Fedme og barn - igjen.

Det er få ting som engasjerer i samme grad som fett. Etter at jeg blogget om en reportasje fra Nrk's PULS og var med i "Debatten" som handlet om slankeoperasjoner på barn har det vært veldig mange kommentarer.

Det har vært både positive og negative kommentarer og en del totalt usaklige som går på meg som person. De aller groveste har jeg valgt å ikke slippe til.

De som er positive understreker at foreldrene må ta ansvar Det er umulig å svare på hver enkelt kommentar, men noe av det som har gått igjen vil jeg kommentere.

La meg understreke at alt som stod i det opprinnelige blogginnlegget står jeg 100% inne for.

Det er tydelig at ikke alle som har kommentert faktisk har lest innlegget, for det kommenteres en del på ting som jeg IKKE har skrevet.

Utgangspunktet er at 100 sykelig overvektige tenåringer fra hele landet skal være med i en studie.

Halvparten får tilbud om veiledning i kosthold og aktivitet. Den andre halvdelen blir tilbudt kirurgi, der en stor del av magesekken og en liten del av tynntarmen sjaltes ut. Men å gi barna "tilbud om veiledning i kosthold og aktivitet" er jo så vagt! Man må jobbe med hele familien til disse barna. De lever faktisk i en kultur som har lært dem å bli tjukke. De trenger ikke "tilbud om veiledning i kosthold og aktivitet" isolert, de trenger også å lære å hanskes med følelser uten å bruke mat/gotteri.

Når man sier at "man har prøvd alt" så faller det på sin egen urimelighet. Det er en umulighet når man er tenåring.

Jeg uttalte altså i Debatten at den unge piken som hadde fått utført gastric bypassoperasjon hadde vært utsatt for omsorgssvikt. Kritikken lød på at jeg "hang ut" denne familien. Nei, det gjorde jeg ikke, jeg påpekte noe som var tydelig i historien, men som journalistene som hadde laget reportasjen om dem bare hadde hoppet over å konfrontere.

I den nevnte reportasjen ble det ikke stilt et spørsmål til moren om måten hun hadde forvaltet datterens problemer. At det kan stå uimotsagt at den eneste løsningen var en operasjon som skulle fjerne en stor del av et friskt organ synes jeg var dårlig journalistisk arbeid. Det virker ikke som den unge piken forstår hvorfor hun ble så overvektig. Moren i reportasjen snakket om dette som om det var noe som de ble rammet av, at operasjon var eneste løsning. Jenta ble mobbet, hun skulle hatt hjelp til å se at det var de som mobbet som tok feil - ikke å isolere seg hjemme. Mammaen er selv svært overvektig og klarte ikke å sette i gang tiltak som virkelig kunne hjelpe datteren.
Grunnen til at jeg påpeker dette er ikke å "ta" denne familien, men å sette søkelyset på noe som rammer flere og flere.

Så var det "Debatten"  det handlet altså om man skal "slanke"- operere mindreårige. Jeg skriver "slanke" i gåseøyne, for saken er jo den at mange som tar slike operasjoner går opp i vekt igjen. Så det er ikke "siste" løsning. Skammen man sitter med når man ikke en gang etter en operasjon klarer å holde vekten unner jeg ingen.

Når man blir veldig overvektig er det ALLTID et tegn på at noe i livet ikke er i harmoni. Og det sitter ikke i tarmene. I den eksponerte familien slet en ung pike med mobbing på skolen. Til slutt satt hun inne et helt år uten å gå på skolen og spilte onlinespill. Moren slet med egne problemer og gjorde helt sikkert sitt beste så langt hun maktet. MEN, saken er den at selv om vi elsker barna vår høyere enn noe annet kan det være situasjoner der vi foreldre ikke har ressursene som skal til for å hjelpe barnet.

Slik var det i dette tilfelle. Det er derfor jeg skrev at førstelinjen i helsetjenesten burde grepet inn. Og da er det kanskje noen som ser for seg at jeg mante at barnet skulle ut av hjemmet. Ja, kanskje det hadde vært fint å dra på en sommerleir (og i andre ferier også) der fokuset var på lek, aktivitet, og det ble servert robust og bra mat til faste tider. Et sted uten dataspill og TV i timevis. Et sted der man kan lære å håndtere vanskeligheter på en annen måte enn tilbaketrekning og misbruk.

Men dessverre, slike tiltak finne sikke. Og det er en skam. I dag er det mange barn som sliter med overspising og inaktivitet. Mange har foreldrene som har samme livsstil og som ikke makter å endre. Snille foreldre, kjærlige foreldre, men uten de nødvendige redskapene til å endre kurs.

På et slik topplegg so jeg skisserte over kunne foreldrene kommet i helgene og også lært nye måter å spise, leve på slik at barna slapp å bli sendt tilbake til et hjem som hadde lært dem uvanene.

Så er det de som sier at det ikke er lett å gå ned i vekt. Nei, men det har jeg heller aldri sagt. Men det er da ikke lett å ha det slik at man må misbruke mat for å holde ut heller.

OM man er veldig overvektig må man FØRST finne ut HVORFOR. For en ting er sikkert: om man er veldig stor er kaloriinntaket for høyt i forhold til kroppens behov. Det er INGEN grunn til å gå rundt med et helt stabbur fullt av mat på kroppen. For det er det fett er -  reserve.

OK, så sier man kanskje til seg selv: nei, jeg trives faktisk. OK; da er det SLUTT på prat om slanking. Og jeg har møtt mange som er tunge som hadde fått det mye bedre av å legge alt slankepratet fra seg og heller konsentrere seg om å leve. Mange bruker vekten som en unnskyldning for ikke å delta. Den innrømmelsen har jeg fått fra mange klienter gjennom tidene.

Så er det de som sier at jeg mobber overvektige. Altså, det gidder jeg faktisk ikke å kommentere annet enn med: nei, det gjør jeg ikke.

Jeg synes gastric bypass på barn er et overgrep. Barn som sliter med vekten trenger noe helt annet. Vi vet nok om bivirkningene til å kalle det et overgrep, men vi vet ingenting om de langsiktige effektene av et redusert opptak av vitaminer osv. Vi vet heller ingenting om hva som skjer med delen av tynntarmen som ligger "brakk".

Veldig overvekt kommer nesten alltid av "et hull i hjertet". Det kan ikke opereres vekk.

Barn skal ikke opereres, men få hjelp til å lege savnet, sorgen, angsten sin. Og lære andre måter å spise på, kose seg på, leve på. Det er det ikke alltid foreldre klarer selv.

Dette er et politisk spørsmål, men de som bestemme over budsjettene ligger og sover. Det må en nasjonal plan med ordentlige budsjetter til for å stoppe den negative utviklingen av overvekt, dårlig fysisk form hos barn.

Parallelt med dette må hver og en gå i seg selv og tenke over hvordan de omtaler andre mennesker. Jeg blir forbanna når jeg hører hva mine overvektige klienter forteller om hva folk tillater seg å si til dem, også leger og helsepersonell.

Jeg grøsser når jeg hører legen som var med i Pulsreportasjen. Hun snakke rom gastric bypass som noe ukomplisert. Saken er at mange sliter med fysiske bivirkninger (for alltid), mange går opp i vekt i gjen, selvmordsraten etter operasjon er høyere enn hos ikke-opererte, de psykiske årsakene til overspising er ikke endret, osv, osv.

Helsesøstre (og brødre) er de som er i barnas miljø hver dag. De bør få mye mer ressurser og videreutdanning. det må utformes program slik at de har gode vektøy og prosedyrer å bruke. Det er her det kan være trygg og tett kontakt og oppfølging av barna. Helsesøstre & brødre vet at det er en del omsorgssvikt.

Kommentar fra siden over her til manglende hjelp til fortvilte foreldre:
"Jeg har selv etterlyst hjelp via helsestasjon med barn som var for tung, fikk kun konstatert mine antagelser etter måling og veiing - etterspurte hjelp som eks veiledningsgruppe, mer aktivitet inn i skolehverdagen osv - men fikk beskjed om at det ikke var noe hjelp å få, det fantes ikke noen slike tiltak i min kommune. Og dette er nå flere år siden. Ting tar altfor lang tid......tror ikke ting har endret seg... Trist.. " 

 

Stikkord:

118 kommentarer

simba12

02.04.2012 kl.09:54

Bra skrevet! fin blogg :)

lineinspirasjon

02.04.2012 kl.09:58

Jeg har vært på ditt lag lenge, Kari! Stå på, dette kan du mye om....Hilsen Line, idrettslærer

-treningsnanne

02.04.2012 kl.10:10

Jeg støtter deg 100% i denne saken, Kari. Dette er et ømtålelig, men viktig tema!

Skjønner at mange føler seg støtt som foreldre med overvektige barn, men det å være sunne forbilder, og det å skape gode vaner og en sunn livsstil, er nå engang en av våre oppgaver som oppdragere og omsorgspersoner.

Stå på, Kari. :) Tror mange som lar seg provosere, er litt enige innerst inne..

Hilsen -nanne, lærer i HS og treningsleder.

<3

Mia

02.04.2012 kl.10:37

Veldig overvekt kommer nesten alltid av "et hull i hjertet". Det kan ikke opereres vekk - Veldig enig i det du skriver, spesielt denne setningen. Man kan jo fjerne fettet med operasjon, men årsaken til fedme kreves det profesjonell hjelp til å fjerne. Tror mange av de som kritiserer deg innerst inne er enig, men gjerne også fortviler fordi de ikke vet hva de skal gjøre for å bedre situasjonen.
Jeg står fullt bak deg og dine meninger! Sykelige overvektige bør i første steg få seg time hos psykolog og enæringseksperter. Het hjelper ikke å snøre sammen magen å tro at alle problemene og årsakene til overvekt forsvinner. vet om noen som smelter sjokolade for å "få plass" etter operasjon.

Anita

02.04.2012 kl.12:21

Bra skrevet Kari. Støtter seg 100%. Stå på :))))

Magne D. Antonsen

02.04.2012 kl.16:22

Bra blogg, Kari!

Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

Kristina

02.04.2012 kl.17:42

Jeg er så utrolig enig i det du skriver, kunne ikke sagt det bedre selv. Og jeg må si det er sterkt av deg å stå opp for disse meningene, og vil du skal vite det er folk der ute som støtter deg 100%!!

lammelaaret

02.04.2012 kl.17:51

Poenget er at vi, som samfunn, må gjøre noe før barn blir så overvektige at de får problemer. Vi må ikke være så opptatt av resultatet (ekstrem overvekt) at vi glemmer å se på årsakene, på hva som fører til overvekten og senere fedmen.

Ansvaret er delt mellom hver enkelt person/familie og samfunnet. Å sykle forutsetter sykkel, men for den som ikke har råd til sykkel er det ikke enkelt. Hver kommune burde investere i et utstyrslager slik at dem som trenger det kan låne utstyr gratis og dermed være med på aktiviteter. Det burde være gratis for dem som vil spille fotball, men som ikke har råd til medlemsavgiften og fotballsko osv. Hver kommune burde ha en tydeligere fattigdomsbekjempende profil.

Selvsagt er det ikke utelukkende et kommunalt ansvar, det er også et statlig ansvar i forhold til vareplassering, tillatte næringsmidler, begrensede salgstider for helseskadelige matvarer osv.

