillegg har vi vært beinharde når det gjelder trening. Det har vært grining, kjefting, tiltaksløshet, kjedsomhet og foreldrehat i den forbindelse. Men i dag har de oppnådd svart belte i kampsporten sin og er veldig takknemlige for at vi pushet på. Nå trener de på Sats og er aktive i skibakken, helt frivillig. De er fremdeles glad i sin Play station, men den blir brukt med moderasjon.

At man blir hva man spiser er helt rett. Men det er foreldrenes sitt ansvar at barna har det bra, at de er sunne, har et godt forhold til sin kropp og ikke skal skjemmes over den de er. Det er veldig trist at noen foreldre prioriterer så feil. Og at der finnes dem som "trøster" barna med mat eller gir dem det de vil ha fordi de er redd for at barna skal bli sinte på foreldrene ellers.

Selv har jeg fem barn og en kronisk sykdom som gjør at jeg har mye smerter. Jeg kunne lett ha sittet på baken og blitt feit. Men det er så viktig med fysisk aktivitet at jeg kommer meg på trening daglig selv om jeg ofte tenker at jeg skulle ha sluppet på grunn av smertene. Jeg er stolt av å ha en vekt på kun 60 kg (H:1,70) etter å ha født så mange barn. Men det kommer ikke gratis! Og jeg sier IKKE at trening nødvendigvis er gøy...alltid...

Dette ble langt, beklager, men hadde mye på hjertet. Det er så flott at du som en offentlig person ikke støtter disse operasjonene! Nå må bare helsevesenet og myndighetene lære seg å gripe inn før det blir for sent. Ha en fin kveld!

Helene R

23.02.2012 kl.19:41

Her var det mange som kun ser det de selv vil se i et innlegg! Du uttrykker deg tøft, og det er ikke rart folk føler seg tråkket på da. Men det er sånn man skaper debatt! Stå på, Kari! Jeg er så enig med deg!

S30

23.02.2012 kl.19:52

Utrolig bra skrevet. Tror det er utrolig vanskelig å forstå at det handler om kalorier inn og kalorier ut for mange.. mange blir fornærmet. Jeg har faktisk selv vært der at jeg mente at jeg trente og spiste sunt! Men jeg trente ikke hardt og jeg skeiet ut i kostholdet flere ganger i uken. Skal man få varige resultater hvor hodet er med på kroppens endring MÅ det være en livsstil endring. Det MÅ voksne mennesker forstå og akseptere!! Foreldre som ikke evner å ta ansvar for sine barns kostvaner må forstå at det er en del av omsorgen en må gi!!

Ta gjerne en tur innom bloggen min Kari =) Jeg liker å inspirere!!

Linda

23.02.2012 kl.20:02

Ann Mari, det er snakk om at det skal bli aktuelt med fedmeoperasjon for banr ned i 13-årsalder, og det er kontrversielt. Hva voksne over 18 gjør er en annen diskusjon.

Ser at mange "forsvarer" dette med sykdom i forbindelse med fedme ved å vise til Grete Waitz. Hun hadde aldeles ikke fedmerelatert sykdom! Ingen kan garantere seg mot kreft mens høyt blodtrykk og diabetes er typiske fedmesykdommer og det vet de fleste overvektige.

Kari får mye kritikk her (noe hun helt sikkert forventet), og mitt intrykk er at det er fra kun overvektige mennesker, ikke slanke normale som ikke har behov for å forsvare seg.

Dert overrasker meg at man har problemer med å inrømme at problemet faktisk som oftes ER latskap og fråtsing! Jeg tviler på at overvektige er de som spiser sunnest og er mye i aktivitet!

Til slutt vil jeg påpeke at jeg tviler sterkt på at det Kari snakker om er dem som har fedme på grunn av sykdom. Men også (og kanskje spesielt) de burde trene litt og spise sundt!

Ann Mari Gjelseth

23.02.2012 kl.20:07

Til Rosa:

Ok, den hadde jeg ikke fått med meg, beklager!

23.02.2012 kl.20:09

Moren som var med i puls har slitt med ME og dermed har hun ikke kunnet bevege seg uten å bli dårligere. For lt vi vet har jenta slitt med noe av det samme. Hva gjør man da? Når man blir fysisk syk av å trene? Jeg er egentlig veldig glad i å trene og det er fryktelig deprimerende å ikke kunne gjøre det. Jeg har "anlegg" for å legge lett på meg. Nå er jeg normalvektig,men hvordan skal jeg klare å holde vekten nede? Jeg kan helder ikke holde matinntaket på et minimum fordi jeg trenger massse energi for i det hele tatt klare å gjøre det jeg må i løpet av dagen.. Ønsker gjerne et "profesjonellt" svar fra Kari på dette..

23.02.2012 kl.20:24

S30: Det er dessverre ikke alle som "tror" de er har et sundt kosthold og "tror" de trener mye. Noen gjør det faktisk og skeier ikke ut en dag i uka en gang.

Så selv om du levde på en løgn, så betyr ikke det at andre gjør det. Ergo, ikke snakk for andre enn deg selv.

Orthel

23.02.2012 kl.21:41

Jeg synes faktisk dette var et jævlig respektløst innlegg. Det er så UTROLIG lett for andre å sitte og skrive noe som dette uten å ha et ordentlig innsyn i det. At du kan sitte å si sånt om en mor er ganske kvalmt. Det finnes MANGE grunner til at folk blir overvektige, og det er ikke alltid bare å få rævva i gir og begynne å trene.

John

23.02.2012 kl.21:44

Huff. Jeg synes du er en dum og svært lite sympatisk kjerring med et ufyselig vesen. Vil helst slippe å se deg på TV noen gang igjen.

Siri

23.02.2012 kl.21:47

RYSTENDE RESPEKTLØS OPPTREDEN!

Tenk å henge ut en stakkars mor og ung jente som faktisk har lykkes på den måten midt på TV.Du er en fryktelig farlig person for alle mennsker med noen ekstra kilo. Lær deg å gi folk selvtillit og selvrespekt!

Silje Thorkildsen

23.02.2012 kl.21:49

hei Kari Jaquesson. Jeg pleier aldri, aldri å skrive kommentarer på bloggene til noen som helst. Men nå ser jeg på deg på debatten på NRK1, og vet du hva: jeg synes du var ganske grusom når du trekker inn at "du har funnet ut at mora til jenta ikke var i stand til å ta vare på henne" du må tenke litt på hvordan du snakker til folk. Jeg har alltid trodd at du var en ganske ok person, men nå tror jeg faktisk du er en ekte heks.

Virkelig

23.02.2012 kl.21:53

Utrolig mye negativitet rundt objektive observasjoner.. sluttet nylig drikke cola og har rast ned i vekt uten noen egeninnsats, det hele er ganske lett

energi inn mot energi ut

Mao; Om du spiser mer enn du forbrenner blir det lagret, skal du ned i vekt må du enten spise mindre eller være i mer aktivitet.

Dersom du på en magisk måte har blitt feit uten å spise mye er det MANGE forskere som har lyst til å undersøke vår første evighetsmaskin, tenk det.. du kan generere mer energi enn du tar inn, det er jo en fantastisk vitenskaplig oppdagelse.. Trolig bare overspising / stillesitting men.. dere har jo deres versjoner av hva som skjer :)

Til dere som skriker "andre grunner"; hadde det vært andre legitime grunner hadde det aldri blitt en sak på TV, da hadde det vært "Lise med hormonforstyrrelser legger på seg unormalt mye!" :)

Lise

23.02.2012 kl.21:57

Omsorgssvikt? Gratulerer med kveldens drøyeste kommentar om moren til Camilla.

Runar

23.02.2012 kl.22:08

Hei Kari! Jeg er glad du tar opp "kampen." Vi kan ikke operere oss ut av dette.

Fedme er, i de aller fleste tilfeller, selvpåført.

bjørn

23.02.2012 kl.22:13

jeg skulle ønske pst forstod at jobben deres var gjort ved ro og orden.

hahaha.

ps, hehe : tyttebærlia 16 på langhus huser pst stab.

alltid morsmomt når de som klødde på kvisene har mer makt enn deg.

fullt fortjent at puppene til dama hans trekker seg tilbake med en gang etter fødselen.

kult hvordan kropper fungerer egentlig.

Ellen

23.02.2012 kl.22:15

Ærlig talt?!?!!!!???!!

Det må være fantastisk godt å være så perfekt og ufeilbarlig som deg!!! Sitte på riksdekkende tv og fortelle ei ung jente at moren har utsatt henne for omsorgssvikt!!! Utrolig!

Jeg mener slett ikke at fedmeoperasjon er så positivt, og at det er løsninga på problemer med overvekt, men med den holdninga du viser på tv nå, har du mistet all respekt!!!

Mari

23.02.2012 kl.22:21

Hei kari..

Jeg har en sønn på 14 år som er noe overvektig. Er ca 173 og veier ca 90 kg. Han begynte å legge på seg da han var 8-9 år gammel, ble veldig opptatt av mat og var utrolig tung å få i aktivitet. Alt ble et ork for han og det hele ble en vond sirkel. Må også sies at jeg også er noe overvektig, men at jeg trener 2-3 ganger i uken. Han spiser ganske sunn mat per i dag, glad i salater, frukt osv og han er mye mer aktiv i dag. Jogger 2-3 ganger i uken og trener litt på treningsstudio. Dette har han drevet med en stund, men han ser ikke noe resultat og vekten peker fortsetter bare å peke oppover..Jeg sliter med å motivere han og vet rett og slett ikke hvordan vi skal få snudd dette..

Sjokkert

23.02.2012 kl.22:27

Tørk av deg det selvgode fjeset - Cruella de Ville!

bjørn

23.02.2012 kl.22:31

de folka her skal være glade de har råd til mat.

bjørn sier at alle de som ikke har stygge pst etter seg med et billig fransk-produsert lydvåpen - bør komme seg ut å trene før det er forsent.

jeg er for at man bør fokusere mer på de sakene som ikke er tapte.

og ikke være altfor bitter når de beste sjokoladene forsvinner rett forran ansiktet på deg.

sånne sjokolader er bare fine å se på uansett.

slik som at breivik sier ap lar bilene dundre i hverandre slik at 400 stryker med hvert år.

tvangstrøyer på sykehus.

tvangsmedisinering som ødelegger folk for livet.

la det gå.

naturen lar sin rett komme til syne uansett.

og når pst agenten dør. vil hans perfekte lille gjennompuggede imperialistisk svin dø som alle andre.

med prektighetsnesa gjemt i en nietzebok han ikke forstod men fikk mulighetene til å lese.

så tar alle som er smartere enn han og røyker seg en bønne før moralen tar så overhånd at virkeligheten bare klamerer seg sammen til den lille arbeidmauren han egentlig er.

audi, mellompen kone, og to komma tre barn.

latterlig.

Hoderystende

23.02.2012 kl.22:32

Kan ikke politiet snart etterforske Kari for brudd på kvakksalverloven for stadig å "leke lege" i media?

Marit

23.02.2012 kl.22:33

Hei

Tusen tusen takk for flotte uttalelser på debatten på nrk i dag!

23.02.2012 kl.22:42

Husker at det var noen som ba deg holde deg til berteslanking, jeg kan ikke huske hvem det var men vedkommende skulle hatt et klapp på skuldra!

Men jeg skal tilgi deg Kari, for du vet ikke hva du gjør.

Lisa, 68kg, 1,70 høy, sunn, frisk, sexylubben men ikke lenger alvorlig overvektig.

Arnhild

23.02.2012 kl.22:43

Hei Kari!

Som mange over her, er jeg IKKE sjokkert over dine ytringer!

De er som flere ganger tidligere fordomsfulle og ekle.

Hvordan du kan påstå at du ikke har gått til angrep på moren i denne reportasjen, er for meg et mysterium.

Ytringer fra deg som: "Når en mor som hun i reportasjen ikke klarer å gi barnet sitt den omsorgen det er å sørge for riktig kost og aktivitet burde helsetjenesten gripe inn."

Når en mor som dette????

Hvem tror du egentlig at du er, som kan dømme denne sterke og tøffe dama ut fra noe du har sett på tv?

Ta deg sammen! Du fremstår som usympatisk og ikke minst uprofesjonell når du snakker om ting du ikke vet nok om.

bjørn

23.02.2012 kl.22:43

hovedgrunnen til at folk blir feite er fordi apekatt-gjengen vil det skal være sånn.

de har gym hjemme.

så hele samfunnet er lagt opp etter deres 750.000 i året.

måtte betale 20 kroner ekstra fordi det var kø ved automaten på toget?

Jens har privat sjåfår og ler av installasjonen hver dag mens vennene til Ninni dør ute hver vinter.

kult land.

Frøken Pedersen

23.02.2012 kl.22:45

Du var en gang mitt store idol, Kari. Jeg møtte deg på Sardinia (og du husker meg vel, går jeg ut fra.)

Når jeg kontaktet deg igjen etter at vekttapet snudde og jeg gikk opp igjen, var svaret ditt et skuffende "alle kcaloriene kommer ikke fra kosmos."

Noe som hadde vært greit nok om jeg faktisk hadde puttet i meg de kcaloriene og ikke trent det jeg gjorde.

Men det er ikke greit når jeg levde som jeg gjorde og alt dreide seg om mat og trening.

Jeg er fortsatt overvektig. Har vært utsatt for noe som ødelegger for treningen min, men spiser sunnere enn de fleste andre.

Vil du komme på middag en dag og se hva jeg spiser? Snakke med meg og høre min hisorie? Da er du hjertelig velkommen.

Bare du ikke dømmer meg etter alt du tror er riktig her i verden.

anonym

23.02.2012 kl.22:48

Hei.Jeg skulle ønske at alle dere som kan dette med kost og trening ikke behandlet alle likt.Jeg kjenner at jeg blir oppriktig lei meg av å lese om at det er omsorgsvikt når man har overvektige unger. Har man kostholdsproblemer og vektproblemer i familien ,så finnes det løsninger/hjelp fra feks. helsestasjonen. MEN ! Enn når - mor ,far og andre søsken ikke HAR vektproblemer - når kostholdet ER bra - når de som har omsorgen SØKER HJELP fra helsevesenet ,over mange år !!!

Det er bare å innrømme at vi kke VET nok.Man slanker ikke unger,hører vi overalt.!!!

Hvis man har en tykk 1,2,3,4,5,6,7,åring.....som spiser ordentlig mat laget fra grunnen av,ikke fet mat,tilmålte porsjoner - ikke brus/godteri,-med på aktiviteter o.l. Hva burde man ha gjort ? Tips ??

Det er heller ikke enkelt å gå ned i vekt når man er overvektig og bruker insulin.

En annen ting som dere "forståsegpåere" bør tenke på er.: Disse barna/ungdommene som har tatt denne gastric bypass operasjonen.Hva tror dere de tenker når de høre på dere? Blir de beroliget? Får de dårlig samvittighet ? Føler de seg ydmyket ? Blir de flaue ? Blir de skamfulle ? Blir de lei seg ? Angrer de ? Har de følelser ? Hadde de no valg ? Tok de rett valg ?

Felles for alle er vel at de ville ha et bedre og lengre liv.

Jeg håper jo virkelig at vi som foreldre,sammen med ungdommen har tatt et riktig valg. Jeg VET jo at utredningen har vært grundig ,både fysisk og psykisk. OG jeg vet at mitt barn føler seg MYE bedre på alle områder.

Det jeg ikke vet er om du Kari leser dette.....

Anne Lise

23.02.2012 kl.22:57

Takk Kari, for at du retter søkelyset mot foreldrene. Jeg jobber som helsesøster og ser stadig at det er mot foreldrene innsatsen må styrkes. Kall det omsorgssvikt, for det er det det er! Ungene er prisgitt hva som finnes hjemme og hvilke holdninger som råder. Samfunnet kan sette inn all verdens innsats i f.t reklame, salgssteder, idrett osv.- jeg tror det i stedet er skikkelig familiearbeid som må prioriteres. Stå på videre! Det gjør jeg:)

Ingunn

23.02.2012 kl.22:59

Jeg tror egentlig du skjønner det selv, Kari. At denne gangen gikk du altfor, altfor langt. Du er ei flott dame med mange gode holdninger og er helt klart en viktig ressurs i fedmekampen. Det er derfor veldig uheldig å komme med slike uttalelser på en offentlig blogg:

"Når en mor som hun i reportasjen ikke klarer å gi barnet sitt den omsorgen det er å sørge for riktig kost og aktivitet burde helsetjenesten gripe inn."

Jeg tror du sitter med en vond følelse i magen nå. Etter det har gått opp for deg hva du faktisk har skrevet samt sett jentas reaksjon på riksdekkende tv i kveld.

Her er det bare en ting å gjøre. Be om unnskyldning.

23.02.2012 kl.23:06

Jeg har sett debatten på tv i kveld, og skjønner ikke denne hetsen mot Kari - syns det sier mer om de som uttaler seg enn hennes. Syns Anne Lise sitt innlegg litt lengre oppe her - er kjempebra.......!