Helsesøstre kan gjøre en god jobb, men det forutsetter at de har økonomi til å gjøre jobben.

I bunn og grunn er det hver enkelt av oss som må ta vare på vår egen helse, og tenke helse framfor kroppsstørrelse, men ikke alle har denne innstillingen (eller muligheten), og da trengs det støtte og tilrettelegging fra staten sin side.

Det må være fokus på fysisk aktivitet helt fra barnehagen og IPad og andre teknologiske leker/virkemidler bør holdes unna. Fysisk aktivitet og helse må jobbes med hele tiden, men om det ikke gjøres med glede og mestringsfølelse, overtar passiviteten raskt.

vargas12

02.04.2012 kl.17:56

Hei Kari

Jeg er glad for at du bryr deg om overvektige barn, men jeg beklager. Slankehysteriet tar helt av her til lands. Det er bare et fåtall sykelig overvektig barn i Norge. Vekten peker oppover år for år, men det er ikke så ille som mange slankefanatikere skal ha det til.

La barn være barn, og ikke tving ungene til å slanke seg.

http://www.vargas12.com/2012/03/slanke-bloggere-kan-fore-til-noens-dod-for-eller-siden/

De som er farlig overvektig bør få medisinsk hjelp. Andre lubne barn har det langt bedre i sin hverdag om de ikke blir uglesett og mobbet for sine ekstra kilo. Samfunnet er på vei i feil retning

når 8 åringen kommer hjem til mor og vil slanke seg. Galskap!

Som foreldre til unge i Norge bør de aller fleste ha vett til å kutte ut sukret og gi ungene en fornuftig middag, og la ellers barna få spise det de har lyst på.

Slankehysteriet i Norge er millionbedrift for mange kyniske mennesker.

Stopp galskapen!

Marita Kristine. ♥

02.04.2012 kl.18:35

Noen deler av dette innlegget gjorde meg forbanna, samtidig som jeg er enig i noe, jeg selv er 20 år, for 7 mnd siden tok jeg slanke operasjon! Og overvekt det har vært et helvette for meg i 10 år av livet mitt, ja, jeg gikk selv å sa jeg trengte hjelp, og når jeg var 16 ble jeg medlem i et forsknings prosjekt på Tønsberg sykehus, jeg selv var ekstremt usikker på om jeg ville klare å gå ned på "egenhånd" ved hjelp av sykehuset, eller om jeg skulle ta operasjon.

Men som dere da sikkert skjønner endte jeg opp med valget på operasjon, jeg veide 130 kilo når jeg fikk dato til operasjonen, de vurderte meg mye frem og tilbake i 3 år om jeg var sterk nok, om jeg var "frisk" nok i hodet til å gå igjennom det, jeg har vært på utrolig mange kontroller, og jeg fikk beskjed om at jeg måtte reise til Telemark for å gå ned 6 kilo på egenhånd før jeg skulle opereres, jeg bor på Kløfta og dro langt vekk fra familie og venner, noe som var ekstremt tungt, men jeg klarte målet, jeg gikk ned 10 kilo blank den dagen jeg opererte.

Og mange av dere sier at over halvparten av de som tar denne operasjonen går opp i vekt igjen! Nei, seriøst, opplev det her selv før dere åpner kjeften! Er man motivert til å faktisk holde seg der man er, så klarer man det supert, jeg begynte å vende meg til små måltider, og bitte litt godteri på lørdager, jeg spiser enda mindre enn jeg noen gang har gjort, jeg blir mett av 1 brødskive, og jeg spiser sagte og forsiktig, jeg har rast ned over 50 kilo på 7 mnd, og er man motivert og vil virkelig klare det her så går man ikke opp igjen, jeg skal aldri i det helvette der en gang til, og om man vender seg til små mat mengder lite og ofte, så klarer du ikke å overspise heller, om jeg spiser bitte litt for mye så kaster jeg alt opp igjen, jeg kommer ingen vei med å overspise!

Har selv en pappa, kusine og onkel som har vært igjennom samme operasjonen, pappa og kusinen min tok den for 5 år siden og har ikke gått opp noe etter de kom til vekta de er fornøyd med, de holder seg der. Og om man har blitt mobbet halve livet sitt pga vekta, og virkelig VIL gjøre noe med det selv klarer man FINT å holde seg til det man skal. Jeg trives så mye bedre med meg selv den dag i dag, og sykehuset har selv sagt at det beste for meg var operasjon, og det ser man den dag i dag, det var den beste metoden for meg.

Takk for meg!

Isabel

02.04.2012 kl.18:38

Vi har allerede (mer enn) nok sentralstyring/sosialisme i Norge. Så nei takk, ingen nasjonale planer mot noe som helst.

Media/journalister, slutt å fokusere på ting som palmeolje, det er IKKE USUNT med mettet fett, det er BARE TULL. Til alle som er interessert i næring og helse, spesielt til de som har barn med helseproblemer, vær så snill og se Sally Fallons "Nourishing traditions", ev. kjøp boken hennes med samme navn, og besøk http://www.westonaprice.org/. Foredraget til Sally Fallon varer i mange timer, men er utrolig interessant og verdt å se flere ganger! Vi har aldri spist mer vegetabilsk fett og dårlig behandlede kornprodukter enn vi gjør i dag, samtidig som vi drikker brus og fruktjuser som aldri før. Sukker fører til hyperaktivitet blant gutter og til depresjon blant jenter, pluss mange andre helseplager! Slutt å steke i vegetabilsk fett - prøv kokosolje!

VÆR SÅ SNILL se foredraget hennes.

Beste hilsener ♥

a better life

02.04.2012 kl.18:41

Hei Kari!

Gjennom mange år har jeg fulgt deg og din "filosofi", og mange av aspektene ved det du legger fram er jeg svært enig i . I alle situasjoner må mann lese mellom linjene hva som står/blir sakt, og at "fedmedebatten" alltid kommer til å ha mange synsere.

Selv er jeg GBP operert 2008, og var av de heldige som ikke har hatt de alvorligste symptomene etter operasjonen. Vekten har gått merkbart ned, men også for en periode merkbart opp igjen. Nå går pilen sakte men sikkert i riktig rettning igjen, men ikke på grunn av operasjonen men fordi jeg nå jobber beinhardt med "psyke", positivitet og ikke minst "å være den beste utgaven av meg selv". Jeg slanket meg "feit" over 25 årene, så jeg har ikke dårlig tid på å få sunnheten tilbake.

Jeg siterer fra deg Kari:

"OK, så sier man kanskje til seg selv: nei, jeg trives faktisk. OK; da er det SLUTT på prat om slanking. Og jeg har møtt mange som er tunge som hadde fått det mye bedre av å legge alt slankepratet fra seg og heller konsentrere seg om å leve. Mange bruker vekten som en unnskyldning for ikke å delta. Den innrømmelsen har jeg fått fra mange klienter gjennom tidene."

Dette er sååå riktig.Mange med overvekt (innklusive meg) setter grenser for å leve, ofte setter vi oss i hodet "negtivt ladede unnskyldninger" for inaktivitet etc. Jeg tror også at mange bør tenke en smule over hvilke personer de har rundt seg, og hvilke energier/signaler de gir vedkommende. Hvorfor ikke også tenke litt over muligheten for å gå inn i et "sunnere" miljø som f.eks en gågruppe, treningssenter eller gå på noen kurs hvor helse er tema (ikke slankeprogram).

Jeg er hellig overbevist om at i framtidens skole bør det være "i pensum" lære om fysiologi, anatomi, sykdomslære og hvordan kostholdet har en sammenheng med hvordan livet vårt er som 20-40-50 år senere. Alt for mange barn/voksne i dag har for liten kunnskap om at vi har kun fått en kropp, den må vi forvalte godt. Barn i dag har en enorm utfordring med det store tilbudet på "matmarkedet", og hvordan skal de vite hvis de ikke blir opplyst om det. Der har også forelderene et enormt ansvar med å gi informasjon til barna allerede i ung alder.

Som overvektig selv, provoserer jeg nok ganske kraftig når jeg sier at jeg synes intersseorganisasjoner, og mange representanter som kommer med sine uttalelser i media har en tendens til å sette overvektige i et lys som gir inntrykk at vi ikke greier noen ting selv, og at vi jo "bare" har blitt sånn helt uten videre. Jeg tror at overvektig må slutte å være "offer", og begynne å se sine egne ressurser som person. Derimot er det ingen tvil om at det trengs "kompetanse" som kan hjelpe der det trengs. Livsstilsendring er ingen enkel sak, og mann må igjennom mange faser, opp og nedturer og ikke minst trenger mann litt "tough love", for å innse enkelte aspekter ved seg selv.

GBP er en helt siste utvei. Jeg ser gjennomgående at de som gjør denne operasjonen er for lite informer om hvordan mann har det i ettertid, og mange gjør operasjonen på privatklinikker. Til nå opplever jeg også at man i stor grad blir "overlatt til seg selv" da mann er ferdig operert. Trening og livsstilsendring burde være obligatorisk som en del av opplegget etter operasjonen. Det er jo da utfordringene begynner.

Stå på Kari! Skulle du ønske "inside information" i forbindelse med noen av dine prosjekter er du hjertelig velkommen til å ta kontakt.

Sender positiv energi, et påskegg med varme tanker, og lykke til med din "tough love" !

Marita Kristine. ♥

02.04.2012 kl.18:41

Og forresten: Foreldrene har ekstremt mye med hva ungene dytter i trynet. Og ja, jeg vet jeg kunne fått litt sunnere mat å spise osv, men dette har jeg lært meg selv. Men også mange som har overvekt i arven, så og si alle i familien til pappa er overvektige og det samme med familien til mamma, så noe av overvekten ligger i arven hos oss også, men mye av maten som ikke har vært helt bra. Og dette og forrige kommentar var ikke for å rakke ned på noe som helst, men mange av dere babler i vei, og veit ikke en dritt om hvordan det er å leve som en overvektig ungdom, som har sliti med seg selv halve livet, jeg tok opp kampen mot vekten helt på egenhånd, og det er jeg ekstremt stolt over, er også ekstremt stolt over at jeg gikk igjennom den operasjonen.

Eva M Jespersen

02.04.2012 kl.18:55

Hei..

Jeg har tatt denne operasjonen som de tilbyr til barn og JEG som voksen sliter innimellom pga at man må snu klossen i hodet for å komme på rett kjøl når det gjelder mat og overvekt og det er ikke bare bare for meg selv ...

Jeg tok operasjonen for 2,5 år siden og startet rett etter operasjonen med å spise mange og små måltider, faktisk bare 1/4 knekkebrød til hvert måltid, gikk nesten 6 mnd før jeg klarte 1/2 knekkebrød, nå 2,5 år siden klarer jeg å spise 1 helt knekkebrød eller en hel brødskive som jeg har bakt selv opptil ca.8-10 måltider pr dag!