Wenke Haugland Berg

23.02.2012 kl.23:10

Å gå inn på en liksomdebatt som Kari Jaquesson,nok en gang prøver på, kommer jeg ikke til å gjøre. Til det er hennes påstander så fulle av feil og så unyansert at de kun kan kalles for påstander og kun det. Dette innlegget er bare så fullt av fordommer fra bloggerens side at hele hennes syn på fedme er gjennomsyret av det. Det eneste jeg ønsker med min kommentar er å ønske lykke til til Else Randi Kolby og datteren hennes! Du virker veldig reflektert og jeg tviler ikke et sekund på at du er en omsorgsfull mor for din datter og at du har gjort alt du har kunnet for henne. Jeg for min del er sikker på en ting og det er at hvis jeg noengang skulle ha overlatt ansvaret for mine unger til noen på grunnlag av hvilket inntrykk de har gjort i media, så ville jeg, uten tvil, ha satset på deg. Kari Jaquesson ville jeg aldri ha overlatt min undulat engang, på det inntrykket som hun gir av seg selv i denne bloggen og media. Sitter nå og ser på "debatten". Og kan ikke si annet enn at Kari Jaquesson atter forsterker mitt negatve inntrykk av henne. Noen kaller henne en mobber. Jeg gjør ikke det. Jeg kaller henne for uforstående og ute av stand til å føre en real og fordomsfri debatt. Total mangel på empati fra bloggerens side er også noe som sitter igjen som et veldig sterkt inntrykk.

Irritert

23.02.2012 kl.23:15

Jeg synes ikke moren min kan få skylden for at jeg vokste opp som stor.

Det er ikke hennes skyld at jeg fikk hormonforstyrrelser, sykdommer og dritt og møkk!

Når helsesøster satte meg på diett på barneskolen og jeg ble sendt på mitt første Grete Roede kurs som tiåring, ødela dette faktisk enda meg for meg.

Jeg kan ikke huske sist jeg hadde et normalt forhold til mat og trim.

23.02.2012 kl.23:17

I debatten var jorun sundgot borgen TYDELIG på hvem som har sviktet og hva som MÅ gjøres

Mor.

23.02.2012 kl.23:19

Helsesøsterene svikter !!!

De kan for lite !! kunnskapssvikt kaller no jeg det.De vet ikke hva de skal gjøre når grunnen til overvekten ikke er kostholdet til familien.Det er et "behandlings" program som heter FAMILY,som kanskje tilbys.Det er søren meg ikke enkelt å søke hjelp hos fagfolk når de ikke vet....eller bare "tenker sitt " om denne overvekten..

Fordommer kaller jeg det.

Alle er forskjellige og må behandles deretter.

Irritert

23.02.2012 kl.23:22

Og hva må godkjennes ved mitt innlegg? Er ikke sannheten bra nok?

svanhildsier

23.02.2012 kl.23:33

BRA innlegg. Så debatten på TV i kveld, og måtte bare spy ut et innlegg om det allerede i kveld. Les det gjerne på http://svanhildsier.blogg.no/1330036067_23feb2012.html

Kan jo likesågodt informere, da jeg tok en screenshot av deg. Du kom bra ut av det! :)

Sunniva

23.02.2012 kl.23:41

Stå på Kari!!

H.

24.02.2012 kl.00:12

Hmmm!

Jeg tenker igjen at det du mangler er ydmykhet - det er ikke respekt eller andre ting - det er rett og slett ydmykhet ifht. at du umulig kan vite alt og hva som er best for alle. Ydmykhet og litt mindre skråsikkerhet.

Det er mye skyld og skam forbundet med det å være feit - og selv om jeg nå er voksen sliter jeg med skamfølelsen - og nei, det var ikke derfor jeg ble tjukk. Den kom når jeg skjønte hvordan andre betraktet meg (heldigvis ikke alle folk). Jeg ligger dessuten ikke på sofaen - jeg skulket heller ikke gymtimen, eller håndball og fotballtrening - men jeg fikk ikke så god plass på laget... Jeg trener i dag også - ganske mye. Har et aktivt liv, jobb og flott familie. Spiser sunt gjør jeg også - men jeg har spist feil i mange år og har siste 1 1/2 året lagt om til lavkarbo og for første gang i mitt liv går jeg sakte men sikkert ned uten sult og angst. Ja, jeg gjør noe - jeg har alltid gjort det...

Dersom du kunne løfte hodet litt - og ikke være så skråsikker på ting, ville kanskje jeg kunne greie å høre det du sier en gang også.... og nei, jeg kom fra et helt vanlig, pent og rent hjem - men med en bittelittegranne tjukk mamma og en tynn pappa. En tynn søster og en tjukk bror.

Det er ganske grusomt å høre på deg når du forsøker å fortelle Eli Rygg at "det er faktisk ganske mange skjebner der ute" - og at det som står igjen er: dersom man har tillatt seg å bli tjukk så er det fordi man kommer fra et hjem med omsorgssvikt, møkkete og trist, lat familie... jøje meg...

anonym

24.02.2012 kl.00:21

Man får ikke Diabetes av å spise sukker.

Type 1: har du når du ikke produserer insulin.Da må man selv sette insulin.Det er 3 ting som påvirker blodsukkeret.Mat-Mosjon-Medisin.Sukker er faktisk livreddende for en med type 1.Mosjon virker lengre enn medisin/insulin.Er i liten grad arvelig.( "lett" å regulere pga. insulinet)

Type 2 har du når du reagerer dårlig på det insulinet du produserer. For de med type 2 er det mat og mosjon som gjelder for å holde blodsukkeret stabilt.Klarer man ikke det,må man bruke medisiner som hjelper insulinet til cellene,eller tilskudd av insulin.Type 2 genet er mere arvelig.

Bivirkningen av insulin er lavt blodsukker.DA MÅ man ha sukker.Høyt blodsukker-DA MÅ man ha insulin / annen medisin. IKKE trene når det er høyt.

Mange tynne har Diabetes.Mange tykke har ikke diabetes.

Husk ! Mål blodsukkeret ditt ;) MANGE som ikke vet at de kanskje ligger litt høyt....

Er man overvektig og har diabetes er det lurt å tenke på hva man putter i munnen.Insulin som man setter/produserer lagrer FETT.Det som ikke går til cellene,blir lagret som ...fett.

Alt dette gjør det ikke akkurat lett å gå ned i vekt.

bjørn

24.02.2012 kl.00:36

alle har sett bildet av Bondevik som ber som endel av politikerverdagen.

det bildet er ikke gammelt lol.

folk må skjønne at bibelen er skrevet av mennesker. for 2000 år siden.

nesten like latterlig med kirker som at pst også står for

problemer staten tråkkeri

hahaha

mat kunne vært fordelt ut. mindre svinn også.

ye.

jeg burde lagt mer film. quentin fikk garantert det han ville.

kjiiipt.

Nathan

24.02.2012 kl.00:41

utrolig bra på debatten i dag!

pinkmoments

24.02.2012 kl.00:45

Helt enig med deg !! Bra skrevet!

fembarnsmamma

24.02.2012 kl.01:20

En ting skal du ha Kari: du kan provosere!!

Du skriver at du er alltid vennelig.... Hahaha, mange er jo uenig i det da=/ Du burde kanskje ta en runde med deg selv. Du kommer langt med å respektere andre sine meninger. Du skjønner, det er ikke alltid du har rett.

Og bare så du vet det, jeg kjenner en tykk jente som har to tynne og aktive foreldre + to brødre som er tynne. Og ja, hun er veldig aktiv selv også. Så det går faktisk an.

Ola Arbeider

24.02.2012 kl.01:42

Hvem i alle dager er det egentlig som ikke er såkalt overvektig i forsestillingsverdenen til Kari og hennes menighet, alle andre som ikke har sånn fitness-kropp, som man kun får om man har som fulltidsjobb å trene for å skaffe seg "drømmekroppen"?

Hva er det som er naturlig med å ha en kropp hvor en har trent bort alt som er av fett? Kanskje Kari skulle ta seg en tur og se på arbeidsplasser som fremdeles finnes hvor det jobber voksne mannfolk som bruker kroppen til tungt arbeid hver dag? Mye muskler, men som regel også litt polstring. Det hindrer ikke gutta i å ta i tunge tak, time etter time, dag etter dag, år etter år, Det er sånn kropp de typisk har hatt i alle år, tømmerhuggerne, gardbrukerne, fiskerne, havnearbeiderne osv. Røslige karer med både muskler og litt pondus. Uten at noen akkurat kan si at "de har brukt kroppen for lite"

Dessuten, prøv å stå deg av en alvorlig sykdomsperiode, som for eksmepel kreft, med en kropp hvor all opplagsnæring er trent vekk og se hvor godt kroppen står seg gjennom noe slikt.

Ola Arbeider

24.02.2012 kl.01:50

Ble visst et "ikke" for mye i første avsnittet, men dere skjønner sikkert hva jeg mener.

Lars Leiråmo

24.02.2012 kl.02:02

Helt enig med deg, Kari. Folk må skjønne at det er foreldrenes plikt å påse at ungene ikke blir helseskadelig overvektige på grunn av maten de serverer sine egne unger.

Synne

24.02.2012 kl.06:19

Er så utrolig inspirerende å lese hva du skriver! Selv om det er lettere sagt en gjort, så har du så rett! Godt å lese at det fremdeles er noen som har beina godt plantet på jorda. Skulle så gjerne vært på et motivasjons foredrag med deg! Du vet hva som skal til, på en sunn, normal og avslappet måte. Du er en inspirasjon, og en knakanes bra dame! :) Hilsen ei som er "sugar addict" og drit lei av det.

Anna-Britt Stenshjemmet

24.02.2012 kl.08:09

Hei Kari!

Jeg er mormor og har tre flotte barnebarn. En jente og to gutter. Gutten i midten er snart 22 år, og har vært stor helt fra han var barn. Vi liker å gå turer og har alltid sørget for å ha et variert og sundt kosthold. Gutten var aktiv ishockeyspiller og fikk kyssesyken - og dermed begynte en vanskelig tid både for ham og familien. Han er nå sykelig overvektig og er nå på NIMI for å få hjelp! På veien til å bli sykelig overvektig har hele familien prøvd å hjelpe, men det er ikke lett når de blir voksne og de lurespiser både dag og natt!! Det jeg reagerer på i programmet er ordet omsorgssvikt. Tror at både min datter, svigersønn føler seg veldig rammet - min datter slitter med depresjon og dårlig samvittighet og er for tiden sykemeldt. Ordet omsorgssvikt rammer veldig hardt når du har prøvd alt. Nå ar vi en veldig flink fastlege som hjelper oss, og mitt barnebarn får nå hjelp. Dette har vært en lang vei med mange problemer underveis - ikke bare spiseproblemer. Jeg er enig i at unge ikke skal opereres før andre ting er prøvd ut - men det er ikke alltid omsorgssvikt som er årsaken til at noen ramler helt utenfor i samfunnet.

Tine

24.02.2012 kl.08:46

Dere må virkelig slutte å legge ordene i munnen på Kari. Hun har da aldri sagt at noen med "litt polstring" er et problem i samfunnet. Hun snakker om BARN som blir OPERERT fordi de er overvektige - fordi foreldrene har mangel på kunnskap om sunt kosthold og trening!

Til Anna-Britt over her og andre: Det er alltids mange ulike grunner til at en person blir overvektig. Når en person er over 16-18 år, er det personen selv som må ta ansvar og forandre livet sitt.

MEN, når det er snakk om omsorgssvikt, så er det snakk om BARN, under 15 år!! Når et barn på 9 år er overvektig, kan du virkelig ikke skylde på noen andre enn foreldrene. Dette barnet har ingen penger å kjøpe usunn mat for, eller noen andre måter å "lurespise" på med mindre foreldrene har huset stappfullt av godteri og andre ting. Det er også foreldrenes ansvar og si at "denne søndagen skal vi ut og gå en tur i marka", eller "ta en tur i svømmehallen"!

Jeg tror både Kari, og oss andre som er enige med henne, ikke mener at det er foreldrene sitt ansvar hvis sønnen blir overvektig når han er over 18 år. Her er det snakk om å forebygge, at foreldre og familier trenger mer kunnskap om sunn mat og trening, når en 9 åring veier mer enn meg som er 27 år.

Hege

24.02.2012 kl.09:20

Jeg er selv vekt operert, og ja 2 første årene var det velstand 3 året nå har kiloene begynt å snike seg på. NÅ er jeg redd vekten. redd for å se at ejg har mislyktes her også.

Kan du ikke jobbe en dag i bergen og dra meg i gang Kari!!!! Jeg tror jeg trenger seriøs hjelp

Vektoperasjon er ingen enkel løsning. Det følger deg hele livet etter på. Du kan ikke spise mye mat/snop men lite og ofte. spiser du lite å veldig ofte legger du på deg igjen

Gunnar

24.02.2012 kl.09:39

Debatten i går var nok en konfirmering på fornekting,bortforklaringer og skyldlegging av dem som har styr på livet. Angrepene på Kari både her og ellers vitner om i beste fall tankeløshet. Hadde det vært slik at det er en rekke ytre faktorer som hadde ledet til denne fedmebølgen ville vi sett slikt før også. Men se på bilder av barn og voksne på 50-tallet-sjeldent å se en overvektig person. Det er rett og slett ynkelig å høre på mange overvektige-de skal belære andre som har sitt på stell og nesten klandrer dem for sin egen situasjon. I tilegg skal det å ytre sannhet bli kallet uhøflig,ufølsomt osv. Snakk om å snu ting på hodet. Da jeg vokste opp var en normal voksen mann på 180cm ca 75 kg. Nå er mange unge jenter 80 og 90 kg og tror dette er ok. Min sønn som er vanlig slank og en normalt aktiv tass-han blir plaget av overvektige i klassen som sier at han kan bli syk fordi han er slank og muskuløs. Dette kommer fra 11 åringer med diabetes og markant fedme. Villfarelsen er tydeligvis stor,lik som skyttergravene de hopper ned i.

Mona Dahl

24.02.2012 kl.09:54

Veldig bra innlegg :)

Vi må alle gå i oss selv og jobbe med hva kroppen har godt av - alt dette sukkeret og stivelsen vi putter i oss. Produsentene lager kun for å selge og vi forbrukere lar oss lure til å tro at vi trenger det.

Vi som forbrukere har lov til å tenke selv og velge bort - da hadde produktene også blitt bedre.

Vi velger selv hvor fete og syke vi ønsker å være ved å velge å spise sukker, stivelse, mel og all ferdigmat proppet full av gift for kroppen våres.

Det er vårt eget valg!

24.02.2012 kl.10:10

Istedenfor slankeoperasjon burde de med beov heller bli tilbudt Personlig trener og kostholdsveileder. Det er mange familier som ikke har råd til dette. Hvorfor skal man eventuellt bli sendt bort på steder som tonsåsen osv? Dette skal man kunne ta tak i nærmiljøet. De fleste steder i landet har treningssenter. Alle mennesker passer inn på et treningssenter uansett størrelse. Det kreves bare litt mot, styrke og lyst i forkant av første forsøk. Selv sliter jeg med noen kilo for mye, men har ingen hemninger mot og ta på meg løpetightsen og stikke bort på treningssenteret som ligger rett bort i gaten. Jeg føler meg faktisk superfresh både under og etter trening. Det viktigste av alt: vi må slutte og klandre andre. For min del er det ikke mamma og pappas direkte feil at jeg er feit og veier for mye dog jeg startet overspise som følge av en skilsmisse. Det er mange år siden nå. Jeg er voksen og bestemmer hva jeg putter i munnen selv. Jeg skulle veldig gjerne ønske jeg hadde tilgang til hjelp av personlig trener uten og måtte flytte hjem igjen! Slik som prisnivået er i dag har jeg ikke råd da jeg har skyhøy husleie og andre normale regninger. Jeg tjener over gjennomsnittet! Hvorfor lukker alle øynene for disse fantastiske funksjonene vi har i samfunnet som står klare til og hjelpe og som allerede kan hjelpe? Skaff den Norske befolkningen personlig trening. Det er også viktig og tenke på at det ikke er målet (en slank kropp) som gjør at du vil føle deg bra, det er faktisk livstilendringen og veien mot målet!!!

Sandra L

24.02.2012 kl.10:15

Det er en oppi her som skriver at ikke alle har den samme oppfatningen av hva "det gode liv" er. Som eter, røyker og gjør som de vil. Det er en ting. En annen ting er at fedme har ulike årsaker, noen selvforskyldte, mens andre har en sykdomsbakgrunn. Fedme i seg selv er ingen sykdom!

Sykdom kan alle få, selv treningsfanatikere kan få kreft. Det som provoserer meg er den dagen man virkelig trenger legehjelp. Da står man i kø, i samme kø. En kø som er fylt opp med røykere og andre som selv har sørget for å havne i en utsatt posisjon hva helseproblemer angår. Da går ressurser og skattepenger til å gjøre selvforskyldt syke til friske, mens andre som har levd med fokus på god helse og sunt levesett dør i køen. Her snakker jeg IKKE om fedme forårsaket av sykdom, men av fråtsing. Få hjelp før du tar noens plass i køen. Det er ikke feigt å spørre om hjelp, det er tøft å spørre om hjelp!