Jeg har med meg matpakke hvor enn jeg går, selv om jeg vet at jeg skal i "selskap" hvor det blir servert mat, så har jeg med meg min mat, for jeg vet ikke når det blir servert og da er det godt for meg å ha noe å spise på siden jeg "skal" ha mat hver 2 time :)

og jeg bruker kun små skåler eller asjetter når jeg skal legge opp mat, for det er veldig lett å fylle en tallerken som gammel vane.. jo mindre tallerken, jo mindre mat :)

Lykke til med jobben din Kari, jeg synes du er flink :)

Sunshine

02.04.2012 kl.20:19

Kjære Kari

Det er masse av det du skriver som er fornuftig, men jeg synes du kommer med masse årsaker til problemene, og lite konkrete forslag til løsning. Det virker som du er mer opptatt av å plasere "skylden" for overvekt på noen, og da foreldrene, uten å helt få med deg hvorfor det blir sånn.

Foreldre som har overvektige barn, vet ikke hvordan man skal gripe ann problemet uten at barnet føler at mor og far ikke er fornøyd med det. Foreldre vil ikke bryte ned det lille et overvektig barn som mobbes, har av selvtillit. Det å løse mobbeproblemer er svært ressurskrevende, og bekymringene til foreldre stopper ikke når barnet legger seg. Man funderer og spekulerer på hva man skal gjøre for å få barne til å få en smule mestringsfølelse og selvrespekt til natten nærmer seg morgen.

Vi kan utelukke at det ikke er noe fysisk, eller noen ubalanse som er årsaken til fedme i vår familie. Likevel er det i vår familie 1 av fire barn som er overvektig og som mobbes av dette. Vårt barn ble mobbet og distanserte seg mer og mer fra fysisk fostring. Vi har stengt tilgang til data store deler av døgnet for at ikke barnet skal passivisere seg forran pc'n, vi har ikke gotterier i huset annet enn i helgene. Saft og usunne pålegg serveres i helgene, og vi styrer klar av usunne matvarer. Hos oss heter det seg at det skyldes min redsel for karies, og for all del, barna har knapt hatt hull i tennene. Men barnet blir bare mer og mer overvektig, og vi bruker stadig mer tid på konfliktløsning og brannslukking av katastrofer. Jeg har til og med sagt til mitt barn, at nå synes jeg at det skal komme seg ut å være litt aktiv, for jeg syntes det var blitt litt brei, men skammen i øynene var det vondeste jeg noen sinne har sett.

Så kjære Kari si meg da, i en familie på seks, med fire friske barn, tre slanke og fine, og en med ekstrem overvekt. Har du noen ideer for hvordan man skal hjelpe dette overvektige barnet, UTEN at det blir et kasus, uten at man sier at det ikke får lov å sitte ved PC'n når de få vennene de har, er der. Hvordan man skal sette et av fire barn på diett.

Jeg har faktisk alltid hevdet at det er barnemishandling å la barna bli ekstremt overvektig, og likevel er jeg selv i den kategorien foreldre som har et overvektig barn jeg ikke evner å slanke. Og grusomt nok, jeg begynner å bli usigelig lei av kampen mot kiloer som ikke engang er mine egne...

Jeg har så lyst å være "hard" og si at NÅ ER DET NOK, i håp at kanskje det får mitt barn til å våkne opp og forstå at det må ta livet sitt på alvor og være snill med kroppen sin. Men det tørr jeg ikke, for hva om jeg bryter ned barnet helt.

Nei, Kari det er ikke så enkelt som du skisserer. Hvis jeg hadde gjort det, hadde jeg nok blitt beskyldt for psykisk misshandling.

Skal ikke lese gjennom dette før jeg poster det, dette er et usensurert hjertesukk fra en mamma som synes dette er en trøstesløs kamp jeg ikke kan vinne..

Feit og fornøyd

02.04.2012 kl.21:04

Kjenner jeg får lyst til å stappe i meg en hel godtepose i ren trass, etter nok et innlegg fra sjefsmoralisten Kari, som dessverre nok en gang får spalteplass for å salvelsesfullt å fordømme feite.

ble slank med lavkarbo

02.04.2012 kl.21:11

Til Sunshine; Er enig med deg i at Kari har ingen forslag til løsning av fedmeproblemet utover slankeleirer og heldagsskole med 3 solide skolemåltider og 1,5 time fysisk aktivitet hver dag. Hvor gammelt er ditt overvektige barn og hva spiser det til de forskjellige måltidene?

Sunshine

02.04.2012 kl.21:36

Mitt barn sluttet nettopp å være barn. Det er 18 år, og min innflytelse og påvirking blir stadig mindre.

I min morbide hjerne tenker jeg ofte: "jaja.. jeg lykkes i alle fall med tre av de..." Det sier litt om hvordan foreldre blir påvirket av barn med overvekt.. Mild himmel!! Jeg har fire flotte barn, vil påstå at jeg er rimelig oppegående i topp etasjen, likevel så måler jeg min vellykkethet i oppdrager rollen ut fra et av barnas utseende.

Men jeg tørr i allefall å innrømme at skammen ligger på lur når det snakkes om barn med overvekt...

Per

02.04.2012 kl.22:04

Kari skrev:"Dette er et politisk spørsmål, men de som bestemme over budsjettene ligger og sover."

Det er ikke staten sitt ansvar å dekke opp for at folk blir feite. Man tar sine egne og valg og da også konsekvensene av de. Jeg liker ikke ideen om at man skal detaljstyre hva folk putter i seg og skattlegge det som ikke er bra forde.Man kan godt gi incentiver til billigere sunn mat, feks kutte avgifter og toll på import av sunn mat. Men generelt er jeg imot en økning i offentlig forbruk for å behandle personer som ikke tar ansvar for hva de putter i seg.

Man må gi incentiver til å velge sunt, ikke detaljstyre og blåse opp et enormt byråkrati.

-Fri moms på frukt og grønt

-Fri toll

-Lavere moms på fisk, sunn kylling etc.

Dag

02.04.2012 kl.22:09

Spørsmålet er hvorfor er vi blitt tyngre i dag i forhold til en 20-30 år tilbake i tid? Vi gjør rett slett mindre. Vi har ikke den fysikske aktiviteten som var tidligere. Noen har et problem med fedme, noen blir fetere. Det kan en ikke stikke under en stol. Sier og igjen vi var i mye større aktivitet før en hva en er i dag. Så er det mye junkmat ute i markete som er en årsak. En velger selv hva en vil spise, men sunn mat e det beste! Eg kjenner mange fete/slanke og kraftige personer. Der går ordet aktivitet igjen.

ragnhild

02.04.2012 kl.23:52

Takk Kari for at du kaller gbp-operasjoner for "overgrep". Det er hva karakteristikken denne praksisen vil få i framtiden - på lik linje med tidligere "lobotomerings-praksis". Jo, voksne bestemmer selv - men valg, har de det?

Jeg er en av de mange som det nesten gikk galt for (på grensen til alvorlig sykdom); når det kom til søtsug og overspising. Lchf er det eneste som holder dette i sjakk, nå på tredje året. Er litt i faresonen akkurat nå; skal ikke så mye til av marsipansjokolade ol. før gml. " tilstander" kan oppstå. Men jeg vet at med "riktig" mat er jeg på sporet igjen. Kroppen sier fra - heldigvis, og jeg er for glad i livet i tillegg.

Det jeg så gjerne vil si deg med forrige avsnitt er; at jeg skulle ønske en kapasitet som deg ville undre seg, og undersøke litt når det gjelder lchf, f.eks. med Sofie Hexeberg ell. andre kapasiteter på området. Er tanken på at der finnes en kost basert på mat som menneskekroppen er anpasset til - er den (tanken) så utrolig og provoserende for deg at du avviser den blankt?

Mvh. en som er på vei til å gjenvinne og reparere så godt som mulig minst femten år med uhelse.

p.s. Jeg har psykologisert meg opp og ned. Det nyttet ikke. Det eneste som hjalp var en kost som tok bort det man kaller "craving" (eng.). Normalkost gjør ikke det - slik er det bare - som jeg ser det.

Har du alltid bare (som mange) klart deg med din store lidenskap ....kropp/bevegelse og bejaende livsglede i tillegg ;) - så forstår jeg at du har et utgangspunkt som ikke kan sammenliknes med det mange av oss andre sliter med.... og at det da blir veldig vanskelig å forstå at i grunnen er det noe så enkelt som "kosten" det handler om.

p.s. At ungdommer kan trenge "coaching" ... jo - det istemmer jeg både når det kommer til kost og aktiviteter. Lykke til videre - du er et friskt pust, og igjen takk for engasjement.

Anita

02.04.2012 kl.23:53

Er sååå enig med deg Kari. Eg skulle eg hadde hatt det som du snakker om og står for i min oppvekst..

Budvar

03.04.2012 kl.00:32

Du kan jo tvangsfore barnet med masse drit som flykrasj, leverpostei og pølser kappet opp i biter med ketchup. Begrens gjerne spilletid av playstation til 1 time per dag og spons ting som skateboard, fotball, hockey, trampoline(ting som stimulerer både det fysiske og sosiale)

Dette innspillet har jeg basert på min egen oppvekst og jeg har aldri vært overvektig(har en BMI på 20.8)

Du blir ikke syk, overvektig eller trett hvis du har vett nok til å mosjonere minst 30 min(helst 1 time) daglig og spiser gjerne 6-8 ganger daglig i små porsjoner(brødskiver, melk, frukt, kaffe, kjøtt, fisk og rikelig med vann)

Kaffe, snus og røyk kan gi høyere forbrenning og virker lakserende til tross for annen helserisiko.

Per Tormod

03.04.2012 kl.01:09

Og hvilket annsvar bør foreldrene ha? Bør ikke barna få fysiske tester i skolen som kan fortelle foreldrene at de har barn i risikogruppen og må følges opp og kreve resultat. Kostholdsveiledning er også veldig viktig,få vekk loff og sjokade samt brus og søtsaker og mye mer som ikke kan kalles for mat. uansett det er trening som er det viktigste.

Sonja Midtlien

03.04.2012 kl.05:26

Deler denne i to da den ble for lang:

Nå er jeg lei av at man bare fokuserer på feil kosthold og feil livsstil som ensidig årsak til overvekt! Det kommer aldri frem at mange av oss som sliter med vekta, faktisk har sykdommer som medvirker til overvekt! Det er faktisk mange kvinner som har PCO/PCOS hvor overvekt er et symptom på sykdommen, og mange av oss overvektige har hypothyreose som kan lage skikkelig krøll i stoffskiftet. Da har jeg ikke nevnt de som må bruke medisiner hvor vektoppgang er en bivirkning.

Og med for liten eller ingen produksjon av stoffskiftehormoner, enten fordi skjoldbruskkjertelen har tatt kvelden for godt eller av andre grunner ikke fungerer som den skal fordi immunforsvaret ved en feil har tatt kverken på den, den er operert bort pga kreft, eller at hypofysen pga en feil ikke klarer å styre kjertelen, - ja da er veien opp i vekt altfor kort og veien ned i vekt altfor lang for mange av oss med hypothyreose.

Det fullstendig bakvendte med hypothyreose er at vi gjerne opplever å få dårligere appetitt samtidig som vi går opp i vekt (det motsatte skjer ofte ved den motsatte sykdommen hyperthyreose - man spiser som en hest og går ned i vekt).

Hvorfor setter dere ekspertene aldri fokus på oss som har overvekta som følge av sykdom? Hvorfor maser og kjaser dere alltid om at det "bare" er feil kosthold og feil livsstil som er årsaken? Det er det nemlig ikke! Alt fokuset på kun mat og livsstil som årsak gjør at mange ikke søker lege og at sykdommene blir oversett, fordi symptomene bl.a. hypothyreose gir er så vidt forskjellige at man ikke alltid setter dem i noen sammenheng.

Så kan man selvsagt si at det finnes jo medisiner for disse sykdommene. Joda, de finnes. Men; disse fungerer ikke godt nok for alle! Jeg har selv hypothyreose, og standardbehandlingen fungerer overhodet ikke for meg. Etter 13 år med den syntetiske standardmedisinen Levaxin fikk jeg endelig skifte til en dyr medisin som inneholder alle de stoffskiftehormonene skjoldbruskkjertelen produserer i naturlig form fra gris, og det var da at min vekt endelig begynte å bevege seg nedover. Hvorfor? Jo, standardmedisinen man får for denne sykdommen erstatter nemlig langt fra alle de minst fire stoffskiftehormonene som kjertelen produserer. Den erstatter bare en liten brøkdel av det ene av de hormonene, noe legene mener vi skal klare oss bra med. Vel, noen klarer seg på det. Men mange av oss gjør faktisk ikke det! Vi går ikke ned i vekt, vi får som regel også mange andre plager med sykdommen og ikke minst sliter mange med bivirkninger av den syntetiske medisinen.

Sonja Midtlien

03.04.2012 kl.05:28

Del 2:

Jeg er vanntriminstruktør av yrke, har holdt på med vanntrimmen som jobb i syv år nå og driver egne kurs for overvektige i Asker og Bærum. Jeg har holdt på med trening og sunt kosthold i mange år på fritida før det også og det vet du Kari, for du laget et innslag med meg og gruppen min i 2004 for Tv2s God Morgen Norge.

Jeg har levd slik kostholdseksperter og andre eksperter har ment skulle være sunt i mange, mange år nå. Det fungerer ikke. For meg er ikke det sunne kostholdet som ekspertisen fremholder sunt. Hvorfor? Fordi hypothyreosen ligger der som et hinder! Den har laget så mye kluss med systemet at den fungerer som en magnet for å gå opp i vekt, og et hinder for å gå ned. Og så lenge så mange av oss ikke får annet enn standardmedisinen Levaxin for dette, er det mange av oss som ikke klarer å gå ned i vekt på egenhånd.

Jeg valgte til slutt gastric bypass, og det er jeg enormt glad for! Jeg har tilsammen nå kvittet meg med 67 kg. Flere kg skal vekk og takket være den aktive og sunne livsstilen jeg har hatt i så mange år nå, vet jeg at jeg skal klare det. Samtidig jobber jeg også med å få thyroid-medisinene mer kjent blant norske leger og spesialister, slik at flere med hypothyreose skal få nyte godt av å få et friskere liv og at de med den sykdommen som trenger å gå ned i vekt, skal få en bedre mulighet til det.

Kroppen min fungerer rett og slett normalt når den får alle de stoffskiftehormonene den trenger. Jeg hadde fått diabetes da fastlegen begynte å skrive ut Erfa Thyroid til meg for to år siden. På Levaxin hadde jeg et blodsukker som svingte opp og ned som en jojo hele dagen og jeg måtte bruke masse insulin, både langtidsvirkende og hurtigvirkende, flere sprøyter hver dag. Etter at jeg begynte med Erfa ble blodsukkeret faktisk så jevnt at jeg trodde det var noe galt med måleren. Jeg kunne også etterhvert kutte ut hurtigvirkende insulin og bare ta langtidsvirkende morgen og kveld. Mange andre ting ble bedre også, bivirkningene fra Levaxinen forsvant selvsagt, og alle symptomene på hypothyreosen forsvant også. Jeg har pr idag ingen bivirkninger, og ingen symptomer fra hypothyreose, med unntak av vekta - men den er jo også nå på vei til å forsvinne.

En av grunnene til at jeg valgte gastric bypass var utsiktene til å bli kvitt diabetes, den forsvinner jo gjerne allerede dagen etter operasjonen for ca 80 % av pasientene. Det gjorde den hos meg også. Jeg har forbud mot å ta insulin og er kvitt diabetes. Jeg hadde bare hatt insulinkrevende diabetes i halvannet år på operasjonstidspunktet. Jeg kunne selvsagt valgt å gå ned i vekt uten operasjon, men dette hadde kommet til å ta mye, mye lengre tid, og sjansene for å utvikle alvorlige senkomplikasjoner og skader av diabetesen ville vært mye større.

Til slutt vil jeg be deg ha i bakhodet når du skriver slike artikler Kari, at for mange av oss som er overvektige er altså ikke årsaken til vekta så enkel som dere ekspertene vil ha det til. Noen av oss har faktisk en sykdom som ligger til grunn for vekta.

03.04.2012 kl.06:32

Herlig argument: "det gidder jeg faktisk ikke å kommentere med annet enn: det gjør jeg ikke". Tja, da konstateres det ar selvinnsikten er uforandret. Lykke til.

Nuvel

03.04.2012 kl.06:59

Det finnes en nasjonalplan mot overvekt og den heter "ut i skogen og opp i trærne!"

Hvorfor lage et problem av noe som ikke er et problem. I tillegg kan man heller ikke tvinge folk til å trene eller holde seg slike, like lite som man kan kommandere noen til å elske noen.

Anne M

03.04.2012 kl.07:59

Tusen takk , for klokt innlegg. Stadig så blir fokus rettet på fedme hos både barn og voksne, men å gjøre noe konstruktivt for å bedre situasjonen, ja den uteblir, og dermed begynner folk å opperere seg for å bli kvitt overflødige kilo. Triste greier ! Hvor i all verden er det blitt av utetimer på skolen, der barna var i aktivitet? Hvorfor bruker vi ikke de beina de fleste av oss har ? Vi er faktisk blitt et sittende folk, som kjører bil , om vi så bare skal 50 meter, og barna , ja de lærer av foreldrene. Hvor er det blitt av lekende barn, som nesten ikke var mulig å få inn til leggetid , grunnet uteaktiviteter ? Jo de sitter fremfor en eller annen skjerm og taster og trykker, til både hode og øyner verker. Hørte nettopp om elever som sovnet i skoletimene pga at de var på nettet natta gjennom. Dette er noen av grunnene til at fedmen "angriper" et helt folk, og så skal det oppererest bort, jeg kjenner jeg blir både frustrert og sint. Skyld heller ikke på barna, for de følger i fotsporene til foreldrene, og de sitter også med nesa trykkt ned i en skjerm. Faktisk så må det komme klare rettningslinjer på bruk av all denne teknologien som strømmer på oss, i en stadig sterkare fart. Når man hører at mange ungdommer har dårligere fysisk helse en pensjonister, ja så er det mer en klart at noe må gjøres for å få den oppvoksende slekt i bevegelse igjen. Hva vi spiser spiller selvsagt også inn, for det går mye i ferdigmat og gatekjøkkenmat, vi har liksom ikke tid å lage den fra grunnen av lenger, og dermed får vi i oss alt for mye usunt. Vi har faktisk ikke tid til noen tid lenger, og stresser avgårde for å rekke det meste, HVA er det vi strever oss frem mot ? Det spørsmålet tror jeg INGEN har svar på. Jeg fikk meg en tankevekker her om dagen, en profossor uttalte at : Hun gikk med et ønske om at nettet brøt sammen, slik at vi igjen kunne starte å leve ! Dette var litt av mine synspunkt, og lykke til videre .

gonjar

03.04.2012 kl.08:07

det jeg lurer på er at det er forbudt med røyk på sykehus,men tillatt med salg av sjokolade på sykehus? snakket med en om det og hun sa at med røyk skader du andre og med sjokolade skader du deg selv, greit nok men sykehus bør vel kun selge sunn kost?

Tone D

03.04.2012 kl.09:26

Fantastisk! Jeg har et barn som er på vei til å bli overvektig. Vi har en helsesøster som ikke virker her vi bor. Jeg tok kontakt med fastlege, og svaret hans var; bare gi henne mindre mat. Mosjon spurte jeg. Nei, man skal ikke tvinge folk til å være i aktivitet! Vi spiser sunt, men noen er mere glad i å se på TV enn andre... Nå trener vi sammen, hele familien :)

Vibekkep

03.04.2012 kl.09:39

Jeg er enig med Kari her.. Hele familien må være med. Jeg har selv hatt en sønn som var i grenselandet. Hadde også selv noen kilo for mye. Jeg meldte meg på Grete Roede og innførte de gode vanene hjemme. Har begynt å trene og ser at det smitter over på ungene at jeg selv er aktiv. Jeg mener at det er vi som voksen som må gå forran som gode rollemodeller for ungene våre. Vi har også kjøpt oss en hund og den går vi på agility med, ungene trener hunden og merker ikke at de trener selv samtidig...

Ole

03.04.2012 kl.09:56

Først og fremst blir jeg fasinert av å se motargumentene her på kommentarfeltet. Det er alltid "Hva med meg som ikke har spist på fem år og fortsatt er smellfeit!" Jeg har ikke mye peiling på fedmeoperasjoner, men hvis det Kari sier er feil skulle jeg gjerne likt å vite hva argumentene er og ikke bare personlige beretninger hvor man ikke vet fakta. Selv har jeg vanskelig for å se at det å operere bort deler av kroppen til ungdom kan være bra på noen som helst måte.

For det andre mener jeg at Kari har et veldig godt poeng når det gjelder foreldres rolle (og ikke skyld.) Det har lenge vært en akseptert sannhet at sosiale klasseskiller reproduserer seg. Foreldre med høy utdannelse får barn med høy utdannelse. Foreldre med høy lønn får barn med høy lønn. Denne teorien er forsterket med statistisk materiale. Og dette er selvfølgelig ikke 100%. Man kan alltid si "Hva med kameraten til fetteren min som hadde en direktør til far men endte opp på plata!" Dette er ikke et motargument mot statistikken.

Nå er det også på tide å se at kunnskap om ernæring og matvaner også reproduseres fra generasjon til generasjon. Og det handler om at mat går igjennom 40 ledd før den kommer i kjøleskapet. Man trenger da kunnskap om hva som er bra og hva som ikke er bra. De som har kunnskapen og mest sansynlig de økonomiske midlene til å kjøpe de beste råvarene vil enkelt komme vinnende ut av denne situasjonen. Mens de som ikke har kunnskapen og kanskje har dårlige vaner med å kjøpe billige dårlige matprodukter vil med stor sansynlighet reprodusere disse dårlige vanene til sine avkom.

Angående sentrale myndigheter er jeg også helt enig i at de har et stort ansvar. Statens oppgave er først og fremst å tjene folket og det inkluderer og gi borgerne de beste forutsetningene for et sunt liv. Dette er en kamp som jeg er glad for at blant annet Kari tar opp. Det er utrolig viktig hvis vi skal komme videre at sentrale personer tar denne utrolige vansklige kampen. (bare se på Jamie Olivier. Han fikk det ikke særlig lett selv med et par tonn med fornuft.)

Så min konklusjon er at Kari sitter på veldig god kunnskap om dette emnet. Hvis folk ønsker å avvise argumentene hennes fordi "Knut ble smellfeit selv om han alltid bare spiste salat til lunsj" går man glipp av en stor mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og sunnere vaner. Det finnes alltid en unnskyldning. Prøv heller å se mulighetene.