Og ja, overvektige barn er ene og alene foreldrenes ansvar. Ser du at ungen din eser ut, ikke vent til h*n er overvektig før du innfører endringer i hjemmet. Barnets velvære reflekteres av hjemmets. Så er det noe som ikke stemmer, finner du mest sannsynlig grunnen innenfor husets fire vegger.

Det er en annen klok dame oppi her som snakker om valg. Man lever bare EN gang- Så se til h****** å gjøre det beste ut av det!! Stikk fingern ned i jorda og kall en spade for en spade. VELG å ta de valgene som fører til et liv du kan leve med. Jeg mener ikke at man skal trene to ganger daglig, telle kalorier og veie mat. Men hvis du er feit, har dårlig helse og ikke føler deg vel i egen kropp, ja da er det bare du som kan endre det! Er du tjukk, glad og lever livet som dagen i dag skulle vært den siste, ja så HURRA for deg!!

Det handler ikke om hva andre mener og tror er det beste for deg. De lever sitt liv og du skal leve ditt. Alle er vi forskjellige, og takk for det. Men ikke klag, ikke gjør deg til et offer. Du er sjefen i ditt liv, ta i et tak!!

William

24.02.2012 kl.10:21

Hei.

Jeg har ikke lest alle innleggene her, men jeg leste ett som gjorde at jeg følte jeg MÅTTE kommentere litt.

Trine-Lise skrev 21. feb 2012:

"Jeg vet ikke helt hva jeg skal si..... men en ting skal jeg aller først si, det er ikke lett å være 150 kg + og være aktiv. Jeg er operert og er glad jeg gjorde det. For første gang i mitt liv er jeg på vei nedover, for en av de første gangene i mitt liv slipper jeg å se error på badevekta, for første gang på lenge kan jeg gå opp en trapp uten å høre ut som en hvalross i pusten, for første gang på lenge kan jeg kjøpe meg en bukse i XL. Alt dette og mer vil operasjonen gi meg! Om det er en lettvinn løsning? Nei, det er det ikke, jeg kan ikke kose meg lenger med godis og potetgull. Grunnen? Jeg får det som heter dumping, kort sagt jeg blir syk."

Jeg blir så oppgitt av slike innlegg. Det hele koker jo ned til følgende: "Om det er en lett løsning? Nei, det er det ikke. Jeg kan ikke lenger spise godis og potetgull." WHAT!? Seriøst? Det største problemet du kommer på er at du ikke kan spise godis og potetgull? Hva med alle problemene Kari nevner i sitt blogginnlegg som du kommenterer? Det er jo helt tydelig at Kari har rett; Det er et mentalt problem. Det er et livsstilsproblem.

Trine-Lise kommenterer videre:

"Hele mitt liv har jeg vært aktiv!

Fra jeg var 9 år gammel har jeg ridd og holdt på med hester og vekta har ikke hindret meg. Men det har ikke stoppet kommentarene og blikkene fra "veltrente" mennesker!"

Du har vært aktiv hele ditt liv. Flott. Supert. Kanon! Men du har allikevel spist for mye og feil. Det er jo helt klart. Det kan jeg VITE kun basert på det du skriver. Du skriver "vekta har ikke hindret meg". Altså; du var overvektig allerede da. 9 år gammel har ikke du mulighet til å bestemme hva og hvordan du skal spise. Det er opp til dine foreldre. Vi er tilbake til det Kari mener om at det er foredrenes ansvar. Eller mener du at du som 9-åring var skyld i at du var overvektig? Det er ikke alltid det er nok å trene eller være aktiv, man må ha et sunt forhold til maten også.

Videre skriver Trine-Lise:

"Jeg stoppet å ri da vekta bikket 130 kg, men jeg fant andre løsninger med trening av hestene mine. Hvorfor jeg forsatte å gå opp? jeg spiste ikke regelmessig, men 2 ganger om dagen, da store måltider. Hvorfor bare 2? Fordi folk kom med sarkastiske, sårende og nedlatende ord om at jeg ikke måtte spise så mye!! Hver gang jeg puttet noe som helst i munnen!

Disse "velmenende" ordene gjorde såpass mye med psyken min!"

Hva skulle folk som var glad i deg gjort da? Gitt deg smultringer? Slik at psyken din ikke ble påvirket? Dette er jo så ekstremt at du legger skylden på folk som var glad i deg, og brydde seg om deg. Folk som så at dette kom aldri til å gå. Folk som var oppmerksomme nok til å tenke at du sliter kraftig med helsa, og prøvde å hjelpe. Dette er folka du skylder på. Det er deres feil at du er feit. Folka som brydde seg om deg. Ser du hvilket livssyn foreldrene dine har gitt deg ved å ta fra deg barndommen allerede som 9-åring? Det er jo helt idiotisk å skylde på folk som vil hjelpe. Når du begynner å gå opp i vekt igjen om noen år, så skal du vel skylde på kirurgen? Som ikke tok bort HELE fordøyelsessystemet ditt?

Og helt til slutt;

"Det jeg vil at du skal tenke på er hva dine "velmenende" ord gjør med unge som sliter og får råd i hytt og pine."

Dette er det frekkeste jeg noen gang har hørt. "Neste gang du tenker å hjelpe noen du er glad i, så husk på at det er noen få folk der ute som ikke takler det. Slutt å hjelp." Hvem er du til å fortelle folk om de kan hjelpe eller ei? Du er jo helt ødelagt på grunn av at du/dine foreldre ikke klarte å ta innover seg hvor latterlig dårlig forhold til helse du/de har/hadde.

Dersom jeg blir så feit at jeg burde operert meg en dag, så håper jeg at folk gir klart og tydelig beskjed. Det er jeg som bestemmer hva og hvor mye jeg skal spise, så om jeg føler meg dårlig fordi jeg ble feit, så skal jeg føle meg dårlig. Jeg har tross alt ødelagt et helt liv. Mitt eget.

- William.

Guro

24.02.2012 kl.10:25

Hei Kari!

Jeg fulgte debatten i går, og du skal ha masse ros fordi du sier det mange ikke tør å si. Jeg undrer meg noen ganger: Har vi blitt så redde for spiseforstyrrelser at vi ikke tør å si fra til barna når de er i ferd med å bli overvektige?

Jeg tror du har helt rett. Legger man på seg, spiser man for mye og beveger seg for lite. Flott at du våger å provosere og bringe ett så viktig tema på dagsordenen!

Det er faktisk vi foreldre som må ta ansvaret for barnas fremtid.

Karina

24.02.2012 kl.10:29

TAKK WILLIAM!! Veldig bra skrevet.

bjørn

24.02.2012 kl.10:57

oververkt er svik av foreldre + dårlige gener. kjipt.

antagelig er det samme som å være pedofil, man synes det er kjipt, men lever med handikappet.

jeg vil takke Kari for at hun i motsetning til veldig mange andre bloggere trykker meldinger som kan ha rot i virkeligheten. takk.

hadde PST vært en godkjent organisasjon ville de ikke hatt meg som løs tråd uansett.

som den vanlige skattebetaler burde reagere kraftig på.

at pst torturerer - er vel et tema i seg selv, og jeg håper de som strategisk lar meg lide sammenhengende i over 6 måneder går litt i seg selv.

en dag kommer maktelitene i Norge til å forstå at svinn med mennesker ikke er holdbart.

til da. memento mori. haha.
William: Akkurat det jeg tenkte på! Offerrollen er så avvæpnende, men gjennomskuebar.

Jeg tenkte også veldig over det du skriver - i dette innlegget, Kari - da jeg så Puls-programmet. Hun dama som dealet med fedmeoperasjonene fremsto også grasalt hysterisk og virket - som noen nevnte over her et sted - helt nyfrelst! Jeg lo og gråt om hverandre- i følelsene iallefal.

Charlie...

24.02.2012 kl.11:25

Jeg er faktisk ganske enig med Kari!

Jeg var selv et veldig overvektig barn, og ble mobbet for det. Som tenåring veide jeg nesten 100 kg. Jeg kom fra et hjem med en meget kostbevisst mor, nesten for mye i andre enden. Og det var IKKE hennes skyld at jeg ble feit. Jeg fikk lite godteri hjemme, og kjøpte det ute i stedet, noe ikke hun hadde kontroll over. Jeg fikk diagnosen Hypothyreose, og da bestemte jeg meg for å gjøre noe med livet mitt. Rørte ikke søtt på over ett år, spiste sunn mat og trente nesten daglig. Resultat: 25 kg ned og et nytt liv! Man blir ikke tjukk hvis man ikke spiser for mye! Så enkelt er det! Selv om man som feit sier at man ikke spiser mye, så bør man skrive ned alt man dytter i munnen i løpet av en dag! Båte fast og flytende føde! Det er ofte mer enn man tror...Kari har heller ikke vært negativ til alle GBP-pasientene som er voksne her inne, hun bare kritiserer å operere barn! Og jeg er helt enig med henne. Det kan få mange komplikasjoner, og en overvektsoperasjon er absolutt siste utvei! Da bør man ha prøvd ALT annet! Og det tror jeg ikke man har gjort som barn. Barn forandrer seg mye i oppveksten, og barn må få være barn!

Få de heller opp av sofaen, gi overvektige barn et samlingssted hvor de kan være aktive sammen, og ikke føle seg så dumme fordi de er overvektige! Og gi foreldrene et kurs i kost og ernæring!

Selv om man skal være forsiktig med å skjære alle over en kam, som kanske Kari gjør her, så tror jeg i mange tilfeller at hun har rett... Det er ofte et familieproblem med inaktivitet og dårlig kosthold! Så kan jo også regjeringen gjøre sitt med å gjøre sunn mat billigere! En pizza grandiosa koster jo like mye som noen epler og appelsiner! Ikke bra!

Lokal Avd. Landsforeningen for overvektige

24.02.2012 kl.12:12

Dette var utrolig motiverende, virkelige og nødvendige ord.

Som styremedlem i en av lokalforeningene for LFO, har jeg kommet i kontakt med utallige mennesker som har tatt slankeoperasjon. De fleste av disse, bryter ned ?glansbildet? av hva mediene ellers har å si om slankeoperasjoner.

Som du har nevnt i denne teksten, er det blant annet vitaminer en må få i seg hver dag og sprøyter som må tas med b-12.

Mange utenforstående har en tanke om at det er slankeoperasjonen i seg selv, som gjør en slank.. DET ER FEIL!

Etter en slankeoperasjon må en gå på en streng diet/mengde mat, i begynnelsen en suppe-diet fordi magen ikke takler fast føde de første ukene.

Når en begynner på fastføde er det viktig og ikke å overskride en viss mengde mat, siden magesekken ikke har plass til mer enn ca 2dl. Dersom en overskrider mengden, vil maten komme opp igjen. Denne perioden hvor maten har lett for å komme opp, kan vare i noen uker, til rundt et år. Noe som brutalt nok, etter min mening, vil si at en har operert på seg en ny form for bulimi.

Men, noe av det viktigste grunnlaget for å gå ned i vekt etter en slankeoperasjon, er trening og atter trening! Enkelte som opererer seg har opplevd og ikke å gå ned mer enn 20 kilo! Mens andre sitter med resultater på over 80 kilo. Denne variasjonen i vekttap har blant annet mye å gjøre med treningsrutinene til hver enkelt.

Det en slanke opperasjon hjelper med sånn rent praktisk og faktisk.

Er at magen blir mindre og du blir fortere mett, om en ikke lytter til magen følger det ofte en ?bulimisk? virkning (oppkast). I mange tilfeller av en slankeoperasjon, blir også tynntarmen ?justert? slik at maten, helt enkelt skal bruke kortere tid på å komme gjennom systemet og fet mat får en lakserende virkning (diarè).

Ellers er det også veldig varierende hvilke resultater og bivirkninger som folk sitter igjen med.

Jeg har snakket med folk som har fått kroniske smerter og blitt sykemeldt, grunnet smerte i arrene lang tid etter operasjonen.

Selv mange av dem som hatt en betydelig nedgang i vekt, sier at de ikke ville gjort det om igjen, dersom de da visste det de nå vet.

Livene ens blir forandret for alltid, en er pasient for livet, som det blir skrevet av Kari.

Det jeg har nevnt nå, er allikevel ?bare? de fysiske virkningene av en operasjon.

De psykiske virkningene kan en jo bare forestille seg.

For alle dem som tar operasjon nå, er i virkeligheten forsøkskaniner for legevitenskapen.

Jeg har selv en BMI på godt over 40 og har vert overvektig siden jeg var 8 år gammel, grunnet familieproblematikk.

Dårlige spisevaner i familien er en mulig årsak til overvekt slik legene ser det, men for mange som er så overvektige som meg selv, har problemene vert langt mer kompliserte enn som så. Mat blir et middel for og ?takle? andre vanskelige problemer (skilsmisser, vold, mobbing, ensomhet, søsken osv.)

Hadde jeg som 13 åring blitt tilbudt en slankeoperasjon, vet jeg min mor ville blitt overbegeistret, da mye av min overspising ble gjort direkte for å provosere henne, da hun selv hadde et anstrengt forhold til matinntak (anoreksi).

Jeg kan se for meg at om jeg hadde blitt fratatt mat som et virkemiddel og ?løsning?, ville jeg antagelig som tenåring, vert oppfinnsom og tydd til andre ting rundt meg- alkohol, rus og ikke minst sex. Alt er virkemidler for å flykte, føle seg bra der og da, uten tanke på langtidsvirkningen.

Jeg er bekymret for fremtiden til Norges barn og voksne om en ?slanke? operasjon skal bli løsningen, når psykiatrien er dem som burde oppdatere sin forståelse og holdning.

Det finnes ingen enkle løsninger.

Dersom en vil gå ned i vekt er det jobb både for dem som har tatt operasjon og dem som velger gjøre det på den naturlige måten.

Øyvind Hammer

24.02.2012 kl.12:18

Man kan være glad i ungene sine, men likevel ha problemer med å mestre denne delen av oppdragelsen.Man trenger overhodet ikke være supertynn for å være glad og lykkelig, men man kan bli tjukk av å være ulykkelig. Jobb med hjertet først!

Dette er spikeren på hodet!

Gratulerer med meget godt poengtert, Kari:)

Graylady

24.02.2012 kl.12:31

Beklager, men det første jeg reagerte på når jeg kom inn hit er bildet øverst. Jøss, flott dame, men for meg ble det en negativ følelse; "nok et vakkert menneske som bygger opp om kroppsfokusering på en litt negativ måte". Slik oppfatter jeg det i alle fall.

Når det gjelder operasjon av barn er jeg jo helt enig, det er ikke riktig med tanke på at det er noe de må leve med resten av livet. Her bør alle andre gode krefter settes inn.

Klart foreldre har ansvar for barnas oppvekst, men jeg synes ordbruken din Kari er stygg og ekkel og hjelper ingen, bare de uten problemet i familien blir nikkedukker til slike uttalelser. Ord kan såre og gjøre mere skade enn gavn.

Selv vokste jeg opp i en tid hvor vi bare var naturlig aktive, biler var det få som hadde og vi ungene var ute i aktivitet og lek hele dagen. Men du verden så glad jeg var i skikkelig uværsdager og vi fikk lov å være inne ;-)

Jeg likte aldri gym på skolen, men kunne hoppe strikk i timesvis etter skoletid og i alle friminutt. La ekstra kroppsaktivitet i skolen komme i form av aktivitet i alle fag hvor fokuset er noe annet enn aktiviteten i seg selv. Konkurranse og prestasjonsjag tjener bare de som allerede er aktive og sportsinterresert. Det er alle de andre som trenger mere bevelgelse.

Jeg har aldri trent eller gått på treningsstudio. Hadde en kortere periode med treningsstudio som behandling for smerter i muskler og ledd. Joda, det hjalp i første omgang, ikke minst på kondisjonen, men så ble alt bare værre og utmattelse ble et faktum. Det sammen med angst og depresjon sendte meg i kjelleren hvor jeg lå mere enn et halvt år og kiloene raste av.

Nå flere år etter er jeg oppegående, spiser vanlig mat men drikker ikke brus, spiser potetgull ol. Kunne nok hatt 4 mindre måltider i stedet for 3, men gammel vane er vond å vende. Er desverre for lite aktiv av ulike årsaker, men holder vekten stabilt på "litt for mye".

Jeg blir satt ut av all kroppsfokuseringen som rettes mot de unge i dag, både når det gjelder slanking og overvekstproblemet. Da hjelper det lite å kalle folk for feite og late og si at det er omsorgssvikt i hjemmet. Gi folk heller hjelp og motivasjon på en positiv måte, med respekt. Lær folk å akseptere seg selv, ikke spill på dårlig samvittighet. Strekk ut en positiv hånd til de som har store problemer.

Jeg synes ikke innlegget ditt er en positiv vinkling av debatten desverre, det er mere fordømmende og negativt enn jeg tror du egentlig vil være. Kanskje du kan hjelpe de som trenger det med en mer positiv, respektfull og inkluderende tone?