ENina

03.04.2012 kl.10:09

Synd at det er så mange som føler seg angrepet (med og uten god grunn) og som dermed lukker både øyne og ører for budskapet. Ikke rart det er vanskelig å få til forandring når reaksjonen som sitter i ryggmargen er at det alltid er noen utenfor vår egen kontroll som gjør at vi blir overvektige.

Nesten litt komisk å se jo mer dere prøver å motbevise de tingene Kari peker på, jo mer tydelig blir det at hun har rett. Det handler om å ta ansvar for seg selv (og barna sine) uansett hva grunnen til overvekten er, og gjøre de tingene man kan så godt man kan.

Lurer på om du burde blitt feit, Kari, kanskje du hadde fått mer forståelse for det du sier da?

Annika

03.04.2012 kl.10:09

Kunne ikke vaert mer enig Kari. Livsstilen og holdningene maa endres om det skal skje forbedringer. Folk maa faa opp oynene for hva de utsetter seg selv og sine for naar de velger aa bli del av pc og burger-generasjonen.

Zavia

03.04.2012 kl.10:10

Syns du har utrolig mye rett i det du skriver og er enig med deg . Tror mange reagerer fordi det du skriver er sant, og enkelte ikke vill innse at det er sånn....

Min søsters familie er alle overvektige, og det er utrolig frustrerende å sitte på sidelinjen å se på. Spesielt når den ene ungen på 4 er ca 15 kg formye. Jeg prøver å oppmuntrer dem til å forandre kosthold og kutte ut "drit" mat og snop i ukene, men vanene er nok vanskelige å forandre, sammtidig som det sikkert er vondt å høre og at dem ikke helt vil se/klarer å se sannheten i øynene.

Jeg prøver å dra de med meg ut på tur og ungene storkoser seg da. Istede for å sitte inne og se på tv og spille hele dagene... Men når de da kommer hjem igjen og gjerne spør foreldrene om å få f.eks en is... så får de ofte det.. FORDI de har vært så flinke til å gå tur osv... Liksom.. .føler jo at hele "trim" turen er bortkastet når de skal "belønnes" med søtsaker og is når de har vært aktive...

Trygve

03.04.2012 kl.10:25

Alt for mange tror at man kan slanke seg. Det kan man ikke, og det gjør bare vondt verre. Man kan ikke lure kroppen, som bare går i forsvarsmodus mot slankingen.

Det man kan gjøre er å skifte kosthold og bli mye mer fysisk aktiv.

Men så er det det å si at noen er fete pga sykdommer eller disposivitet. Det er viktig å være klar over. Da må det helt andre virkemidler til.

Binana

03.04.2012 kl.11:03

Jeg leser kommentarer ifra de som har operert og de som har et lass med sykdommer som gjorde at de ble overvektige.

De er ikke så veldig tydelige på hvorfor de gikk opp i vekt. Mobbing i seg selv er f.eks. ikke fetende, imens det å sitte å trøstespise på rommet fordi man er lei seg er fetende.

Hun som ramser opp et hav av sykdommer og sier i praksis at de 100 kiloen ekstra kommer av disse sykdommene. Det vil si at da har hun spist sundt og trent regelmessig i alle år?? ingen overskudd av kalorinntak inn i forhold til kaloriforbruk??

Det kan vel hende at noen av oss ser igjennom det som misbrukeren hele tiden har vendt seg til å bruke, "unnskyldninger" og (bort)forklaringer på hvorfor det har blitt sånn.

Det er som med mye annet misbruk, som f.eks. behandling av narkomane. Hvilken behandlingsform tror du vil gi det beste resultatet for den narkomane, enten medisinere han mot den største trangen til Heroin, men metadon eller kanskje subutex. Eller slutte helt å dope seg å få en helhetlig oppfølging og rehabillitering der de graver dypt ned i personen og finner ut av årsakene til at ting har blitt sånn.

All statistikk viser at de som får hjelp til å finne årsaken til misbruket har større sjanse til å lykkes enn de som bare hjelpes til å døyve det største suget. Hun ene voksne over som skriver at hun har blitt operert og til og med hun kan slite med å holde et riktig kosthold, så hva med de ungdommene som etter å ha blitt operert og gått kraftig ned i vekt og vært supermotivert i en periode (slik vi alle kan være i dagliglivet), opplever å møte på akkurat de samme problemene som FØR operasjon?? Kari skriver at disse menneskene som har opplevd operasjon som siste utvei og som nå igjen blir kraftig overvektig, for store problemer.

Jeg syntes man må legge stoltheten og skammen til side og søke hjelp, som man gjør naturlig når man har andre skader, sykdommer og skavanker. Skjønner jo at det er vanskelig når man har helsepersonell og leger i aller kroker av landet som sikkert har den innstillingen som beskrevet over "gi de mindre mat" og "aktivitet er ikek for alle".

nerthus

03.04.2012 kl.11:32

Overvekt kommer etter min mening av at forskjellige kropper håndterer samme type mat på forskjellige måte. Vi kan diskutere oss ihjel om at overvektige er overvektig fordi de spiser for mye junk-mat, dvs prosessert mat og godterier, men som flere kommenterer her:

MANGE har spist etter statens (og Karis) anbefalinger. De har spist magert, med grov brødmat, grønnsaker og frukt i lang tid. De har telt kalorier og holdt seg under grensa for kroppens forbruk. De har satt i gang med trening og holdt på ofte LENGE - uten at kroppen slipper noe av fettoverskuddet. De blir stadig vekk påminnet i media av såkalte eksperter at de sannsynligvis lyver om matinntaket og treningen sin om de ikke går ned i vekt.

Dette må det bli slutt på!

Etter snart tre år på et lavkarbokosthold som har gjort meg symptomfri fra chrons, og etter like lang tid på lavkarboforumet - har jeg lest til øyet har blitt stort og vått om overvektige som har forsøkt i mange tiår og slanke seg med feks Grete Roede. Ingenting galt med GR - for de som har kropper som tolererer denne type mat for å gå ned i vekt. Min påstand - som jeg mener bevises ved alle historiene på lavkarbo.no, er at MANGE tåler ikke karbohydrater i like stor grad som feks normalvektige.

Et eksempel på dette er i en søskenflokk der alle unntatt en er slanke og normalvektige, mens denne ene bare blir tykkere av å spise akkurat samme maten. Betyr det at denne ene har en psykisk tilstand som gjør at hun/han spiser mye mer enn andre? Eller som velger å trøste seg med mat? Etter min mening og erfaring - NEI!

NOEN tåler brødmat, pasta, ris og sukkermat svært mye dårligere enn andre. De er så følsomme overfor karbohydrater at kroppen går i konstant lagringsmodus pga for høy insulinutskillelse, og det hjelper ikke med mye trening hver dag om insulin utskilles i store mengder - det blir da UMULIG for kroppen å tære på fettreservene! Er dette vanskelig å forstå? Er det helt usannsynlig? Det kan se slik ut om man hører på de av den "gamle" skolen som fastholder at et magert men variert kosthold er den eneste rette vei til normalvekt. Det finnes nå så mye forskning og data og pasienterfaringer av såkalte lavkarboleger at vi MÅ nå ta dette på alvor og kunne tilby overvektige som har prøvd alt en litt annen måte å legge opp kostholdet på.

Mitt råd er derfor til alle som sliter med overvekt å få hjelp fra de lavkarbolegene som praktiserer i dette landet. Hexeberg er en, Fedon er en annen.

Hvis man kan finne normalvekten - ikke ved å "slanke" seg (som ofte er ensbetydende med å sulte kroppen) - men ved å spise et kosthold som 1) gir kroppen den næringen den trenger for å fungere optimalt, 2) sørger for at kjemien i kroppen blir slik at det blir enklere for kroppen å hente ut fett fra fettcellene (lav insulinutskillelse gir økning i glukagon som hjelper med å frigjøre energi fra fettcellene), 3) ikke gir sultfølelse! Det er enklere å gå ned i vekt når man slipper å kjempe mot konstant sult - som i realiteten betyr at kroppen IKKE får den energien den trenger (lave glykogenlagre, og stengte fettceller pga for høy insulinutskillelse).

Det ER vanskelig å endre kosthold! Det er lettere å "slanke" seg i en periode på et annet kosthold enn det man spiser til vanlig, men det er fryktelig vanskelig å opprettholde dette kostholdet over tid. Mange sier da at man skal spise litt mer, og unne seg noe godt av og til, men det er jo her det ofte skjærer seg for mange. Litt godt av og til kan for mange trigge en slik søthunger og sult at man ikke klarer å holde seg unna, spesielt etter at man har sultet kroppen i lengre tid. Hvorfor skal man kreve en viljestyrke - over ekstremt lang tid - fra noen, mens andre kan spise "hva de vil"? Fordi kroppene våre reagerer forskjellige på samme type mat...

Endrer man kosthold til feks lavkarbo (jeg skal forklare mer lengre nede), vil man gå ned på dette kostholdet, ikke føle sult, OG i større grad kunne opprettholde dette kostholdet etter at man har nådd målvekt. Sjekk lavkarbo.no om dere ikke tror meg, der finnes tusenvis av sanne historier! Sjekk også Hexeberg siste bok, der hun omtaler historier fra et uttall pasienter som har fått igjen livet sitt på så mange måter, både når det gjelder overvekt og helse.

fortsetter

nerthus

03.04.2012 kl.11:36

Del 2:)

Hva er lavkarbo? Bredt definert - et inntak av kh fra 0-150 g pr dag. Større fettinntak jo mindre kh man spiser.

Sammenlikn dette med det du spiser i dag om du er overvektig og har klart å gå ned i vekt flere ganger, men ikke klarer opprettholde vekta:

Spiser du alle typer kjøtt, fisk, fugl og sjømat? Svaret er sannsynligvis ja. Spiser du mye og varierte grønnsaker? Her er svaret gjerne tja, mange spiser for lite grønnsaker generelt uavhengig av vekt. Salat er næringsfattig men fyller opp, noe som er anbefalt på et lavkalorikosthold, men velger du istedet grønnsaker, finner du et kalorifattig næringsemne med MYE næring OG som metter. Stek, kok, gratiner eller mos.

Spiser du fett i det hele tatt? Steker du i smør eller olje? Bruker du litt fløte i sausen? Litt majones på pålegget? Velger du fet fisk, avokado, oliven, fetaost og helfet ost? Her er ofte svaret NEI, aldri om du har vært overvektig lenge og prøver å gå ned i vekt.

Så om jeg sier da - at kutter du ut brød, pasta, ris og alt av sukkerholdig godterier og spiser alt det jeg nevner over - så er sannsynligheten for at du holder deg mett, går ned i vekt og får mer overskudd (etter de to første ukene vel og merke) - hva velger du da å spise?

Hvis jeg sier at et slikt lavkarbokosthold jeg skisserer gir deg den næringen kroppen trenger, selv uten brød? At grønnsaker gir mer enn nok fiber i forhold til en brødskive? At mettet fett er så godt som frikjent i forbindelse med hjerte- og karsykdommer? At for å oppta fettløselige vitaminer du bla finner i grønnsaker MÅ du innta fett ellers tas det ikke opp?

Er du i fare for å utvikle diabetes2? Har du PCOS? Mye problemer med fordøyelsen?