Asbjørn

24.02.2012 kl.12:32

Av og til er det lov å kalle ein spade for ein spade.

Tøffe påstandar må backast opp med tøffe argument, og det gjer du til gangs Kari!

Stå på!

Felicia

24.02.2012 kl.12:49

Så debatten i går på nrk.

Jeg sliter med overvekt ikke sykelig men har stor mage( 90 cm) og pupper! Foreldrne mine er slanke. Fikk altid sunn mat i oppveksten. kun godt på lørdag! Jeg har lavt stoffskifte og cyste på eggstokk! Trener 5 ganger i uka. Spiser mye grønnsaker ,fisk og knekkebrød med kyllingskinke. Salater,supper,frukt,yoghurt naturell. Spiser 1700kcal pr dag. Men likevel går vekta oppover!!Siste året har jeg gått opp 12 kg.Og jeg har trent 5 ganger i uka hver uke i et helt år!!! Jeg liker å trene.Jogger på tredemølla, trener styrke,svømmer 2000 meter i uka. Trener til dine dvd.

Maja

24.02.2012 kl.12:50

Kjeme godt skrevet Kari! Tenkte akkurat de samme tankene som deg da jeg så Puls på mandag. Hvor er helsevesen og barnevern i slik omsorgssvikt? Familiene må få hjelp! Meget skuffet over NRK i denne episoden, ingen kritiske spørsmål verken til jenta eller hennes mor, og legen svarte så dårlig for seg at jeg ble flau..

Cecilie

24.02.2012 kl.12:53

Jeg må bare si, at jeg syns at det finnes løsninger på alt. Uansett om du kanskje ikke vil ta den avgjørelsen, kommer du til et punkt hvor du faktisk må det. Det er jo en GRUNN til at USA er omtrent det landet i verden som sliter mest med overvekt, for eks. Hvorfor?? Jo, pga dårlig mat, lite aktvitet og dårlig holdning. Og believe me, jeg snakker av egen erfaring! Og for the record; hvis du vil noe i livet og ikke får det til, så vil du ikke nok! Selvfølgelig er det hindringer og vanskeligheter på veien, men det kommer an på hva du velger å gjøre med dem. Du designer ditt eget liv. Hvis du vil at du skal ha kontroll over det, GJØR NOE MED DET. Gjør man ikke noe med det, har man heller ingen rett til å klage. Det er ditt liv; hvordan vil DU leve det?

Siv

24.02.2012 kl.13:18

AMEN KARI!

Har selv to foreldre som har tatt GBP - og som idag har et enormt dårlig kosthold. Jeg har ikke lyst å ende opp som dem, men det er vanskelig å "stå imot" mat, snacks og lignende som finnes hjemme. Jeg har prøvd å snakke med dem, si at det ikke går an å leve slik og at de må være forbilder for mine yngre søsken som desverre er på vei inn i samme livsstil som dem.

Selv er jeg 21 år, og har tatt mitt valg om hvordan jeg vil leve. Å velge å stå opp mot mine foreldre, kjøre på mitt eget kosthold, gå på trening og ta hensyn til meg selv og mine ønsker og behov - er mye vanskeligere enn en skulle tro. Etter 18 år med dårlige matvaner er dette jammen ikke lett å snu på. I tillegg blir jeg dømt og får "tilsnakk" hvis jeg takker nei til ei stor bolle is til "kvelds", til pommesfrites til middag eller hvis jeg går ut og jogger meg en tur.

Er det slik det skal være? Skal jeg bli sett ned på, av mine egne foreldre, fordi jeg ønsker å ta ansvar for mitt liv og min helse? Absolutt ikke.

Det provoserer meg at når folk i dagens samfunn er blitt store "nok" kan de få en GBP operasjon, og deretter leve slik som de alltid har gjort. Hva med endring av kosthold og fysisk aktivitet for å opprettholde vekten etter en slik omveltning? Det er så mye som ikke stemmer i dette velferdslandet. Og det faktum at foreldrene bør læres opp er jeg helt enig i. Hadde jeg hatt gode forbilder og lært meg sunne vaner fra da jeg var liten, hadde det vært en naturlig del av mitt liv - slik det burde vært.

Det eneste "positive" jeg tar med meg videre når jeg til sommeren flytter til en ny by for å studere og skape mitt eget liv er at jeg vet at jeg aldri ender opp på samme måten, og at når jeg selv får barn så kommer de til å få helt andre vaner enn jeg vokste opp med. Dette håper jeg gjelder for flere av min generasjon også, vi lever i et såpass opplyst samfunn - at her må vi selv ta tak og gjøre endringene som trengs. Det er ikke kunnskapen det går på, det er viljen til å tilegne seg kunnskapen - og sette den i live.

Takk for at du er så ærlig, direkte og brutal Kari. Det trengs!

Jeanette

24.02.2012 kl.13:53

er så enig med deg i det du sa i debatten i går på NRK,om barn er overvektige så må dette tas tak i før det går så langt at de blir slankeoperert. Jeg tenker at om man skal være så drastisk så må dette være siste utvei,da skal alt mulig annet prøves først.Det er ikke bare bare å slankeoperere seg heller.

24.02.2012 kl.13:57

haha, må bare le, hører du har greie på hvordan det er å være overvektig Kari, syns det er skremmende at profilerte mennesker som deg er så nedverdigende og tror det er så enkelt å legge om livvstil og kosthold, har det overhodet svevet deg at mange er i den situasjonen pga sykdom? Skam deg!!

William

24.02.2012 kl.14:30

Enkelt? Hvor har Kari skrevet at det er enkelt? Tvert i mot så skriver hun at det er vanskelig.

Og hvorfor må man være overvektig for å kunne fortelle folk om hvordan man skal ha en sunn livsstil? Dersom du er overvektig, har du vel ingen erfaring med en sunn livsstil? Dersom du er feit har du vel ikke peiling på hva som skal til for å bli slank? Evt. holde deg slank?

Og selv om det er mange som har en sykdom som gjør dem feite, så er vel dette innlegget rettet mot de som er feite pga. fråtsing? Eller hva? Man kan ikke la være å kalle feite folk feite, bare fordi det er forskjellige grunner til at de er det? Selv om man er syk, kan man ha et sunt forhold til kost. Det kan vel umulig forverre situasjonen?

- William.

Tore

24.02.2012 kl.14:31

Hei Kari.

Jeg er unig med deg.

Kan ta mitt eget eksempel. Jeg var meget overvektig, selv om jeg drev mye med sport og mine foreldre faktisk var slanke og aktive (Yeah, det er mulig.).

Da jeg var 19 år tok jeg en slankeoperasjon, dvs Gastric Banding (som innsnevrer magesekken fremfor å kutte). Jeg veide da 145 kg. Prognosene var at jeg skulle maks ta av 50%, dvs at jeg veie rundt 120kg. De har bla sluttet med denne operasjonen pågrunn av manglende effekt.

Jeg veier idag 96kg. Trener 6 dager i uken (hard trening). Dvs at jeg har gått ned mesteparten av vekten og har fått fra en BMI på 26 (hadde 39). I mars er det 5 år siden jeg tok operasjonen. Og jeg kan personlig fortelle om effekten. Du skriver at få personer over lang tid (4-5 år) er positiv til operasjonen, og dette er jo tull. Jeg er kroneksempelet på at det funker, og jeg har snakket med flere som er veldig fornøyd, selv etter 8 år.

Jeg er enig med deg om at noe må gjøres med overvektsproblematikken. Gym hver dag er en løsning, mer kunnskap om helse og mat kan også diskutere. Operasjon barn og unge skal unngås. Men i noen områder er det det eneste som kan funke.

24.02.2012 kl.15:02

jeg vil starte med å si at jeg er enig i hovedpoenget ditt, man bør ikke operere magesekkene til unge. Og jeg tror "suget i hjerte" kan forsvinne med en aktiv hverdag uansett om det er trening, eller være med venner. MEN jeg er helt uenig med deg i måten du setter familier i bås og stempler mødre utifra steriotypier. Du må å huske på at foreldrene ikke ser hva barn spiser på skolen, og hva de spiser når de kommer hjem fra skolen. Jeg spiste enten store mengder skiver, eller is når jeg kom fra skolen, enten fordi jeg spiste lite på skolen og til frokost eller fordi det gikk i godteri og søtsaker (muffins, flere vepsebol, og bollepakker som mange kjøpte seg og tigget med hverandre. dette uavhengig av at jeg hadde lært at man skulle spise sunt. (og var vandt til å spise sundt) jeg mener altså at mange påfører seg fedme uavhengig av familiens kostholdsvaner. (jeg har forresten ikke blitt overvektig av den ungdomsperioden.) men nå i senere alder blitt ganske undervektig.

Sonja Ruud

24.02.2012 kl.15:05

Kjære Kari. jeg har forsøkt å få svar på dette før men det virker som at dere 'fitnesseksperter' helst unngår å svare på spørsmål som blir for kompliserte for dere. Men jeg er evig optimist og prøver igjen:

Hva skal vi som IKKE overspiser gjøre for å gå ned i vekt? Vi som IKKE kan trene pga kroniske smerter og muskelsvekkelser?

Jeg spiser veldig sunt, noe min lege kan bekrefte, for til tross for at jeg har diabetes 2 og familiært høyt kolestrol har jeg fin-fine verdier (hadde jeg smugspist snop ville dette kommet frem på mine regelmessige målinger). Jeg har også lavt stoffskifte og en binyrebarksvikt-sykdom (sekundær binyrebarksvikt).

Disse tre sykdommene som jeg sliter med gir alle overvekt! Jeg spiser lett frokost: havregrøt eller yohurt med friske bær, grønn te, og vann med sitron.

Lunsj må jeg tvinge meg til å spise for jeg er sjeldent sulten: en grov skive med leverpostei eller tomateskiver, vann plus te eller kaffe.

Middag må jeg også tvinge meg til å spise ellers blir jeg dårlig, men jeg er som sagt sjeldent sulten (eller sugen på noe spesielt): laks, urtetrukket torsk eller kyllingwok med paprika.

Jeg er som sagt sjeldent sugen på noe så det blir sjeldent at jeg spiser snacks, men det hender at jeg spiser dessert selv om det ikke hører med til våre matrutiner her. Dessert er da gjerne; friske bær med crème fraîche eller vaniljeis med havrekjeks. jeg drikker så sjeldent alkohol at en nesten kan kalle meg avholds (jeg blir syk av alkohol).

Ellers spiser vi forskjellige typer hjemmelagede salater; ruccola og isbergblanding med rødløk, cherrytomater, sorte oliven og kaldpresset olivenolje som dressing.

Dette er eksempel på hva jeg spiser; ser du noe galt her?

I tillegg til mitt sunne kosthold spaserer jeg 40 min hver dag i rask gange (10 min x4) for dette er eneste form for trim jeg kan utføre.

Til tross for dette er jeg altså overvektig (BMI på 40).

Det snakkes så mye om at "feite trenger å røre på seg mer og spise mindre" - noe du også har gjort deg skyldig i, Kari. Vet du ikke at det finnes sykdommer som kan gi unaturlig fettcelle-deling? At det finnes sykdommer som gjør at du legger på deg hva du enn gjør?

---> Mengden mat har sjeldent noe med vekten å gjøre, men det nevnes aldri.

Et eksempel på hva jeg mener: noen er høye og tynne hele livet, trener aldri og spiser usunt men legger ALDRI på seg. Andre, som meg, spiser lite og sjeldent, trener regelmessig men er allikevel overvektige.

Nå, kan du ta deg tid til å svare meg på disse påstandene eller blir det for komplisert selv for deg?

Lille My

24.02.2012 kl.15:14

Jeg er sjokkert som mange andre her! - Du bør sette deg inn i Gastric Bypass før du begynner å uttale deg som en av kirurgene som utfører dette. Til din informasjon har denne operasjonen vært utført i Norge i 30 år, og den utføres på mange tusen årlig (privat og kommunalt) -

En annen ting du tydeligvis ikke har satt deg inn i er årsaken til at mange blir JoJoslankere. Alle kan slanke seg - det er helt sant - problemet er å forbli slank. Ta en prat med kirurgene og la dem fortelle deg litt om årsaken til JoJoslanking. Det handler faktisk ikke så mye om psyke - Du refererer til en del linker hvor alle bivirkniger og andre verst tenkelige historier florerer - det finnes motsatte blogger/linker også - Jeg forstår at du lar deg provosere - jeg var også der en gang (treningsnarkoman som trodde at det bare var å spise mindre og trene) Forskjellen på deg og meg er vel at jeg vokste opp, gikk videre og så litt utenfor min egen lille selvdiggende verden- Jeg trener fortsatt - er fortsatt slank - og et par år +++ eldre enn deg - Til sist - du trenger ikke skrike med versaler når du skriver -

Bonusmamma

24.02.2012 kl.15:22

Takk for et veldig fint innlegg, du har så evig rett!!

Og hvem er det som blir forbannet av å lese dette? - Jo, de som føler seg truffet.. Kanskje ikke så rart, det ER tøft å endre en lat livsstil.

Jeg er selv bonusmamma til en jente som har falt i mammas "drinking buddy"- felle, mor har gått opp utallige kilo de siste årene og dratt med seg sin 9 år gamle datter med unnskyldningen "hun kommer aldri til å bli slank hun, hun bare er sånn"..

Når jeg ser matvanene og holdningen til fysisk aktivitet hos både mor og barn kunne jeg ikke vært mer uenig. Nei, hun bare er ikke sånn - MOREN gjør henne sånn. Desverre er det lite jeg kan gjøre når man bare kan påvirke en prosentandel av tiden til barnet. Men jeg kan love deg det at den dagen (for den dagen kommer) når hun blir eldre og lei av å være stor, sliten og slapp hele tide skal JEG være der for henne og løpe SAMMEN med henne. Jeg bare håper det skjer før hun pådrar seg livsstilssykdommer, dårlig selvtilitt og mange tøffe tenår.

Takk for at du snakker høyt Kari!

bente

24.02.2012 kl.15:24

hei, her er vi HELT ENIGE Kari - og jeg synes det er veldig bra at du engasjerer deg i dette. Og spesielt i alle helseskadene man faktisk får etter en slik operasjon.

Vanessa Andersen :)

24.02.2012 kl.15:25

Utrolig bra skrevet, kunne ikke sagt meg mer enig i dette!

Perleif

24.02.2012 kl.15:45

Mye hårsåre feitinger i forsvarsposisjon her....

gry

24.02.2012 kl.16:10

e du helt blåst i hue kari??? du burde ikke snakke stygt om noen du ikke kjenner!!!! frekt er det og, mobb ikke oss med noen xtra kilo takk!!!!!! jeg ble sjokkert av å lese dette!!! SKAM deg

H.

24.02.2012 kl.16:21

Til Bonusmamma: pass deg så glorien din ikke ramler ned og kveler deg! Det du skrev er kanskje noe av det kvalmeste jeg har lest i denne debatte - og det sier ikke lite!

Når det gjelder at det er "de overvektige" som "føler seg truffet og blir forbanna" - så er det ikke helt riktig. Jeg tror nok at det er ganske mange som ser forundret på denne debatten.

En av grunnene til at jeg engasjerer meg er for ALLE de unge (som jeg engang var selv) som må høre på hva de voksne sier om dem - høre på Kari som kaller folk "godfeite". Jeg må si - jeg har selv hele tiden passet på mine barn. Jeg var livredd for at de skulle havne der jeg er - og takk, jeg har lykkes. De er gudskjelov "normale" - ser dere hva jeg skriver?

Det er nettopp det denne debatten handler om - alle de som skråsikkert uttaler seg om andres liv og setter dem i en bås.

Det blir som at jeg skulle anklage Kari J. for å være "tjukk i huet" for å ikke passe seg, slik at man må ta abort 4 ganger - det skal jeg ikke gjøre. Nei, det holder jeg meg for god til.

E

24.02.2012 kl.17:11

Du er heldig Kari som har klart å komme innenfor gjennomsnittet.Du hadde nok aldri klart å blitt over 100kg om du gikk inn for det,for du har ikke anlegg til dette.Det er genetisk,så du kan se hvordan familien din ser ut.Mange er så heldige at de kan spise så mye snop og usunt de bare vil,og fremdeles være normalvektig selv med lite aktivitet.Jeg er selv undervektig og sliter med å gå opp i vekt,men jeg er friskere enn de fleste.Samme er datteren min.Kan det være fordi hun er lik moren sin tro?

Synes det var unødvendig å be programlederen igår om å spise mer.Du vet jo ingenting om hva han spiser.Dessuten ser han ut til å være sunn og frisk.Ikke alle er på gjennomsnittet og alle er ikke like og Takk for det!!!

ellen marie pedersen

24.02.2012 kl.17:22

jeg blir snart dritt lei av alle hakker på alle, når målet for oss alle er det samme vi ønsker det beste for ungdommerne at de ikke skal ha vekt problem, men muligheter til å få en sunn å naturligt forhold til kropp, fysisk aktivitet å kosthold. om de 3 damer margit kristensen, eli rygg å kari satte seg sammen tror jeg de kan fronte et nytt trendsett for barn å unge... margits: få vann i bassengerne som lovet slik barn får mestringsevne, eli`se det hele mennesket å behandel det med respekt å karis pågangsmot å entutiasme...... om alt ble blanet til en god cocktail uten tilsatt unødvendigt politisk valgflesk å søtet med vakre ord fra helse myndigeterne så kanskje der kunne begynne så skje noet

Ingvild

24.02.2012 kl.17:23

Du har noen gode poeng...men er det virkelig slik at du kan dømme disse menneskene ut fra en reportasje i media? Dømmer journalisten? Jeg synes du dømmer menneskene i reportasjen jeg...men, jeg vil ikke dømme deg ut ifra det media sier heller. Jeg er bare uenig. Jeg er vel det du ville kalt feit, men jeg har gått ned 40 kilo ved hjelp av et sundt kosthold som fungerer for meg. Jeg kjenner en del som har prøvd alt og det ikke fungerer. De går turer, spiser sundt og gjør alt de kan men de går bare ikke ned. Og det å bli ledd av og kritisert i media for å være overvektig hjelper ikke på unge sinn, det må jeg bare si rett ut. Kanskje skulle det vært tatt tak i, hva vet vel jeg? Men det å tvinge folk ut er en heller dårlig idé synes jeg, kanskje er det det siste man ser av dem hvis de er deprimerte?

Det er viktig å huske på at ikke alle er like. Det er ikke alle som er så friske at de kan ut og trene, og jeg mener nok å huske at jeg selv var rimelig langt nede når jeg la på meg. Bare husk det, at det finnes mange forskjellige mennesker, kjøttkaker til alle fungerer bare ikke når det er så mange individer.

Mvh Ingvild.

Ingeborg

24.02.2012 kl.18:18

Takk Kari for at du er tøff nok til å seie det som det er!

Tynn, men høflig.

24.02.2012 kl.18:37

Jeg synes det er tragisk å se alle komentarene til folk her. Hvor lite respekt det vises for overvektige mennesker.

Det er absolutt ikke Kari som sier det verste her. Men det er hun som har gjort det stuerent å kalle folk feitinger. Det er blitt helt lov å sim masse stygge ting om mennesker man ikke kjenner eller vet hvordan livsstil de har. For det synes ikke på utsiden, uansett hva mange måtte mene.

Tror ikke det er snakk om at "feitingene" her føler seg truffet på n oen måte, men at de føler de må forsvare seg fordi de ikke fortjener den respektløse uthengingen mange driver med her.

Sannheten er at alle som hyller Kari og ikke vil høre på hva "feitingene" har å si, burde rett og slett ta en kikk på sin egen folkeskikk og oppførsel. Jeg hadde vært syk av skam om jeg hadde kommet med sånne tanker og uttalelser.

24.02.2012 kl.18:40

Er vel egentlig bare "feite" folk det fortsatt er lov å trakassere. Jeg mista totalt respekten for deg da du kjørte forrige hetserunde. Trim og kos deg, driv markedsføringa di videre, men prøv å skjul din avsky over feite, dumme mennesker som ikke når opp til dine smått fanatiske standarder. Det får deg til å virke slem.

Guro

24.02.2012 kl.19:25

Som foreldre har en ansvaret for å la barna vokse opp med et sunt kosthold. Jeg har vært meget bevisst på hva vi spiser, til itder blir jeg betegnet som en nazi av andre fordi jeg ikke vil la barnet mitt spise så mye dritt. Men guess what. Jeg vokste opp som overvektig, og det var helt forferdelig. Først midt i 20årene fikk jeg opp øyene for gleden ved å være aktiv og spise sunt. Jeg har ikke tenkt å la mitt barn oppleve det samme, så jeg tar faktisk mitt ansvar alvorlig. En kan skylde på mye rart- dårlig kunnskap hos helsesøstre, vond rygg, barn som ikke vil. Til syvende og sist må man faktisk oppdra barna sine selv, OG lære dem et balansert og sunt kosthold- og det at aktivitet er så mye som er gøy hvis man bare anstrenger seg litt! Unger på 16 år skal ikke trenge å bli slankeoperert, det er feil!

Å bare for å ha det klart. det er forskjell på ti kilo overvekt og 60 kg overvekt.

Uansett skal jeg ikke sette meg foran andres valg, denne jenta trengte det nok. Men at det er viktig å følge opp psyken og finne ut HVORFOR man blir så mye overvektig er alfa og omega så man ikke havner på skratch igjen. Så også noen som nevnte at man burde heller få tilbud om kostholdveiledning og personlig trener- jeg er så enig. Det gir kjemperesultater!

Silje

24.02.2012 kl.19:40

Du snakker fra levra og det digger jeg. Stå på! Fortsett å kall en spade for en spade. Jørgen, som ele tider maser om å respektere de overvektige, og finne grunner til HVORFOR folk er overvektige står selv på lista for slankeoperasjon! Tenk hvis han kunne bruke like mye tid på å gå turer og løfte vekter som han bruker på å bable om de overvektiges rettigheter,- kanskje han hadde sluppet operasjon?? Stå på Kari! Jeg heier på deg!!

24.02.2012 kl.20:57

Jeg skjønner veldig godt hvorfor Jørgen snakker om respekt for andre mennesker.

Man ser jo det her på noen av kommentarene, hvordan "enkelte" kritiserer andre mennesker.

Har vel sett det i lang tid at de store i samfunnet de er liksom ikke verdt noe, de er et null, mens blant normalvektige så greier man å oppføre seg!

Og det at overvektige folk mobbes, sier jo litt om saken, at de ikke respekterer den enkelte for den de er, men de går bare på utseende og bare elsker å trakassere.

Daniel Sivertsen ♥

24.02.2012 kl.21:07

Enig,men du hadde en kul blogg,å stå på videre ! :D

Kommentere tilbake ? :D

Ida

24.02.2012 kl.21:09

Til anonym som skrev om diabetes! Du er ikke (antar jeg) verken lege eller sykepleier, så du bør være litt forsiktig med å uttale deg om diabetes mellitus. Mye av det du skriver om diabetes er feil! Neste gang du har tenkt til å uttale deg om noe du ikke kan, så bør du i hvertfall lese om det på forhånd slik at du unngår å feilopplyse!

Til Kari: Jeg er veldig glad for at det er noen som skaper debatt om et så viktig tema. Det er både uetisk og urovekkende at barn helt ned i tretten år kan få mulighet til å utføre en slik operasjon. Jeg mener, i likhet med deg, at det er mye annet som kan gjøres før man velger en så drastisk løsning. De fleste barn er født friske og har like forutsetninger når de kommer til verden. Det er foreldrenes ansvar å ivareta barnets grunnleggende behov, hvor da et av de grunnleggende behovene er ernæring og aktivitet. Barn har behov for ulike vitaminer og mineraler og energigivende næringsstoffer for å utvikle seg normalt. Dessverre er det ikke alle foreldre som har kunnskap nok om mat og kosthold. Når man ikke har kunnskap nok om kosthold og tillegg har dårlige matvaner selv, så er det denne "lærdommen" man overfører til barna sine. Barna blir tidlig overvektige, og er overhodet ikke i stand til å gjøre noe med det! Jeg synes at det er trist at barn må lide fordi foreldrene ikke tar ansvar for at barn(a) skal få nok mosjon og riktig mat. For det er det de gjør når de blir mobbet av andre barn i barnehagen og skolen. Noen har en sykdom eller to som er årsak til vektøkning, men majoriteten av overvektige barn har ikke tilfredsstillende kostvaner eller mengder med mosjon. Man kan skylde på både den ene og den andre for barnets overvekt, men til syvende og sist så er det foreldrene som er ansvarlige for barnets utvikling!

Barns vaner formes tidlig i barneårene og det er nettopp derfor det er så viktig å gi barna sunn og riktig mat, og ikke minst være gode forbilder.

24.02.2012 kl.21:16

Har sagt det før og sier det igjen. Du er ei fæl dame.. Grøsser når jeg hører navnet ditt.. Uansett om du har noen gode poeng en gang i århundret synes jeg du er usmakelig. Usj usj..

forunderligeverden

24.02.2012 kl.21:23

Helt enig med deg, bra innlegg. Jeg har selv trent en gutt på 8 år og sett han bryte sammen og gråte i frustasjon over sin egen vekt under trening. Og så skal foreldrene skånes for sannheten? Liker at du sier det som det er og ikke pynter på sannheten. Det er hjerteskjærende å se overvektige barn leke og trene med andre barn når de henger etter, de strever mye mer, presterer ikke og mister selvtiliiten. Vi skal bygge OPP barna våre, ikke bryte de ned!

blondiestine

24.02.2012 kl.23:05

Kunne ikke vært mere enig!

På tide å kalle en spade for en spade og ta tak.

Foreldre som ikke takler det, bedriver omsorgssvikt på det groveste.

Så lei av dumme unnskyldninger.

lill

24.02.2012 kl.23:11

I denne saken må jeg si jeg er enig med deg Kari.

Det er noe grunnleggende feil når barn blir fedmeoperert. Det er noe grunnleggende galt når foreldre kan så lite om kosthold og fysisk aktivitet at de ikke er kapable til å veilede sine egne unger såpass at de unngår å komme i klassen for sykelig overvekt. Hvordan en på 14-15 (og yngre) kan klare å opparbeide seg en sånn vanvittig vekt er både bekymringsverdig og absurd.

Og det å frata en så ung kropp muligheten både til å reparere seg selv (kvitte seg med overvekten) og reelle muligheter til å ta til seg alle næringsstoffene kroppen trenger, for resten av livet, vitner om mennesker som kanskje har sett seg blind på "løsningene". Jeg har hørt litt om fedmeoperasjoner, uten at jeg er noen ekspert, og jeg syntes det er merkelig at dette blir sett på som en god løsning for en 17-åring.

Men jeg stusser likevel over uttalelsene der du kommer med antakelser om familielivet til disse menneskene.

"Drinking Buddy" ? Ærlig talt..

Omssorgsvikt? Igjen.. ærlig talt.

Det handler mest sannsynligvis om mangel på kunnskaper. Både om kosthold, hva matvarer faktisk inneholder og om hvordan psyken påvirker hva vi putter i oss. Man bør kanskje tenke seg om før man bruker så sterke ord som du har valgt å bruke. Det er ikke omsorgen som er problemet, men kunnskapene.

I tillegg så kan moren også slite med sitt. Vi er alle "fanger" av vår egen psyke. Da er det ikke nødvendigvis enkelt å se hvordan ens egen atferd påvirker andre, inkludert egne barn. Uten å kjenne deg som person, så ville det ikke forbause meg om også du har dine issuer som ikke nødvendigvis alltid slår heldig ut for dine unger. Vi er alle mennesker på godt og vondt. Det gjelder OGSÅ for de som er pakket inn i mer kroppsfett enn f.eks det du er.

Men jeg er likevel enig med deg i at når det går så langt at _barn_ blir fedmeoperert, da burde noen ha grepet inn for lenge siden. Men kanskje uten å forsøke å gjøre moren til djevelens advokat i samme slengen?

Marthe

24.02.2012 kl.23:26

Kari <3

Ingrid

25.02.2012 kl.00:00

Hei Kari!

Så deg på Debatten, og da du sa i fra til Jørgen Foss måtte jeg bare smile:) Så sant, så sant!!

Stå på Kari!Helt forferdelig å tenke på at han bare skal gå og drive dank grem til operasjon på statens regning....

silje

25.02.2012 kl.00:04

kari er attentionwhore. hun gjør alt for oppmerksomhet og skriver provoserende nnlegg slik at de crappy dvdene hennes skal selge bedre.

Benjamin

25.02.2012 kl.00:15

Trenger sånne som deg Kari! Samfunnet går i en retning hvor det nesten er helt akseptert å si fedme er en sykdom, genetisk bestemt o.l.. Pga av den lille prosentandelen hvor det faktisk er tilfelle bruker "90 %" av de overvektige det som unnskyldning på hvorfor de er store...

Du er klar i røsta, og det er det som trengs!

Når folk sier at du er den største mobberen.. og at du vil ha liv på samvittigheten... det blir for dumt! seriøst.... Hvis det har vært så ille, og at noen har blitt mobbet så hinsides burde man fnyse over denne lille kritikken!!

"Shut up and squat"

Torbjørn M

25.02.2012 kl.00:21

Ved sykelig overvekt er andelen av personer i et flerårig oppfølgingsprosjekt som oppnår varig vektreduksjon ved livsstilsendringer: 3%.

Hvor gammel mener du man bør være før man vurderer et slikt inngrep som GBP?

Hvor mange år av sitt liv mener du det er sunt å gå løs på oppgaven med livsstilendringer med oddsen nevnt over? Hvor lønnsomt er det for deg at det nesten er umulig, men bare kjøp min DVD og prøv litt til... :-)

Du har sikkert inspirert mange, og det er kjempebra.

Tenker du samtidig over hvilket kroppsfokus du er eksponent for?

Jeg personlig legger merke til at du har et overdimensjonert bilde av deg selv i positur over dette blogginnlegget og at du selger varemerket navnet ditt er blitt og DVD'ene dine på denne saken.

Jeg tror alle med litt empatiske evner forstår at å bli sykelig overvektig ikke er et mål enkelte setter seg og går inn for å bli. Har man først blitt det, så synes jeg det er flott at det finnes ulike medisinske tilbud som hver enkelt kan ta stilling til. Gjerne for alle aldre.

Jeg tror dessverre det er mange veldig syke personer som ser friske ut utenpå nettopp fordi de strever etter å oppfylle kroppsidealer blant annet du fronter. La oss håpe at også de har et godt medisinsk tilbud å vende seg til ved behov.

God helg!

Fjells

25.02.2012 kl.00:31

Du er en skam

Folk har forskjellig toleranse for sukker, stivelse og karbohydrater. Det er like stor forskjell på folks insulinproduksjon (fettlagringshormon) som det er på hvilken solfaktor vi bør bruke når vi er ute i sola om sommeren. Enda mer trist er det med alle de menneskene som sitter her og hyller ditt skamløse angrep på denne familien, en av MANGE familier som sliter med overvekt til tross for at dine råd om å "bevege seg mer og spise mindre" har blitt sagt i over 30 år i dette landet.

FOLK ER FORSKJELLIGE

Benjamin

25.02.2012 kl.00:37

forsettelse fra Fjells...

og siden vi er forskjellige betyr det bare at vi må ha et litt annerledes kaloriunderskudd enn naboen.. og trene litt annerledes enn naboen..

... og selv om man må bruke litt høyere "solfaktor" enn naboen.. så betyr vel ikke det at man skal gjemme seg for sola...?

Vidar Anderssen

25.02.2012 kl.04:52

Hei Kari,

På bakgrunn av dine ytringer i media, må jeg si meg delvis enig i noe av det du skriver.

Selv om du er en "anerkjent person" innen ditt fagfelt, vil jeg likevel fremheve at enkelte av dine

kommentarer er så graverende at det rett og slett er trist.

Siden du blir ansett som "profesjonell" fremstår det som merkelig at du bruker uttrykk som "feit".

Du av alle burde vite at ordet "overvektig" er mer treffende. Hva som kjennetegner en "feit" person

er noe som vil variere med tiden.

Folk er forskjellige og det finnes ulike historier. Hva med de kvinnene som har full jobb og har ansvaret for ungene? Er det riktig å si at de er "slappe" og "late" fordi de ikke rekker å trene da de har nok med å vaske hus, gjøre diverse ærend osv? Tiden strekker ofte ikke til, selv med mye planlegging!

Nei Kari, du burde i høyeste grad reflektere over måten du som "ekspert" bør fremstå.

Det er sjokkerende og direkte trist at du feier alle over en kam.

På den annen side er det heller ikke ukjent at det å vere i fitnessbransjen, samt arbeide som

personlig trener, er noe som er direkte motivert av penger. At en kunde på et treningssenter skal betale over tusen kroner for en PT-time er latterlig.

Grunnen til dette er sammensatt. For det første er ikke PT en beskyttet tittel. For det andre vil kvaliteten på PT-en sitt arbeid vere av varierende kvalitet. Dernest er det ofte slik at PT-en tilpasser treningen slik at kunden opplever fremgang. Dersom kunden sitt mål er å ta tyngre belastning i en gitt øvelse, f. eks knebøy, så vil jo mange PT-er i slutten av PT-timene fokusere nettopp på dette, for at kunden skal oppleve framgang. Dette vil igjen føre til større sannsynlighet for at kunden kjøper flere timer. Dette er lureri!

Hvordan kan du forsvare det du gjør?