Går du allikevel på Grete Roede kurs jevnlig, anbefaler jeg at du istedet forsøker 8 uker på et lavkarbokosthold. Du trenger ikke gå kurs en gang!

Prøv å spise etter denne linken http://www.lchfnorge.no/lavkarbo3minutter.pdf i 8 uker, bruk www.lavkarbo.no til hjelp og støtte, så har du ihvertfall PRØVD det! TENK om det virker på din kropp! Har du råd til å la være?

Alle forstår at et optimalt kosthold ikke gir overvekt eller fordøyelsesproblemer - når hadde du sist en velfungerende mage? Uten luft og verk? Normal avføring? Et normalt kosthold vil heller ikke gi akutt sultfølelse og et sug etter feks søtt eller salt, dette betyr at kroppen ikke får den næringen den trenger OG at den får mat den ikke tåler! Hvor mange vet at kornmat inneholder antibeitestoffer? Hva er antibeitestoffer - jo stoffer som finnes fordi at kornet skal unngå å bli spist av dyr... hvor intelligent er det da av oss mennesker og spise noe slikt???

Dessverre får man ikke bestandig den hjelpen man trenger av "ekspertene" - så om du nå fnyser av alt jeg har skrevet, velg å sett deg inn i kunnskapen på egen hånd.

Nybegynnertråden http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=29970 på lavkarbo.no linker til mange kilder til informasjon, begynn der - men søk også opp egne kilder! Les, gjerne med et kritisk blikk! - men LES og deretter gjør deg opp din egen mening. DIN kropp, DITT ansvar - staten burde selvfølgelig ha delt MER kunnskap om ernæring og kosthold enn å holde fast på gammel kunnskap som tildels er utdatert - men vi må til syvende og sist ta ansvar SELV - og ikke vente på at staten skal fortelle oss hvordan VÅRT liv skal leves :)

Og siden dette er Karis blogg: Trening ER viktig! MEN du blir ikke slank av trening alene! Trening gir så mange positive fordeler i både en overvektig og normalvektig kropp, den trigger "lykkefølelse" i hjernen, den øker blodsirkulasjon og styrker muskler, ledd og benstruktur. Velg den aktiviteten som passer DEG best! Er du svært overvektig vil en runde rundt kvartalet som du kan gjøre litt lengre etterhvert sammen med kanskje en tråsykkel være en god start. Bli svett, få opp pusten KJENN at det ikke er farlig å få høy puls og rask pust! Er du utrent vil du bli ekstremt overrasket over hvor mye lengre og raskere du kan gå etter bare en uke med gåturer hver dag (gå så raskt du kan og orker! Konkurrer med deg selv!) Fyll tomflasker med vann og gjør styrkeøvelser. Bli kjent med kroppen din og hva den orker! Kjenn at du er litt støl etter aktivitet, og ikke minst du blir LITT sterkere for hver dag som går!

Ønsker alle med litt eller mye ekstra på kroppen en frisk og sunn vår, der mental og fysisk helse står øverst på pri-lista. Tenk på hva du spiser - og sammenlign med bilen din.... eller hunden din.... får de mat/drivstoff som er tilpasset deres behov - burde kanskje du sjekke at drivstoffet du gir din egen kropp også er tilpasset din kropp ;) GOD PÅSKE!

Heidi

03.04.2012 kl.11:52

Bra du tar det opp. Barn og overvekt er viktig. Men som foreldre så kan vi desverre ikke styre alt usunn mat og drikke er litt for lett tigjengelig som på bensinstasjoner og matbutikker. Det er jo også flere voksne som koser seg i uka og i helga og det lærer barn av. Hvordan løse sanne ting?

Hadde sønn på internatskole og den skolen hadde ikke kveldsmatservering men ungene kunne kjøpe pizza og godis. Skulle dem kjøpe seg sunn mat så måtte dem gå etpar km for å handle og det gjør du ikke når du er i tennårene og dem andre spiser den maten som er feil.

Har selv slitt utrolig med vekt og helse og her så lå det faktisk i at jeg ikke tåler de fleste karbohydratene. Gått ned mye og huden har utrolig nok san stort sett fulgt med. Er også arbeidsfør, tidligere så var jeg ufør og hadde ting fortsatt hadde jeg heller vært en som flere måtte pleie. Det var tøffe tak da jeg la om kosten og hver gang jeg gikk i butikken så var det som å gå i begravelse til en kjær venn. I dag er jeg glad det ikke er så mange som meg for da hadde mange butikker gått konkurs.

Det med overvekt er en sår og vond beskyttelse etter hva ejg ser det. Er en overvektig og alt for tynn og jobber med å komme san ca riktig vekt så er en veldig sår over vekten har jeg intrykk av. For det jeg opplevde da jeg sleit med vekta var at jeg ikke tålte mitt eget speilbilde. Nå så syntes jeg speilbildet er helt bra selv om jeg veier det samme som da kroppen bare ville gå oppover i vekt i starten. Har faktisk plan om å kjøpe mitt første speil hvor jeg kan se hele meg. Det har tatt meg mange år å komme hit jeg er i dag.

Så stå på belys mange sider av det med vekt og over/under vekt som helsa og det å virkelig leve ikke har godt av

kanutten

03.04.2012 kl.12:05

Hei Kari,

Jeg er en av de som ikke er enig med deg i alt du skriver.

Men vi er enige i en del ting: oppfølging av familien der det er overvektige barn - veldig viktig! Det starter ett sted, og veldig ofte hos foreldrene - og det er her mye av endringen må skje.

Oppfølging av en person - uansett barn eller voksen - veldig viktig før og etter en vekt-operasjon. Det er snakk om en livsstilsendring - ikke en enkel løsning der alt ordner seg av seg selv.

Jeg skulle gjerne sett statistikk på selvmordsraten du nevner. Jeg skulle gjerne også sett statistikk på de som går opp igjen i vekt.

Jeg sier ikke at det ikke skjer, men jeg tror ikke den er så fryktelig mye høyere enn blandt de overvektige som ikke får hjelp i det hele tatt - som går arbeidsledige, som sitter barnløse, som ikke tørr å gå ut og være sosiale av redsel for mobbing - setter du de to ligningene opp mot hverandre - så kanskje man får ett helt annet bilde.

Jeg har også hørt om folk som går opp igjen i vekt - men det virker som om at de aller fleste kommer ned i normalen og holder seg der i mange år, og er fremdeles normalvektig nå. Jeg tror Aleris (privat sykehus) opererer med en statistikk på 70% eller flere holder seg i normal vekt etter x antall år. Om ikke høyere.

Når det gjelder næringsmangel etter operasjonen - ja, det stemmer det. Jeg er en av de som har tatt Gastric Bypass, og har fått en del mangler etterpå - men dette er en bi-virkning som vi blir meget godt informert om i forkant av operasjonen. Så dette har vært MITT valg (nå snakker jeg som voksen person!). Så lenge man har det under kontroll, tar de riktige næringsmidlene i tablettform, samt spiser sundt og riktig, så er dette faktisk veldig overkommelig.

Jeg er også enig i at man skal være forsiktig med vekt-operasjon av barn. Har man virkelig prøvd alt før man går til dette skrittet, og har man gjort det man kan for å endre på vanene til hele familien?

Men å sette oss overvektige i bås, som du ofte gjør (det virker i alle fall slik) - "Det er jo bare å spise riktig og trene!" da synes jeg du er enormt trangsynt. Det er flere årsaker til overvekt enn lite trim og dårlige matvarer (dog er jeg enig i at dette mest sannsynlig er hovedårsaken til at de fleste har blitt overvektige).

Det er ikke BARE å trene eller å spise sundt. Det skal ofte mer til - spesielt for å ikke dette av "vannvogna". Får man ikke riktig med support rundt seg (familie,venner, kollegaer, helsevesnet) så er det veldig enkelt å falle tilbake der man var.

Hvor ofte har ikke jeg selv hørt når jeg var overvektig : det er bare å slanke seg og spise sundt!

Jeg har selv i flere år hatt stoffskifte (hypotyrose) problemer, mage/tarm problemer og mangel sykdom (ikke pga vekt-operasjon). Så lenge man ikke får god nok oppfølging i forhold til dette, så kan man glemme å slanke seg - det holder med at man må holde hodet over vannet for å komme seg gjennom nok en dag.

Det er veldig få som har kommet med en god samfunnsøkonomisk oppstilling i forhold til hva overvekt koster sammfunnet i dag.

Jeg lurer på hva/hvem som hadde vært best tjent med at jeg fortsatt var overvektig, kanskje utviklet såpass mange bi-virkninger av overvekt at jeg ikke lenger kunne jobbe. Hva er da dyrest - å gå arbeidsledig, eller å få hjelp til rask vekt-nedgang som med en slankeoperasjon (jeg sier rask - ikke enkel! for det er det så absolutt ikke).

Når det gjeder barn, Kari, så er vi enige. Når det gjelder: kom deg ut og tren, og begynn å spise sundt, så er vi ikke fullt så enige - hadde det bare vært så enkelt - du setter alle i samme bås - tenker ikke på at vi mennesker faktisk er forskjellige.

Og fint om du kan spe på med litt statistikk enn å bare skrive: selvmordsraten har gått opp. Mange har gått opp igjen i vekt. etc. Da hadde det kanskje blitt litt mer troverdig - og folk skjønner at du kan litt om dette med vekt-operasjon. Men frem til du gjør det - så velger jeg å tro at du bare er en person med mange meninger, uten å egentlig ha så mye fakta kunnskap.

mvh

Kanutten

Marianne

03.04.2012 kl.12:15

Jeg er bare 24 år og har ingen barn, men jeg syns det er fint at noen setter fokus på dette fedmeproblemet. Jeg vet du har fått mye negativ kritikk, Kari, men jeg syns det er flott at noen bryr seg.

Mye av problemet ser ut til og skyldes foreldrene. Overvektige unge har ofte vært overvektige helt fra de var små. Det er sikkert hardt å vokse opp og føle seg annerledes, som mange overvektige sikkert gjør. Denne følelsen fører kanskje igjen til trøstespising. Mange av dem som havner i en slik situasjon hadde på mange måter ikke noe valg. Det er foreldrenes feil. Og deretter forsvare barnets slankeoperasjon, blir nesten som et nytt svik i mine øyne.

Eldrid

03.04.2012 kl.12:16

Kanutten; hvor og når har Kari sagt at "Det er jo bare å spise riktig og trene"? Jeg kan faktisk ikke se at hun har sagt det noen gang, heller det motsatte - at det er vanskelig å endre livsstil og at det tar tid og at det ikke alltid handler om å veie minst mulig, men å være sunn. Er det noen som bare kommer med meninger og lite fakta så er det vel du?

kanutten

03.04.2012 kl.12:19

Får også lyst til å komme med følgende informasjon:

Det finnes flere typer vekt-operasjon:

1) Gastric Bypass - magen blir insnevret og deler av tarmen koblet ut - her vil tarmfunksjonen bli 100% normal igjen i løpet av 1,5 til 2 år etter operasjonen

2) Sleeve - magen blir insnevert (mindre enn GBP magen) men ingen tarm blir koblet ut

3) Gastric Banding - ett slags bånd blir lagt rundt magen for å gjøre den mindre - denne kan fjernes når som helst

4) avarter av 1), 2) og 3)

Sleeve kan ikke gjøres om, da magen som blir koblet ut fjernes helt. Gastric Bypass kan gjøres om nesten 100%. Magen kan bli koblet inn igjen, det samme med tarmen som ikke lenger er i bruk.