Fantastisk

25.02.2012 kl.07:52

Det er fantastisk etter at to hundre mennesker legger ut en reaksjon på din måte skrive på, at en av dine få rekasjoner har vært å stille en tidligere kunde til veggs. Ikke et eneste unnskyld. Bytt ut " feit " i din fremstilling med " svart " og du ville vært saksøkt for injurie, Men nei, du surfer på en bølge av politisk korrekthet, hvor fedme og røyking ("feIte" og "røykere") fritt kan forfølges, uten restriksjoner, sensur elle dom. I din illusjon av perfeksjonisme og i din utilslørte arrioganse kommer du til å møte virkeligheten en dag, Kari. Jeg håper jeg blir en av de som får hjelpe deg. Hilsen sykepleier.

mamma

25.02.2012 kl.09:30

Jeg har pr. Kari-definisjon drevet barnemishandling av mitt eget barn... jeg har nemlig ett barn som er overvektig. De andre barna har sluppet å bli mishandlet, for de er alle normalvektige.. Kari: kan du ikke se at folk er forskjellig anlagt? Mine barn er oppvokst med å spise sammen, brus og godterier kun i helgene og normalt aktive. Det ene barnet som har høyere vekt, var stor fra fødselen av (vekt og lengde). På deltakelse på Livsstilsskole, ble vi forklart at vi gjorde alt riktig. Andre familier vi møtte på Livsstilsskolen, var også i en situasjon hvor kun ett av barna var overvektige, og de andre normalvektige, Overraskende få av foreldrene hadde vektproblemer. Hva kommer dette av da tro? Jo, vi er alle forskjellig laget, og det finnes ingen løsning som passer for alle. Det som er riktig for en, er ikke det riktige for en annen. Og for all del, ikke glem psyken til hver enkelt oppi alt dette. Og: påståelighet er det klassiske tegnet på grunne kunnskaper. Håper du snart lærer mer om at mennesker er ulike, og at det ikke er pent å gå hardt ut mot de som allerde ligger nede.Lær gjerne mer om psykologo og medisin også. Og et tips for ordvalg; "feit" = stor, "slank" = smal (fra Livsstilskolen).

Hilsen ex-fan

Mina

25.02.2012 kl.10:19

Flott innlegg Kari. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Du har min full støtte- :)

Synnøve

25.02.2012 kl.10:49

Endelig noen som tør å være ærlig!!!!

Det er helt og holdent vårt ansvar som foreldre å passe på at våre barn ikke blir feite. Finnes altfor mange foreldre som synes det er helt greit å la ungene sitte på pc eller spillmaskin hele dagen. Bare de voksne slipper å gjøre noe med barna, så er de fornøyde.

Vi må ta ansvaret med å dra ungene ut, finne aktiviteter som passer dem. Stå på, Kari. Veldig bra innlegg.

Gro-Beate

25.02.2012 kl.11:46

Hei

Ser du har tilgode å finne "tynne" foreldre som har overvektige barn. Velkommen hjem til oss!

Vår sønn på 10 år, spiser det samme som resten av familien, trener karate 2 ganger i uka, svømmer minst 1 gang i uka og er i vanlig aktivitet som resten av familien. Eldste gutten på 15 er ikke overvektig. Som mor blir jeg fortvilet siden mitt barn får såre kommentarer fra andre barn, men som mor vet jeg at jeg gjør en god jobb! Rett mat og rett aktivitet, likevel er han overvektig. Må si jeg blir ørlite forbannet når du mener jeg kanskje ikke gjør det jeg skal gjøre som mor. Tenker at det kanskje er gener når 3 i familien har "vanlig" vekt, mens en er overvektig. Eller hva?

mamma

25.02.2012 kl.12:09

Gro-Beate: Det er nettopp dette Kari og hennes tilhengere ikke evner å forstå! Jeg tror vi kan forklare det opp og ned, men de har ikke evne til å se utover sitt eget... at ett barn i søskenflokken er overvektig, mens de andre søsknene og foreldrene ikke er overvektige kan de ikke svare på. Kari og tilhengerne har et enkelt sort-hvitt-syn på problemstillingen. -Hadde vært spennende å se hva Kari ville si om dette, og om hun i det hele vet at dette ikke er helt uvanlig?

Else Randi Kolby

25.02.2012 kl.14:12

Kjære Kari og alle andre 

Da jeg stilte opp i Puls sammen med min datter Camilla var jeg klar over at jeg ville provosere mange med at jeg selv er overvektig. Men grunnen til at vi stilte opp og satte oss i en situasjon åpne for hugg og kritikk var av den ene grunn at vi ønsker en saklig debatt rundt et stadig voksende samfunnsproblem. Ikke bare i Norge men i hele den vestlige verden. Vi kan selvfølgelig ikke redde verden, men vi kan i hvert fall få gjort noe i vårt eget land. Vi kunne overlatt denne byrden til andre, men vi valgte å ta den. Jeg angrer ikke for at vi stilte opp i Puls, men det er beklagelig at debatten har blitt slik den har blitt. Ved å stille opp i Puls ønsket vi at resultatet skal bli at mennesker får hjelp før de kommer i en slik situasjon som vi til slutt havnet i. Det er mange årsaker og mange grunner til at vi og mange med oss havner i kategorien overvekt. Det blir for komplisert å ta opp alle her inne. Vet ikke om dette var meningen din, men når man ser hvordan mennesker snakker til hverandre i svarene i bloggen her, så gjør i hvert fall ikke det saken noe lettere eller bedre. Skal vi få gjort noe med dette må vi først og fremst behandle hverandre med respekt og forståelse. Det hjelper ikke å gi mennesker en enda større skyld og skamfølelse enn de allerede har. Det å vise hverandre respekt er ikke det samme som å si ?stakkars deg? som er ytterpunktet til å sparke de som allerede ligger nede.

Du skriver i ditt svar til meg at vi skal snakke mer når vi møtes. Du kjenner ikke meg og min familie mer enn utifra det jeg har skrevet her tidligere. Det som forundrer meg da er at du på direkte sendt riksdekkende tv, sier at det burde ha ?ringt noen bjeller?, og vi burde satt i gang noen tiltak. Hva vet du om mine ?bjeller?? Hva vet du om hva vi har gjort? Jeg kan si at min første kontakt med helsevesenet ang Camilla`s vekt var da hun var 2 år. Jeg tok det opp med legen at jeg var bekymret for at hun lå litt over vekstkurven enn det som er ?normalt?, nettopp pga at jeg selv er overvektig og ønsket ikke at mine barn skulle slite med det samme. Vi har til stadighet vært i kontakt med helsesøster og gått igjennom matvaner og aktivitetsvaner. Vi var hos ernæringsfysiolog hvor vi fikk utlevert noen papirer og? vel hjem?. Dette er noe av det vi har prøvd opp igjennom årene. Det blir for mye å skrive om alt det her inne, men som sagt så trodde jeg du takket ja til å komme til oss for å høre om nettopp dette, og jeg må si jeg ble skuffet da jeg hørte din dom over meg på tv som om du allerede kjente oss. Men du hørte kanskje at Camilla sa hun begynte å spise uregelmessig da hun ble ungdom og det var da vekta ?eksploderte?. Inntil da hadde hun spist normalt, vært aktiv og allikevel ikke gått ned i vekt. Man kan jo også lure på hvorfor og hva som gir barn og unge et slikt dårlig bilde av sin egen kropp, at de ikke tør å spise så andre mennesker ser det? At de ikke tør å trene, mosjonere og dusje sammen med andre? Selv om de på det tidspunktet ikke er overvektige, men ikke helt etter dagens kroppsideal. I tillegg til alle som sier at det er så lett, ?du må bare?, og man allikevel ikke får det til, da kommer skammen og skyldfølelsen og man havner i en ond sirkel.

Ingen er perfekt og jeg kunne sikkert gjort enda mer og ting annerledes. Jeg vet og tør innrømme at jeg ikke er det. Men en ting har jeg lært alle mine 3 barn, og det er toleranse, forståelse, respekt og empati for andre mennesker, og at de ikke skal dømme.

Å fordele skyld er den verste form for maktmisbruk. La oss bruke våre kunnskaper og erfaringer konstruktivt så vil resultatet bli bra!

En riktig God Helg! 

Lasse Solheim

25.02.2012 kl.14:40

Hei!

Du nevnte så vidt stedet der du var med i forhold til et tv program du holder på med. Var det noe med Tonsen? Ble litt nyskjerrig på det. Kan du fortelle litt mer om stedet og hvor det ligger?

Flyvern

mamma

25.02.2012 kl.14:44

Flott skrevet Else Randi Kolby. Du er en klok mamma, og du har en klok og tøff datter (å stå fram slik hun gjør, er det ikke mange som makter). Stå på!

Tina Avantis Johnsen

25.02.2012 kl.14:52

Hei Lasse!

Tonsåsen Rehabilitering er et behandlingssted for overvekt. Det ligger 8 km fra Bagn i Valdres, cirka 2,5 timers kjøring fra Oslo. Selv bor jeg på Bekkestua, og jobber på Tonsåsen :o)

Behandlingsopplegget er delt på tre perioder på Tonsåsen over et halvt års tid.

Først er du to uker på Tonsåsen der du begynner å jobbe med egen livsstil, så 4-6 uker hjemme, fire nye uker på Tonsåsen, cirka to måneder hjemme og så to uker på Tonsåsen igjen.

Ved Tonsåsen jobber du med egen livsstil sammen med lege, psykolog, ernæringsfysiolog, fysioterapeuter og sykepleiere. Opplegget består av fysisk aktivitet, sunn mat og regelmessige måltider, frisk luft - aktiv jobbing med vaner og tankemønstre du har lyst til å endre på.

Resultatene har vært gode så langt. Vi har jobbet med overvekt siden 2005.

Du kan lese mer her om du vil: http://tonsasen.no/

Inntakskriteriene på Tonsåsen er, som den er ved alle behandlingssteder for overvekt, BMI på 40 eller mer, eller en BMI på over 35 sammen med tilleggssykdommer som diabetes, høyt blodtrykk etc.

Målet er at Tonsåsen skal være et godt sted å være, og et bra sted å innarbeide nye og gode livsstilsvaner.

Tina Avantis Johnsen

Psykolog & Fysioteraput

Tonsåsen Rehabilitering

Kristoffer Tåldness Komming

25.02.2012 kl.15:40

Det fremstår som svært støtende at du kommer med påstand om at kvinner på bygda er "feitere" enn andre fordi det blir servert mer kaker utenfor byene. Jeg skulle vil gjerne ha innnsyn i din kildebruk. Dette er det ikke noe grunnlag for å si noe om! Av denne grunn ber jeg deg om å vise din kildebruk. Hvis ikke, kan ikke dette argumentet tillegges nevneverdig vekt i denne sammenheng.

Dessuten skulle jeg gjerne hatt en "perfekt" oppskrift fra deg "perfekte Kari", der du forteller meg

hvordan man kan kombinere trening i en hektisk hverdag. Jeg jobber i et firma hvor jeg arbeider fra kl. 07.00 - 17.00.

Etter arbeidstid, skal jeg hente ungene, lage middag, leksehjelp og stille opp på aktvititeter som ungene er med på. Jeg får selvsagt hjelp av min mann, men ikke engang da strekker tiden til.

Er det politisk korrekt å si at jeg ikke er i fysisk aktivitet når jeg f. eks vasker hus, gjør diverse gjøremål osv? Det skal også sies at jeg også arbeider med arbeidsrelaterte saker på kveldstid.

Jeg får ikke tid til å trene. Når jeg sier "trene", så tar jeg utgangspunkt i din forståelse av å trene. Dette inneberer bla treningssenter-trening. De eneste gangene jeg "trener" er når jeg går turer eller gjør fysisk husarbeid. Det er ikke alle som kan gjøre "treningsøvelser" på PC-en på kontoret sitt, eller på et styremøte. Det kan fremstå som om du ikke har tatt slike situasjoner til etterretning når du lager treningsbøkene dine.

Derfor ber jeg deg Kari, om å tenke litt mer over hvilke signal du sender til befolkningen. Selvfølgelig skal en ta vare på barna sine, men det er rettferdiggjør ikke at en kan "forfølge" mennesker som er blitt overvektige på grunn av for lite trening.

Hvilket samfunn ville vi da fått? Er det et slikt samfunn du vil ha?

Ber om svar på dette innlegget Kari.

Mvh Helene

Kim - staticage

25.02.2012 kl.16:23

Jeg blir så mektig fortvilet av innlegget ditt, du tar så feil. Det er mulig du har det helt perfekt med din egen kropp, full kontroll på ditt eget matinntak og alt. Men det er faktisk ikke alle som har det og du eier null evne til å sitte deg inn i andres situasjon på den måte. Det er lett å kritisere en mors valg fra utsiden, men å beskylde henne for å drive med omsorgssvikt? Skam deg!

Vegard Lysne

25.02.2012 kl.16:47

Jeg er helt enig i at det å slankeoperere unge mennesker er noe vi absolutt bør unngå. Et av kravene for å få gjennomføre slik kirurgi er at man har gjort et ærlig forsøk på å gå ned på andre måter, og hvordan kan man argumentere for at en 13-åring har "prøvd alt annet"?

Skrev forresten et blogginnlegg om nettopp dette, som ligger her:

http://www.friskogfunksjonell.no/fedmeoperasjon-av-unge/

Karen Aabergen

25.02.2012 kl.16:53

Når jeg leser avisartiklene om deg, så har jeg bare en ting å si:

jeg er takknemlig for at mennesker er ulike. Hadde alle hatt en slik innstilling som deg,

så ville verden vært et fælt sted. Det finnes også andre verdier som er minst like viktige.

Det er ikke alle "treningseksperter" som kan ta 50 000kr for et dagskurs om fitness i en bygd. Sikter til Sogndal. Hvis visjonen din er så viktig, så burde du tenke litt mer over metodene dine for å formidle dette.

Håper du leser dette, for jeg kunne gjerne tenkt meg et motargument. Men siden du sjelden kommenterer kommentarer knyttet til bloggen din, så vil jeg ikke forvente særlig mye.

Hilsen en ulik person.

Margit

25.02.2012 kl.17:01

Det overrasker meg at det kommer som en bombe for mange at man legger på seg ved å spise mye og trimme/trene lite. NEWSFLASH, man er faktisk ansvarlig for eget liv-om må ta konsekvensen. Man ER IKKE født feit, det er noe man blir. Hvem sin "feil" det er skal ikke jeg si noe om, det avhenger av såmangt-men at jeg la på meg noen kilo det ser jeg jo at er min egen feil (og neitakk til slankeoperasjon!!). Man må kunne kalle en spade for en spade, man har jo uneketlig gjort noe "feil" på veien -enda så ille dette kan være å innrømme.. Jeg kan iallefall lett se mine overtramp, og da hvis jeg vil ha det annerledes må jeg endre på saker og ting. Resultate er 10 kg ned, ved hjelp av trening og informasjon rundt kost ol. Det handler om å endre holdning, adferd, instilling og vilje. Operasjon høres latterlig enkelt ut spør du meg, men det endrer ikke ÅRSAKEN!! Hallo i luken...

Skal man være med på leken må man tåle steken, sier nå jeg.

Thomas Nedrebergdal

25.02.2012 kl.17:03

Jeg registrerer at Kari i eit svar ovenfor viser til BMI.

Det er sjokkerende at hun som er så profilert baserer seg på denne tabellen. Det er

jo klart at dette er noe som ikke kan vektlegges!

Jeg er også personlig trener, og dette du kommer med er bare tull.

Selv Yngvar Andersen har uttalt at BMI er noe tull. Han har, i en artikkel, uttalt at dersom han skulle basere seg på BMI, så vil han vere sykelig overvektig. Han ville dermed ha en BMI-verdi på godt over 30.

Kanskje det er på tide og lete frem nye og mer oppdaterte artikler om overvekt?

Det er ønskelig med svar på dette. Håper du kan svare på dette når du leser det.

Mvh Personlig trener

Arild Flode

25.02.2012 kl.17:12

Når jeg leser svarene dine Kari, så har jeg store utfordringer med å forstå hva du egentlig mener.

Du sier X, men du mener Y.

Du baserer deg mye på egne erfaringer, men dette er ikke representativt i forskningssammenheng. Hjelp meg å forstå.

Etter å ha lest dine "ekspert-uttalelser" i media, så må jeg innrømme at jeg først blir redd. Deretter blir jeg kvalm. Er det disse verdiene du vil fremme?

Mvh treningsekspert

Tina Avantis Johnsen

25.02.2012 kl.18:39

Hei Lasse!

Du kan se her:

www.tonsasen.no

Tina Avantis Johnsen

25.02.2012 kl.19:00

Thomas Nedrebergdal:

Angående BMI så er det jo sånn at det er Verdens Helseorganisasjon, WHO, som har satt BMI-definisjonene. BMI brukes per i dag alle steder der man driver seriøs overvektsbehandling i Norge. Det er BMI som utgjør inntakskriterier til konservativ fedmebehandling, og det er også BMI som avgjør om man kan søke om en fedmeoperasjon eller ikke. Det er altså BMI-grenser som avgjør om man som overvektig har behandlingsrett eller ikke. Alle med en BMI over 40, eller med BMI over 35 med tilleggslidelse, har behandlingsrett i Norge. Tilsvarende grenser brukes i mange andre land.

Det er også slik at BMI-begrepet brukes daglig i oppdatert forskingslitteratur, både når det gjelder overvekt og bariatrisk kirurgi - eller fedmekirurgi som man ofte sier på norsk.

Basert på dette undres jeg over at du er sjokkert over at BMI-begrepet benyttes.

Så er jeg helt enig i at BMI har klare svakheter. BMI sier jo kun noe om hvor mye kropp man har i forhold til egen høyde, mens det ikke sier noe om hva denne kroppsmassen består av.

En person med BMI på 31 kan f.eks være ganske overvektig, eller særdeles veltrent.

Når vi snakker om en BMI over 40 er det dog sjelden dette utgjøres av muskelmasse.

BMI skiller heller ikke mellom kvinner og menn, mellom ulike aldre eller ulike etniske grupper, noe som også er svakheter ved bruk av BMI.

Sånn sett kan BMI fremstå som et gammeldags mål, men hvis du leser forskningslitteratur innen fedmefeltet - noe jeg daglig gjør i min jobb - vil du se at BMI-begrepet alltid brukes.

Sånn er det, enten vi liker det eller ikke :o)

Jeg er enig med deg i at vi trenger andre og bedre måelmetoer, men BMI er altså dagens standard når det gjelder overvekt og fedme - både i Norge og på verdensbasis.

Tina Avantis Johnsen

Psykolog & Fysioterapeut - jobber på fulltid med sykelig overvekt.

Sonja Ruud

25.02.2012 kl.19:11

Det finnes mange unge menn og kvinner i idretten som er ganske kraftig anlagt; de spiser sunt, trener hele tiden (mange er til og med verdensmestere i sin gren); du ville vel kalle de "godfeite" de også du vel, Kari? Attpåtil bedt de røre seg mer og spise mindre?

Anne Lise

25.02.2012 kl.21:32

I denne debatten er det i hovedsak to fløyer- de som mener at overvekt er ens eget ansvar, og de som legger skylda på alle andre forhold.

Som helsepersonell ser jeg at de som lykkes best, er de som innser at det er lettere å endre seg selv enn andre. Når folk erfarer dette, kommer de gode resultatene:)

denmagiskekraften

25.02.2012 kl.22:42

Helt enig! Du har en flott blogg Kari =)

Maren

26.02.2012 kl.00:15

Kjenner jeg blir litt provosert av måten du skriver på, jeg kjenner Camilla og vet de har prøvd masse og gjort mye før hun/de valgte denne løsningen her. Jeg vet selvfølgelig ikke alt, men vet at det ikke har vært lett!

Jeg fulgte henne gjennom videregående, og må virkelig si det var tøft å se henne slite slik. Til slutt var det en pult ledig i klasserommet nesten hver eneste dag og vi i klassen savnet jenta som fikk oss til å le og smile. Vi prøvde å hjelpe henne til å komme på skolen men Camilla var nok ikke den Camilla vi ellers kjente. Camilla var der, men turte bare ikke vise seg som den snille og vakkre jenta som hun alltid hvert siden jeg ble kjent med henne!

Men den Camilla jeg ser nå, etter operasjonen er helt fantastisk! Hun lyser opp, og går med rak rygg! Og er ei jente jeg er utrolig stolt av!

Jeg sier ikke at alt du skriver er feil eller at det du skriver er rett, men jeg mener man burde tatt det på en litt annen måte :)

Karin

26.02.2012 kl.00:18

Joda, du er inne på noe. Men det er ikke så lenge siden jeg var ferdig med grunnskolen, der fysak ble innført. Der vi da skulle være i fysisk aktivitet hver dag, men ingen var noe særlige ivrige på å bli svette uten å få dusje etterpå. Det endte da med at vi gikk en tur, og det er klart; bedre med en tur enn ingen. Men noen resultater ut av det, tviler jeg på det ble. Da må det heller bli mer gym og med dusjing. Selv om man ikke er så opptatt av dusjing og slik i starten av barneskolen, så er det da noe, spesielt jenter, syns er viktig når de nærmer seg tenårene :)

Sindre

26.02.2012 kl.01:34

Flott inlegg, Kari. Jeg vil i supplere med litt info fra NHI. De har måltidsforslag til hva man bør spise etter en GB-operasjon, men jeg mener at om disse "ofrene" for fedme hadde fulgt disse forslagene FØR en operasjon ville de raskt ha sunket i vekt. http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-nering/gastrisk-bypass/gastrisk-bypass-mat-etter-introduksjonsfasen-35517.html?page=3

Sett fra mitt perspektiv handler det utelukkende om selvkontroll; -ser mange her sier de har hatt det tøft og slitt med privatlivet, men det unnskylder ikke et overdrevent matinntak. Jeg trodde det var "common knowledge" at trening reduserer stress og andre psykiske problemer...

http://www.health.harvard.edu/press_releases/benefits-of-exercisereduces-stress-anxiety-and-helps-fight-depression

http://www.hardanger-folkeblad.no/hfnyhende/article5902394.ece

http://www.side2.no/helse/article654422.ece

Som du sier; innfør mer gym i grunnskolen samt matservering, samtidig som foreldre med overvektige barn bør/MÅ motta veiledning i forhold til kosthold!

Ragnhild GIVE AWAY

26.02.2012 kl.08:25

Kari <3 Jeg synes du er kjempeflink!!!

Det er rart, når jeg leser endel av kommentarene over, virker det ikke som folk skjønner hva du sier! Det virker jo som om de tror du har noe IMOT feite folk! Slik oppfatter ikke jeg det! Jeg føler at du ha respekt for alle jeg, og du sier jo hele tiden at hvis man VIL være innaktiv, spise junk osv, så GJØR DET og kooos deg med det!

Jeg er så enig, det er jo et personlig valg! MEN hvis man VIL ned i vekt, burde man ikke ta den enkle veien. Er man så overvektig at man "trenger" oprasjon, tror jeg man ikke har blitt så feit fordi man er "litt glad i mat". Da er jeg overbevist om at det ligger noe mer bak. Og det er DET man må ordne opp i! Ellers kommer man jo til å enten gå opp igjen eller minne andre "dop-midler" å bruke for å takle livet.

Du er flink flink flink Kari!!! Stå på!

Nei

26.02.2012 kl.08:36

Anne Lise: Du tar feil. Det finnes i hovedsak to fløyer her: De som mener at man skal opptre empatisk, hensynsfullt og uten å såre, og de som mener at målet helliger midlet. Denne metadebatten er derfor mye viktigere enn innholdet. Indirekte er dette samme fenomen vi ser igjen andre steder i samfunnet: Islamister, høyreekstreme og andre intetolerante, tillater seg det samme som Kari. DET er det viktige i denne debatten! Hilsen sykepleier

Meg

26.02.2012 kl.09:09

Tusen takk Kari!:)

Som tidligere narkoman kjenner jeg meg mye igjen i fedmeproblematikken. Man gir etter for lysten og siden sitter man fast. Kanskje er ordet "Å falle" for fristelser bedre. Det er som å synke i kvikksand. Jeg så en gang et bilde som skulle forestille alkoholisme, og det var en mann som satt inni flasken. Eneste utgang var det lille hullet i toppen. En god illustrasjon på hvor vanskelig det er. Det første skritt mot frihet er innrømmelsen. Det å våge å se seg selv som den skyldige, at man faktisk har, og har skapt seg selv et giga problem. Joda, det var synd på meg, og det var synd på dem rundt meg, men i utgangspunktet visste jeg at det jeg begynte på ikke var bra. Vi VET hva fett og søtsaker gjør med oss, og med datateknologiens sittesamfunn finner vi stadig nye løgner for hvorfor vi stadig trenger stimuli. (Mangel på kreativ utfoldelse)

Det handler om valg. Hvert valg vi gjør skaper vår skjebne, hver lille sjokolade, hver gang vi tar potetgullet fremfor gulleroten, går på fest fremfor skolearbeidet og kanskje jukser på eksamen. Det ene leder til det andre og velger vi feil må vi finne på forklaringer

Vi er hva vi eter... Fysisk som Psykisk!

Mye av skylden har nok en mektig industri som gjør stor profitt på å innbille folk, helsemyndigheter og samfunn om at overvektige er syke og trenger medisin. Og når en løgn blir gjentatt mange ganger nok, så blir det en sannhet?

Overvektige har all min medfølelse. Vi feiler hele tiden, og mange trenger hjelp. Da er det viktig at folk er "tydelige". Verden er i ferd med å bli grenseløs på alle områder. Alt skal prøves. Se bare på media hvor groteskt alt er blitt de siste 10 år, og ikke engang NRK sparer oss, men synes å ha blitt en versting. All volden, reklamen og falske idealer kan umulig være bra for hodet vårt.

Stå på Kari! Du skulle forresten vært politiker du. Der kunne vi trenge noen voksne;)

Katrin

26.02.2012 kl.13:46

Hei Kari! Har ikke lest alt du har skrevet her, men har fulgt med i debatten som har foregått den siste uken. Endelig debatt om det her sier bare jeg! Er virkelig på høy tid å få kritiske spørsmål opp og frem i lys av det sammfunnet som er i ferd med å utvikles: falsk mat, fedme, psykiske problemer, foreldre som ikke er foreldre, materialisme, en marginaliserende skole og barn OG unge uten voksenkontakt. Hvorfor blir det sånn når barn, unge og voksne ikke vil ha det slik?

De siste årene har det vært mange sukk og mye irritasjon av å skulle finne ordetelig mat i butikken. Og ettersom jeg er for økologiske varer og ikke ønsker feks palmeolje i kroppen min, har jeg ofte blitt sint, sur og deprimert etter en handlerunde . 80% av de varene som finnes i norske matbutikker er jo DRITT! USPISELIG! RENT HELSEFARLIG! Har faktisk lest meg ganske mye opp på dette. Feks husker jeg en søt gammel dame som la en pose Polly peanøtter i handlevogna si, og jeg kjente eg fikk ett stikk i magen når jeg såg det, og tenkte: "Stakkars bestemor, du vet det jo ikke, Polly peanøtter er jo innsmurt i palmelolje, og med å spise det er så tetter du jo blodårene dine, samtidig som du støtter rovghogst av regnskogen, i tillegg støtter ett merke som er kynisk og utnytter din uvitenhet"..........

Med de resterenede 20% av rene matvarer som finnes, så har jeg laget meg en "fast rute": Post 1: Frukt og grønt ( og er jeg heldig finner jeg kanskje noen økologiske gulrøtter). Post 2: Meierivarer (ost, melk, smør, egg). Post 3: Mel/korn og litt hermetikk som hakkede tomater (her er det ytterst sjelden jeg klarer å finne økologiske varer:( Og så gjelder det etter det, å ta på seg skylappene og rett bort til kassa. Føler med dette jeg må ta veldig ansvar for min egen helse, og det er kanskje her noe av problemene til unge og voksne ligger? Informasjons og holdningskampanjer er mitt svar på dette!!

Og hva er alt det pjattet om frukt og grønt i skolen og 1 time fysisk aktivitet om dagen? Det er jo bare pjatt uten innhold!!! Hva hjelper det med 1 gratis eple om dagen, og en luftetur i bakgården? I barnehagen hvor jeg jobber skryter de av at de har kuttet ut alt av varer med sukker i til barna. Men som pålegg har de blant annet brunost! Og når de har de såkalte sunne varm-måltidene sine, så er det Toro poser det går i! En dag vi hadde Toro blomkålsuppe, satt en gutt å rørte litt rundt i suppa si, og fikk opp noen millimeter små hvite dotter som han så spurte: "Er dette blomkål? Hva pokker skulle jeg svare ????? Kjente heller sinne bobble i kroppen om hvor feil dette var. og at det er vi voksne som har servert dette:( Ungene her lærer FAEN meg ikke hvordan en blomkål ser ut, eller smaker som engang!!

Fedmeoperasjon er uansett ikke løsningen etter mitt syn, og synes rett og slett det er en fryktelig lett måte av fraskrive seg alt ansvar på. Det gjelder både den som er overvektig, de som har medvirket til at barnet har blitt overvektig, politikere og samfunnet som sådan. Med operasjoner som tiltak, vil jo ikke akkurat samfunnsprobleme akkurat endre seg: De vil heller fortsette å ESKALERE!

26.02.2012 kl.14:18

Hvorfor svarer du ikke på svarene du får?

Adina

26.02.2012 kl.16:21

merkelig du ikke tok med min kommentar!!!!

26.02.2012 kl.16:41

Kari svarer ikke på alle innleggene forde hun tåler ikke at andre har andre meninger. Kari tar aldri selvkritikk, hun bare forbudet seg selv og elsker å høre sin egen stemme. Kari er ingen bullshotstopper som hun påstår, kommer like mye idiotisk ut av kjeften hennes som alle andre.

Tonje A.S

26.02.2012 kl.20:35

Veldig enig i det du skriver. Det jeg reagerte på var: " men ved å bruke B12 sprøyter helt liv risikerer man andre typer risiki som ødelagte nyrer og lever."

Er det en risiko ved bruk av B12 sprøyter et helt liv? Jeg er slank men går på B12 sprøyter hver 3. måned.. og har gjort det siden jeg var 20år...

Randi Veland

26.02.2012 kl.20:50

Eg som barn var ganske smålubben (valpefet er vel d d blir kalt) mange av mine venner var tynne og eg var like aktiv som de, eg spiste vanlig kost som de, men eg var av natur lubben, min mor var mer undervektig av natur (kunne spise hva hun ville, men la ikke på seg) ene søsteren min var og lubben, mens hun andre var meget tynn, vi alle tre hadde og har forskjellige kropps fasonger, vil ikke si at min mor og far drev med omsorgssvikt, snop, brus og pizza fikk vi på lørdagen. Eg er fortsatt lubben og aksepterer d, eg er fortsatt aktiv med at eg går mye på tur og spiser normalt. Eg ser på meg som ganske sunn likevel om eg har noen kilo ekstra, eg er heldig som har timeglassfigur og fettet fordeler seg jevnt. Greit at man bør ha fokus på overvekt, men noen er store pga sykdom, men man bør også ha fokus på undervekt og. Hvor mange er d ikke som regelrett sulter seg selv for å ligne på idolet sitt? Vi alle har forskjellige kropps fasonger og vi alle kan ikke være tynn og "perfekt" om d "perfekte" eksisterer vel merket noe eg tviler på. Men for min del vil eg heller være litt overvektig enn undervektig, eg har nå i d minste naturlig airbag. Greit at man bør være bevisst på hva man gir barna og lære de opp i sunne matvaner og være aktiv. Er enig at slankeoperasjon bør brukes som siste utvei, men av og til er d eneste mulighet.

ellen vander elst

26.02.2012 kl.21:07

Hei.

Jeg synes ikke jeg har sett eller hørt noe om allmennhetens ansvar her. Vi har alle et ansvar for kommentarer, skrå blikk, anledninger til å inkludere, anerkjenne, oppmuntre andre mennesker. Vår tids tendens til overdrevet fokus på utseesnde er noe vi alle kan motvirke ved å være rause og gi aksept i møte med andre, også de som er litt anderledes på en eller annen måte.

Ellen.

Line

26.02.2012 kl.21:23

Fantastisk bra innlegg!

Tragisk å se alle negative kommentarene her - folk skjønner tydeligvis ikke at følelser og mat ofte henger sammen, at det nytter ikke å ta en slankeoperasjon så er alt ok. Det er det INDRE og forholdet til mat som må endres på, ikke innvollene og organene ved hjelp av en operasjon. Ei lita jenta trenger hjelp til å endre akkurat det, og det får hun ikke av en livsfarlig operasjon. Det gjør forsåvidt ingen, ung eller gammel.

Ikke minst, kanskje en smule usaklig i forhold til innlegget, men irriterer meg grønt over alle som kommenterer her at "et kalorifattig liv på elixia 24/7 gir ikke lykke" - neida helt riktig det! MEN, å ha en sunn og frisk livsstil betyr heller ikke det! Ordet "sunn" er til tider forferdelig misforstått. Det er ikke sunt å være for sunn, bruker jeg å si. Det er ikke sunt å trene for mye og spise for lite. Men det er sunt å spise alt i begrensede mengder, og holde seg i aktivitet. Og det er det desverre mange som ikke forstår, tydeligvis.

Igjen, gratulerer med nok et herlig innlegg, Kari! Sant som fy!

Marge

27.02.2012 kl.20:41

Og med dette ble fokuset på Kari Jaquesson ferdig for denne gang.

Nå er det bare å vente på hva hun har i framtiden for å oppnå bittelitt oppmerksomhet.

Synd at en gammel dame må drive med PRstunts for å få den oppmerksomheten hun ønsker. Litt avdanka?

28.02.2012 kl.12:12

Savner fremdeles svar på innleggene her.

ble slank med lavkarbo

28.02.2012 kl.14:23

Vi vet da alle hva Kari vil svare: Spis mindre og beveg dere mer, eller sagt med Karis egne ord: Få rævva i gir!!!