Kari nevner stort sett kun GBP som operasjons mulighet (utkobling av tarm) men det utvikles hele tiden nye former som er mildere for kroppen.

kanutten

03.04.2012 kl.12:26

Eldrid, det er bare å lese i bloggen til Kari det og lytte til hennes budskap. Det er veldig forenklet det jeg sier på bare noen få ord. Kari bruker noen flere ord for å gi dette budskapet.

Men, se hvor du ble i fyr og flammer når jeg "forenklet" det hele. Dette er samme metoden Kari bruker når hun kjemmer alle med samme kam.

Mulig det gjøres for å provosere - og det klarer hun gang på gang på gang.

Linn

03.04.2012 kl.12:37

Jeg er helt enig med deg Kari :)

I mange år har jeg veldig overvektig med en bmi på 35, og jeg har 3 små barn.

I flere år innbilte jeg meg at vekten min var ikke noe problem og at dette ikke var min feil. Sannheten er som du sier, det er noe annet enn mat som driver en til ekstrem overvekt.

For 13 år siden hadde jeg en veldig dårlig periode mentalt og i løpet av 1 år gikk jeg fra å være en aktiv person til å legge på meg godt over 20 kg og ble latere og mer deppa.

Det tok meg faktisk 13 år å innse at bare JEG kunne gjøre noe for meg, at det var viktig å tenke på meg selv. Bare jeg kunne redusere min vekt og få en bedre helse, operasjon stod aldri i tankene mine. Min inspirasjon ble det amerikanske showt biggest looser, når så store mennesker klarte å halvere seg selv ved hjelp av trening, ja da kunne jammen jeg også.

Hjemme i min egen stue begynte jeg trene zumba og ble litt mer bevisst mitt kosthold ( har holdt samme vekten i 13 år og gjennom 3 svangerskap så ikke så mye overspising ). Jeg gjorde masse undersøkelser og konkluderte med at jeg valgte ingen diett. Jeg ville spise alt fordi jeg skap fortsette med dette livet ut. Alt ble spist i moderasjon, og treningen ble intensivisert til 5-6 dager i uken. For å gjøre lang historie kort, i løpet av 6 måneder hadde jeg mistet 20 kg og 25 cm rundt midjen.....kun ved hjelp av mye trening. Min bmi gikk ned til 27. Jeg fikk en bukplastikk i august i fjor, der fjernet de 1,7 kg med hud! Jeg har holdt vekten i snart 1 år nå, jeg vedlikeholder med å trene zumba 2-4 dager i uken, med et snitt på 3 ganger uken. Jeg unner meg alt av mat, men trener litt mer de ukene jeg føler jeg trenger det. Og gjett hva, trening er gøy så lenge man finner noe man liker. Zumba er tingen for meg, dans og musikk....og så trener jeg med armleddsvekter for ekstra utfordring. Min zumbaglede har smittet over på mine 3 små barn, de elsker å danse og er aktive. Jeg lærer barna mine om å lage mat fra bunnen av, om hva som er sunt og hva som ikke er sunt men at alt kan spises av og til.

Fedme blant barn er i bunn og grunn foreldrene sitt ansvar, med alt fra hva de serverer barna til det å oppmuntre barna til å være aktive. Noe så enkelt som å la de hoppe på trampoline hver dag, sykle eller bare løpe rundt i hagen.

Jeg valgte å bli egoistisk, finne tid til meg, at jeg skulle trene uansett hva andre ville.

Det har gitt resultater for meg personlig og jeg ser jeg er et forbilde for mine barn, jeg kan ikke preke sunnhet uten å prøve å være det selv. Vi unner oss alt, men jeg må være et forbilde for hvordan vi kan leve og spise balansert.

Jeg har ikke tro på at operasjon er noen vei ut, det grunnleggende starter med en selv.

Man må selv ville ha forandring, man må selv jobbe litt for å finne informasjon og sammenligne hva de proffe sier, velge sin egen bane som vil virke for en selv. Man må selv gi innsats og tenke at det er en livsstil og ikke en kur. En evigvarende kur virker ikke.

Dette ble nok mye rot av mine tanker og skryt.

Jonas Hansen

03.04.2012 kl.12:41

Hei Kari,

Jeg er veldig glad for å høre at nå har pipa fått en annen tone enn da du sa i aviser og tv "Feite trenger bare å komme seg opp av sofaen og spise sundt".

Det var en grov generalisering og et sårende utsagn for de som sliter med overvekt. For de fleste opplevdes det nok som mobbing(selv om det ikke var det du mente, jeg tror du er oppriktig når du ønsker bare det som er bra for folk).

Nå ser jeg at du endelig tar opp det som er viktig med overvekt, hvorfor.

MEN, det er skjeldent en ting eller person som er årsak til overvekt. Det er ikke bare familien, men hele holdninga fra omverdenen. Du var med før på å legge steinene på ryggen til overvektige, som gjorde det vanskeligere å kunne bryte fri fra vektproblemet. Når du eller andre sier at det ikke er noe som heter fedme sykdom foreksempel.

Rart da at WHO har klassifisert det som en sykdom(du vet det er ikke bare bakterier og virus som klassifiseres som sykdom). Og mange menneskers holdning er at overvektige er tapere. Fokus på at alle må være slik eller slik. osv, Alt legger steiner på ryggen til den overvektige.

Og selvsagt som du sier selv nå, familie og skole er arenaer hvor svikt i omsorg påfører den overvektige mer last.

Denne bloggposten du skriver nå er motsetning til det du skrev for en stund tilbake.

DETTE

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10025416

oppleves som mobbing og det er trist at du ikke tar selvkritikk, for det virker som du begynner å lære at det ikke er mye mer sammensatt.

mvh Eks "Feit"(som du kallte det)

Anonym

03.04.2012 kl.12:43

Fint innlegg! Er selv ei ung, norsk jente og er i konstant stor aktivitet, men i hverdagen møter jeg mange andre unge som ikke er det. Det du skriver har slått meg mange ganger, det er ikke at de har så lyst på mer mat som gjør de overvektige. Maten brukes som substitutt for noe annet! Jeg har egentlig ikke satt meg så mye inn i det med slankeoperasjoner, men en ting har jeg skjønt; ved å ta en slankeoperasjon så fjernes bare det synlige problemet for mange. Det vonde de sitter igjen med inni seg er fortsatt der. Men det som kanskje provoserer meg mest når jeg leser dette, er at ingen sier i fra til foreldrene som selv er overvektige og har overført en slik matkultur på barna sine. Her MÅ faktisk foreldre med overvektige barn åpne øynene for at de står med mye av skylden, og det er ikke mye som må gjøres for å endre slike vaner. Det handler om viljestyrke til å: a) Legge om kostholdet, få sunne spisevaner. b) Ta med barnet ditt ut på tur, la aktivitet bli noe morsomt. c) SNAKK med barnet ditt, sørg for at det føler seg trygt og ikke har et behov for å trøstespise.

B

03.04.2012 kl.13:57

"Hull i hjertet" er det desverre mange som har. Skammelig å si kanskje, men det virker som dagens samfunn legger opp i det - med tanke på det tempoet og prestasjonspresset vi utsettes for. Jeg tar til stadighet meg selv i å stress-spise. Tenk om vi bare kunne klare å puste litt mer med magen, og ta litt mer vare på hverandre.

sven erik

03.04.2012 kl.13:58

ja dette er noe av det mest fornuftige du har sakt om overvekt jeg er selv overvektig å som de sier syklig overvektig å har fått tilbudet / føler jeg blir tvonget til oprasjon men har sakt nei da jeg har funnet ut hva det jør med kroppen jeg har heller sakt fra hva med jelp til å spise sån som en jør når en har tatt oprasjonen men nei hva med mer oppfølging hva med å undersøke er det andre muligheter å ja se på hva er grunn er det mat intaket gotteri eller er det noe galt med kropppen har du en kropp fom fra før tar opp lite vitaminer mineraler som sliter med å forbrenne energi jelper det ikke å ditte med plangsjer å si du skal forbrenne 2500 kalorier når kroppen forbrenner 1300 en må ha fakta og å ta en sån orasjon på unger når faktisk 3% dør på oprasjons bordet 55% blir misfornøyde å sliter resten av livet 20 % er fornøyd de 3 første årene men går opp i gjen etter de 3 åra for da kan de spise mer å utvide den delen som er i jenn så da har man 22 % som er ønsket efekt resten av leve tiden er dette en bra operasjon som de sier de fleste er fornøyd jeg har gjort undersøkelser på dette å finni noe som ikke sykehusene vil fram med for dette er lett for dem å tilby rask å enkel løsning men en burde ikke gå ned for raskt å en må trives med livet jeg er selv meget aktiv men har funnet ut at jeg ikke tåler masse å har alt for mye vann i kroppen ikke så mye fett å har for lavt stofskifte om noen vil si meg noe er mai adressen min grunsbo@hitmail.com

Eldrid

03.04.2012 kl.13:58

Kanutten, da oppfatter vi budskapet helt forskjellig, det er vel heller det det handler om. For jeg har aldri oppfattet at Kari har sagt at noe er enkelt eller at alle kan klare det helt på egen hånd. Tvert i mot er det vel få som snakker så mye om at dette er en felles oppgave som akkurat henne, og at det er hele samfunnets ansvar å legge til rette for en sunnere livsstil.

Ja-ja

03.04.2012 kl.15:50

Du gir deg ikke ser jeg, Kari. Like påståelig og uvitende og nyanseløs som vanlig...

Kristine

03.04.2012 kl.17:16

Blir overrasket over hvor mange det er som ikke leser skikkelig! Siterer det Kari skriver og det de TROR hun skriver - ut fra det kommer det mange merkelige tolkninger også...

Kari, du er en sterk og tøff dame med mye kunnskap og godvilje! Du er et godt forbilde for mange - på flere måter!

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.17:18

Sonja Midtlien: Det du skriver om lavt stoffskifte stemmer, men om man har lavt stoffskifte må man også ha enda bedre rutiner. For noen er medisineringen vanskelig og krever hyppige målinger for å tilpasse doseringen. Grunnen til at media ikke skriver så mye om dette, er fordi det, tross alt, er snakk om en minoritet av de som e rovektige/fete.

Jezebel

03.04.2012 kl.17:23

Si meg en ting... denne gastric bypass operasjonen handler om å STRAMME INN MAGESEKKEN, sant? Med andre ord - det blir ikke så mye plassi magen til å SPISE SÅ MYE, derfor går en ned i vekt. Blir ikke dette det samme som til syvende og sist å BEGRENSE INNTAKET AV MAT? Hvis det er sykdommer som gjør en feit, vil jo ikke dette virke, siden det å spise mindre ikke har hjulpet før?

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.17:23

Per Tormod: Selvsagt har foreldre det største ansvaret, men vi må inn over oss at stadig flere familier sliter med nettopp dette. Selv om foreldrene ønsker det beste for barna sine er det ikke sikkert at de forstår hva det går ut på. Mange foreldre ser ikke at barnet er overvektig. Andre er såpass absorbert i sin egen livsstil at de har resignert, mens andre vil, men makter det av ulike årsaker ikke, Derfor synes jeg at dette også skal være dugnad, at vi får systematisert programmer inn i skolen. Programmer for alle. Det finnes nemlig også barn som IKKE er overvektige, men som kommer fra hjem der de ikke får bra kosthold (hjernen skal utvikles dårlig ernæring påvirker)og som IKKE blir stimulert til variert fysisk aktivitet.