Maria

28.02.2012 kl.16:52

Kjempebra skrevet :)

Tine, 25 år

28.02.2012 kl.21:38

Etter å ha lest dette innlegget sitter jeg igjen med en følelse av å være litt sint og skuffet over måten du skriver om dette temaet på. For å kommentere det viktigste først; jeg IKKE enig i at unger i 13-års alderen skal bli operert for overvekt.

Jeg har selv tatt Gastric Bypass i november i fjor etter mangen år med overvekt. Jeg skulle gjerne ønsket at jeg kunne trent vekk all overvekten min, men etter å ha stått på med 3-4 timer i uken på treningsstudio i over 2 år og forandringene er små er det ekstra tungt å stå på helt alene.

Jeg har hatt foreldre som har vært veldig aktive og var selv aktiv i mange år innen div. idretter, så det er ikke alltid det stemmer at barn som er overvektige har "sofagriser" til foreldre.

Jeg gleder meg masse til å se programmet du lager på TV nå spesielt fordi jeg forsøkte å melde meg på dette programmet, men kom ikke igjennom "nåløyet".

Hadde jeg kommet med der hadde nok ikke operasjonen vært et alternativ for meg pga. det støtteapparatet jeg hadde fått rundt meg. Å skulle gjøre alt helt alene er tung og en økonomisk konsekvens blir det også om man skal bruke slike resursser

som de som har vært med på ditt program har fått bruke, dette burde man for eks. fått på "blåresept" for de som sliter med overvekt.

Det kan sikkert stemme at folk er ekstra optimistiske 1-2år etter operasjonen, men om du da faktisk har lagt om hele livet ditt

både med tanke på kosthold og bevegelse vil man ikke havne i dette sorte hullet du snakker om med deprisjoner osv.

Jeg er i dag stolt og glad for at jeg har gjort det valget jeg gjore i fjor ved å ta denne operasjonen, jeg har i dag et sundt kosthold (kjører grovkarbo noe jeg vet du har anbefalt på kurs jeg har deltatt på), trener ofte, venner som sier jeg i dag smiler med hele meg og ikke minst et MYE bedre selvbilde.

Om utgangspunktet mitt med tanke på livet (venner, familie, jobb, trening osv.) er det samme om 3-50 år, så ser jeg for meg en sprek dame som har inntatt hele verden med storm, som overvektig operert!!

Ellen

28.02.2012 kl.22:58

Fantastisk bra Kari, takk for at du står på med hjertet først!

Ellen

Overraskende?

29.02.2012 kl.18:43

Det virker som om "noen venninner" har bestemt seg for at siste kommentar til denne bloggen til enhver tid skal være positiv til hovedinnlegget. Slik avtar trykket på å svare til tohundre mennesker som skrev at de følte seg såret. - Klubben innehar tydelig mer mediaforståelse enn medmenneskelig forståelse :-)

Frank T

29.02.2012 kl.18:50

Bare å takke for at Kari satt ord på hva mange tenker. Selvsagt er det en minoritet som har sykdommer å klandre for overvekt (medisinsk overvektig), men absolutt INGEN våkner 135 kg en onsdag. Det har gått over tid og varsellampene har blitt ignorert i lang tid, av foreldre, en selv og andre. Så Kari, stå på til tross for at du trigger en del har.

29.02.2012 kl.19:08

Ingen kveld er fullkommen for kari hvis hun ikke får fornærmet de feite og som alle vet koser hun.seg også med en abort i uka. Alt for å føle at hun har kontroll på sitt patetiske liv.

29.02.2012 kl.19:36

Fremdeles ikke noen tilbakemelding fra Kari. Det er for dårlig.

Terje

01.03.2012 kl.09:12

Det nytter og gå ned, men bare hvis man VIL. Folk har veldig lett for å få vondt i viljen.

At det er vanskelig å slanke seg når man veier 150 kg, skjønner alle, men hvorfor begynte man ikke når man hadde gått opp 5kg? DET skjønner ikke jeg. Ingen våkner en morgen og er 75 kg. overvektig.

Har noen sett Slankekrigen USA? der plukker de ut X antall STORE mennesker à la Jørgen Foss, noen på over 200 kg, som har prøvd "alt". Trenerene er strenge, og tyner disse menneskene til å trene og spise sunt. Hva skjer? De går ned mange kg i uka i månedsvis.

Det hadde alle andre gjort også, men i stedet sittes det stille og trøstespises og synes synd på.

Ganke egoistisk i grunnen.

Folk tviholder på usunn livsstil med røyking, drikking, voldsom overvekt etc. Det de sier er: Jeg driter i om ungene mine mister mamman eller pappan sin tidlig, at mannen/kona mi blir enke/enkemann tidlig, om familien min mister et familiemedlem de er glad i tidlig, for jeg har rett til, og skal leve som jeg vil.

Det Kari Jaquesson vi få fram, er at det nytter. Man kan få det til hvis man vil.

Men folk tåler ikke kritikk, da går de i forsvarsposisjon med en gang, og sier ting som "nei, det går ikke. Jeg har prøvd ALT"

Godt det finnes fedmeoperasjoner da, så kan man fortsette å ligge på sofaen og rape konfekt og se på Cæsar.

01.03.2012 kl.21:51

For en ufyselig mann du er, Terje! Holdninger som dette er lavmål.

Lene

02.03.2012 kl.11:32

Kari Kaquessons hoverende holdninger overfor overvektige og deres familer skriver seg inn i generell trend der foreleldre får skylda for det meste. Forklaringsmodellen er snever og mangler totalt vitenskapelig belegg. På 1950-tallet mente man at autisme skydtes "kalde mødre". På 80-tallet fikk foreldrene skylda for MBD, senere kalt ADHD. I dag er de mest utbredte lidelsene blant barn angst og overvekt. Hvem får skylda: foreldrene.

En hver samfunnsform, en hver måte å organisere et sosialt fellesskap på, har sine avvikere. Masseorganiseringen av barn og unge i dag, de enorme kravene til sosial kompetanse, fører for eksempel til at barn som i utgangspunktet er engstlige utvikler mer alvorlige lidelser. Til andre tider har det vært andre grupper som faller igjennom. Bare tenk på det stigmaet det var å være en puslete astmatiker i tidligere samfunn der kroppstyrke var en forutsetning for å kunne gjøre et skikkelig dagsverk.

Likeledes er dagens samfunn preget av et problematisk forhold til mat og råvarer. De som i dag lider av fedme ville neppe slitt med det samme i et samfunn preget av knapphet på råvarer. De som i utgangspunktet er sårbare for å bli avhengig av mat eller å legge på seg, faller dermed utenfor. Det er en direkte konsekvens av kapitalismens råvarelogikk, og handler ikke først om og fremst om dårlige foreldre. Noen ganger vil en slik sårbarhet prege en hel familie. Svært ofte er det bare en i familen som er overvektig. De tilfellene der overvekt skyldes negativt samspill i en famile rammer uten tvil først og fremst svært ressurssvake familier. Det sier seg selv at det er unødvendig å legge sten til byrden i disse tilfellene. Så vær så snill Kari: Sett deg inn i eksisterende forskning, slutt å preke på rent ideologisk grunnlag og slutt å dele ut skyld! Mat kan være langt vanskeligere å avstå enn sex - begge kan få fatale følger. Å skylde på svak vilje er lavmål i begge tilfelle. Det burde ikke minst du forstå!

03.03.2012 kl.06:33

Bra skrevet Lene!!

Jeanette

03.03.2012 kl.12:06

Kari! Du har fått et stort fan ! :-)

Amalie Fjeld

06.03.2012 kl.17:02

Fy så provosert jeg blir nå! Se på deg selv, du er tynn, slank og pen. Hvordan tror du de store føler seg? Tror du det er så lett å komme seg ut når man er sykelig tykk? Skjerp deg litt og se det fra et annet perspektiv :)

Kathrine Hansen

07.03.2012 kl.20:17

Hei Kari! Jeg synes du gjør en flott jobb, og synes ikke du har gjort noe feil ved å skrive innlegget ditt.. Folk trenger å få høre sannheten. Og de som blir irriterte på deg her på bloggen føler seg truffet på en eller annen måte, mest sannsynlig fordi de føler at de har prøvd alt, noe som de mest sannsynlig ikke har! Jeg er ikke spesiellt overvektig, men litt (p.g.a lengre tids sykdom).. Jeg jobbet på treningstudio før og er overrasket over hvor lite folk kan om kropp,kosthold trening osv!!! ALLE kan gå ned i vekt om de bare gidder! Det er det som er POENGET her! Ikke velge den lette veien hele tiden, og sitte å få alt i hendene til en hver tid.. STÅ PÅ KARI, IKKE BRY DEG OM DE SUTTRETE KOMMENTARENE DU FÅR HER! HEIER PÅ DEG!!! :)

Terese

08.03.2012 kl.13:12

Absolutt så enig!♥

Asbjørn

12.03.2012 kl.23:15

BRA DEBATT!! Samfunnet vårt treng fleire som MEINER NOKO, bra Kari! Så kan heller diskusjonen rase etterpå,og det treng me og...

I en verden der alt er tilgjengeleg alltid, treng ein å vera bevisst og sjølvdisiplinert. Sånn er det berre.

Siv

23.03.2012 kl.11:59

Hei! Syns denne debatten er viktig, om enn noe svart/hvit. Jeg har to døtre, den ene er slank og trener jevnlig, mens den andre er overvektig og trener også jevnlig. Jeg selv både trener og er aktiv, lager mye sunn mat fra bunnen av og er slank. Så hva kan da vær årsaken til at mitt ene barn er overvektig og alltid har vært det? Jeg er ikke den feite og late mora du beskriver, Kari. Det kan jo faktisk hende at fedme/overvekt for noen er enten genetisk eller at det har andre medisinske årsaker? Å si at alle overvektige barn kommer fra hjem med late/feite og uvitende foreldre er å generalisere.

Ingrid

30.03.2012 kl.18:30

Vedlig bra at du tør å seie det veldig mange tenkjer, stå på! :)

Rebecca

03.04.2012 kl.14:44

Ingrid: At Kari tør å si det veldig mange tenker betyr ikke at noen av verken hun eller dere som tenker det samme har rett.

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.17:29

Siv: Hei Siv! Det er 100% sikkert at de to ikke spiser det samme - om du er observant vil du nok se det. Det andre du skal se etter er lynnet til dine to jenter. Noen tar seg bedre tid, går litt saktere, sitter mer i ro og velger andre typer fritidssysler enn søsteren sin. Kanskje har hun en venninne hun er hos der det ikke er så farlig med godis, søtsaker, sånne ting, f eks etter skolen? Kanskje den ene tar i mer, er mer intens både på trening og ellers ? den som tar de to ekstra turene opp akebakken osv, mens den andre gir seg lettere.

Mange glemmer at også "sunn mat fra bunnen av" ikke gir "fritt frem" hva gjelder porsjonsstørrelser.

ta en titt (uten at jentene merker det) på sånne forskjeller dem to imellom. Det er små, men gjentatte mønstre som gir utslag i alt - ikke bare på vekt.

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.19:24

Rebecca:det er sant, Rebecca - majoriteten skal eller kan ikkee definere hva som er "sant". Jeg skriver det jeg mener og så kan man være enig eller uenig i det.

Rebecca

04.04.2012 kl.18:15

Vet ikke helt om majoriteten er enig med deg, Kari. Det ser du jo på all motgangen du får hver gang du sier det du mener.

Kan du foresten forklare hvordan en sengeliggende person som lever lavkarbo og på 4000 kcalorier per dag, kan gå ned 40 kilo på ett år?

Mens en aktiv person på 1200 kcalorier og høykarbo kan gå opp mange kilo på noen måneder?

Dette er faktiske tilfeller, som bl.a du ikke vil se i øynene. Folk hører ikke meningene dine. Dine "meninger" legger du ut som kalde fakta. Og fakta er det ikke.

Det synes jeg er veldig trist.

Kari Jaquesson

04.04.2012 kl.19:31

Rebecca: Du får nesten fortelle konkret hva du mener som strider mot fakta i det jeg har skrevet her.

Og det regnestykket du satt opp her vil jeg gejrne se dokumentert. Meget tvilsomt. Fysiologisk ikke mulig.

Rebecca

04.04.2012 kl.20:45

Dette er mennesker jeg kjenner. Så kan ikke legge ut noen dokumenter på det.

Men sånn er det. Så det er fysiologoisk HELT mulig.

Kan du snart innse at du ikke er Gud? Og at du ikke vet alt?

Kari Jaquesson

09.04.2012 kl.21:08

Rebecca: Prøv å holde deg på et saklig nivå om du skal være med på debatter.
Du skriver
"Kan du foresten forklare hvordan en sengeliggende person som lever lavkarbo og på 4000 kcalorier per dag, kan gå ned 40 kilo på ett år? Mens en aktiv person på 1200 kcalorier og høykarbo kan gå opp mange kilo på noen måneder?"
Jeg gjentar: Nei, det er ikke mulig.

Siri

11.05.2012 kl.18:23

Helt enig i det du skriver Kari. Det er så utrolig lett å kun velge "den letteste utveien", og bare behandle symtomene. Vi MÅ ta tak i den grunnleggende årskaen til hvorfor overvekt og fedme oppstår. Det er ikke alltid kun snakk om for lite fysisk aktivitet og for mye usunn mat inn, alt dreier seg ikke kun om trening og kosthold. Jeg mener at vi må ha fokus på å se menneske som en helhet. Symtomer kan være alt fra muskelplager, allergi, fordøyelsesproblemer, lavt energinivå, depresjoner, svekket immunforsvar, uro i kroppen, utbrenthet, følelsemessig belastninger, stress mm. Vi må begynne å grave dypere, og benytte oss av kompetanse på flere områder. Når man som foreldre mener at man har gjort "alt", vet man kanskje ikke om andre tiltak? Ofte trenger man noen andre å snakke med enn de alle nærmeste, da det kan bli for nært. Jeg har tro på behandlingsformer i form av samtaleterapi, stressmestring, kostveildening og finne aktiviteter som man syntes er gøy - ting må være lystbetont. Ingen av oss er kun svart/hvitt, vi trenger ofte hjelp fra forskjellig hold for å finne hvor problemene egentlig ligger...

Eava

19.05.2012 kl.00:17

Så svart/hvitt er nok ikke verden. Jeg er overvektig selv men har to friske og sunne barn, mannen min er veldig slank og jeg krysser hver eneste bein i kroppen for at de arvet forbrenning etter faren. For vi er forskjellige. Jeg er i ikke verdens mest aktive men jeg lever heller ikke i sofaen. Vi spiser sunn mat og koser oss innimellom. Men jeg går ikke ned i vekt... Jeg ser selv at jeg ikke spiser mere enn andre "tynne". Ja, jeg kunne sikkert trent mere men det har jeg faktisk ikke tid eller energi til. Hvor langt skal jeg gå? Å leve på diett resten av livet? Nei, jeg prøver å slå meg til ro med at vi er forskjellige og at min kropp er nok en overvektig sådan og det må jeg bare akseptere. Jeg har vært inne på tanken om operasjon og finner jeg ut at jeg ønsker det en dag så er dte mulig det forandrer livet mitt - den ene eller den andre veien

Kari Jaquesson

19.05.2012 kl.08:23

Eava: "jeg kunne sikkert trent mere men det har jeg faktisk ikke tid eller energi til" Hmmm... Om du er fornøyd med å være overvektig, ok, da er det jo greit, men om du bare har gitt opp og skylder på forbrenningen din, da er det selvbedrag ute og går. Det du kan tenke på er at mors vaner er det som påvirker barna mest. Om vil gjøre en (viktig) innsats for at barna skal slippe å bli overvektige kan du jo prøve å endre på en ting av gangen i hjemmet. En god start er å defienere hva "kos" skal være, og når det skal settes frem, og kanskje l "kos" også være ting som å dra å sykle sammen, dra i svømmehallen, spille kort, bowling, brettspill - uten noe å mumse på samtidig. Sjekk middagsporsjoner, kvelds"kos" osv. Du trenger ikke leve på diett hele livet, men kan få stor utteling ved å gjøre litt her og der. :-)

Åse

05.08.2012 kl.23:28

Utrolig hvordan folk klarer og oppfatte dette innlegget. Veldig mange som føler seg truffet her. Jeg er feit og vet akkurat hvor problemet ligger. Mere energi inn enn ut! Kari du har så rett. Jeg har dårlige uvaner men prøver så godt jeg kan

Og vil ikke at min sønn skal falle i samme bane!! Det er vi som styrer dette som foreldre! Ferdig snakka! Heia Kari

Mari

07.05.2013 kl.13:58

Jeg er så ENIG i det du skriver om at at det å ikke gi barna sine sunn mat og fysisk aktivitet er omsorgssvikt! At Norge enda ikke har gym i grunnskolen HVER dag skjønner jeg ikke. Man vet hvor god effekt det hadde hatt, likevel blir det ikke innført. Det er helt tragisk! Med variert tilbud, lav terskel og ingen sammenlikning/konkurranse hadde det vært noe alle barn (og forsåvidt voksne) kunne vært med på.

Skriv en ny kommentar

hits