Jeg mener at alle barn er alles ansvar - derfor skal vi løfte sammen gjennom skolen.

Velernærte barn med robust fysikk er glade(re) barn, sunnere barn og det er bra for alle. (også samfunnsøkonomisk).

Jannie

03.04.2012 kl.17:31

Hva oppnår du eller samfunnet ved å kalle det for omsorgssvikt når et barn er overvektig? Nærmere bestemt foreldre beskyldes for omsorgssvikt. Jeg ser på denne beskrivelsen som en svært lite konstruktiv tilnærming til problemet. Ikke minst en svært lite konstruktiv tilnærming til foreldrene.

Dersom jeg hadde et overvektig barn, er du den siste jeg ville oppsøkt for råd og hjelp. Du har jo allerede beskyldt meg for omsorgssvikt. Lite tillitsvekkende. Svart hvit tankegang hos deg. To årsaker til fedme (for lite fysisk aktivitet og for dårlig kosthold)= foreldre er skyld i at barna blir overvektige= ergo de er skyldige i omsorgssvikt. Moralisme og fordommer er bare forbokstaven for denne type tankegang.

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.17:36

vargas12: Jeg er enig i at det er en slags "slankegalskap". Mange som er litt lubne bekymrer seg unødig. Om de er aktive, glade, fornøyde med livet - hvorfor endre? DET er jeg helt enig i .

MEN - det er dessverre sånn at for mange (stadig fler) stoppe rikke vekten opp, men stiger og stiger. Hadde samfunnet (altså folk) vært litt rausere og ikke vært så opphengt i størrelse ville nok fler levd litt mer , kommet seg mer ut og dermed unngått ytterligere oppgang.

Slik det er nå vil den livsstilen som også fører til fedme dessverre gjøre at stadig fører vil tilbringe flere år som ufør. Altså - mange vil ikke kunne LEVE det livet de ønsker, men bare OVERleve. Følgesykdommene av inaktiv fedme er dessverre alvorlige, og hyppige.

I tillegg til redusert livskvalitet er det et samfunnsøkonomisk aspekt: Vi vil ikke ha råd til at så mange ikke arbeider og i tillegg krever langvarig pleie.

Å la barn bli fete ?

(og dere som "dauer" hver gang det uttrykket blir brukt: det er den kliniske betegnelsen på en BMI over 30)

?.. er dessverre å redusere deres sjanse for fleste mulig friske år.

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.17:39

Sonja Midtlien: Du har lavt stoffskifte, men gikk ned etter operasjon. Hvorfor? JO, fordi da spiser du mindre. Det kunne du jo også gjort uten operasjon, men du manglet kanskje viljen. Det er lov å være ærlig.

Det er fint at du har funnet ut av medisineringen og fått riktig.

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.17:43

Sunshine: Hei mamma! Jeg føler med deg! Kan du sende meg ditt tlf.nr til: karijaq@gmail.com så skal vi ta oss en prat. Vennlig hilsen Kari

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.17:46

Feit og fornøyd: Trass? Javel, det høres skikkelig fint ut. Jeg trodde man skulle sppise gotteri for å kose seg jeg. Fint at du skriver "Feit og fornøyd", men jeg tror ikke på deg. Om du vil spise gotteri fordi du er provosert, sint, lei deg eller føler som du sier "trass" vil jeg si at du har et misbruk på gang.

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.17:52

Zavia: Dette er kjipt! Jeg synes du skal ta deg en skikkelig alvorsprat med søsteren din. Selv om du risikerer at hun blir sur, gjør et forsøk. Det er viktig å ikke være konfronterende, men heller litt undrende og varsom (men ikke ullen og vag).

Spør henne om hun trives. Kanskje er hun selv frustrert over noe og kompenserer med snop osv. synes det er greit at de påfører barna dette. Snakk om mobbing, helse, selvtillit osv. Led deg gjerne opp på litt stoff (det er bare å søke barn overvekt på google så får du en haug av treff.)

Kanskje du kan inspirere ssteren din til å gå turer sammen med deg og barna? Få med mannen hennes også - utfordre ham! Kanskje finnes det en "tjukkasgjeng" gruppe der de bor (sjekk facebook)

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.17:58

nerthus: Det er utført metastudier som sammenligner alle typer kosthold/dietter. Lavkarbo scorer ikke med bedre resultat enn andre. Men hver og en kan finne et kosthold de trives med. Det viktigste er at det er balansert i forhold til næringsstoffer, fiber og kaloriforbruk. Mitt problem med den måten mange praktiserer lavkarbo på med veldig mye kjøtt. Veldig miljøbelastende. Men her er det jo store forkjeller i praktiseringen.

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.17:59

Heidi: HURRA!

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.18:02

Jonas Hansen: Jeg står 100% for alt jeg har sagt om dette tidligere og dette innlegget er på ingen måte motstridende til tidligere saker. Det du skriver som et sitat fra meg har du aldri lest noe sted, men funnet på selv.

Jeg står også fast på at fedme ikke er en sykdom.

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.18:38

kanutten: Hvordan defineres en "slankeoperasjon" som en suksess? Jo, det er ved at pasienten har mistet 50% av overvekten. det betyr at om en person er 100 kilo overvektig, men går ned 50 betegnes det som vellykket. Men man er altså fremdeles 50 ilo overvektig.

Du skriver "Det er jo bare å spise riktig og trene!" som om det var et sitat fra meg - men dette er ikke et sitat - du har ikke lest det noe sted, men funnet på det selv. Jeg verken snakker eller skriver slik.

Du skriver videre: ? Det er flere årsaker til overvekt enn lite trim og dårlige matvarer (dog er jeg enig i at dette mest sannsynlig er hovedårsaken til at de fleste har blitt overvektige).?

NIKS _ det er alltid et kalorioverskudd som forårsaker at det lagrer seg fett på kroppen. For noen (få) vil f eks stoffskiftforstyrrelser eller medikamenter forsterke dette, men for majoriteten er det ikke slik.

Men ? så er det årsaken til at så mange spiser for mye/forbruker for lite som er så sammensatt. Og, ja, noen er rett og slett late. De like rikke, gidder ikke å bevege seg. Og det er helt greit det, men man får være ærlig med seg selv.

Så er det de som spiser istedenfor å bli sinte, som er ensomme, eller har blitt krenket. Det er noe helt annet og krever en helt annen tilnærming enn bare å melde seg på trim/diett.

Men jeg har aldri generalisert, niks, nei ? hater når folk legger ord i munnen på meg.

Sjekk for linker (både seriøse og populære på nett, vedrørende selvmordsrate)

Hva gjelder vektoppgang etter operasjon ? det finnes ingen ordentlige langtisstudier på det eller bivirkninger. Jeg gruer meg til de kommer.

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.19:19

kanutten: Hvor har du fått det fra at GBP er reversibelt? Det er det ikke!

IEvasDrakt

03.04.2012 kl.19:20

Jeg var forholdsvis normalvektig da jeg begynte i 1. klasse, men jeg var stor for alderen. Dette gjorde meg til mobbeoffer for alle guttene på skolen. Når jeg sier alle så kan jeg kanskje modifisere det litt; Det var ca 250 gutter på skolen, la oss si at 50 av dem aldri sa noe negativt til meg, - det blir alikevel 200 gutter som slenger med leppa og kaller deg tjukka, tønna etc. Hver eneste dag, hvert friminutt, hver meter på skoleveien. Da jeg ble 12 hadde jeg blitt overvektig. Får du noe gjentatt hele tiden blir det til slutt en sannhet. Er du 7 år kan ingen forlange at du tar igjen med 200 gutter. Hvem skal ta ansvaret for dette? Mine foreldre som selvsagt ikke var med meg på skolen? Lærerne som så, men ikke gjorde noe? 200 gutter som koste seg over å gjøre ei lita jente trist, - og overvektig?

Historiene om overvekt er mange. Det er farlig å generalisere.

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.19:20

kanutten: Du får nesten gi eksempler (reelle og konkrete) på at jeg som du kriver "kjemmer alle over en kam".

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.19:22

IEvasDrakt: I retrospekt: det var jo ikke guttene som gjorde deg overvektig, men det at du trøstet deg med mat/snop. Uheldigvis var det ingen voksne som hjalp deg.

Men nå er du voksen og kan velge veien din videre selv.

ble slank med lavkarbo

03.04.2012 kl.19:40

Hva sier lærerne om å få dette slankeprogrammet inn i skolehverdagen? De vil jo helst bare drive med undervisning.

jaddaaaa

03.04.2012 kl.19:53

ennå mere skrik eetter oppmerksomhet. det er ikke DIN jobb å gjøre med nore som andre selv må gjøre isåfall, med helsa si osv.så eg e uenig med deg desverre. finn på noe annet å blogge om. du har holdt på lenge nok. jaq man skal ta vare på barnas helse,men det er som sagt ikke din jobb!!!

N

03.04.2012 kl.20:29

Kjære IEvasDrakt!

Jeg var også gjennom mye av det samme som deg. Det vi har blitt fortalt igjen og igjen setter seg, og etter hvert tror vi på det og vi fortsetter å fortelle oss selv det samme som mobberne gjorde.

Når man har lært at man ikke kan stole på sine medmennesker, kan kjøleskapet lett blir den man går til med gleder og sorger. Mat kan dempe følelser man ikke vet hvor man skal gjøre av. Andre lærer gjennom hele barndommen at både det å ha det vondt og det å være lykkelig er en del av livet. Og de lærer å håndtere følelsene og er trygg på at det er greit å dele dem med venner og de voksne.

Mye av det VI har gått glipp av i barndommen må vi lære oss som voksen. Det er krevende, men fullt mulig.

Det er sant som Kari skriver, at nå når du er voksen kan du velge veien din selv. Det kan være et sjokk å få høre at man har ansvar for sitt eget liv som voksen, men det å innse dette er nødvendig for å kunne reise seg.

Du har (tror jeg) bare et liv - ikke kast det bort. Hvordan ønsker du å ha det? Hva drømmer du om å gjøre som du ikke tror du kan pga barndommen din? Jobb som en helt for å oppnå drømmene dine. Bruk lege, psykolog, coach, eller hvem som helst andre som vil heie deg frem. Du finner heiagjengen hvis du ser etter den. Ta sjansen på å ta imot støtte. Det er skummelt, men herregud så godt når man oppdager at man kan stole på noen!

Ikke se på deg selv som et offer. Vær i stedet superstolt over deg selv og alt du har fått til på tross av motgangen!

Trygve

03.04.2012 kl.20:47

Jeg er 61 år, har BMI på 24, og har i dag gått ca 12 kilometer på ski, med 15 kilos pulk på slep. Det er passe trimtur for en på min alder. Det blir snart en til - like lang, men med tyngre pulk.

Jeg har blodtrykk 110/70 og hvilepuls på 50, som er bedre enn mange på 30-40.

De gode resultatene er pga at jeg har vært fysisk aktiv hele livet. På sommeren er det turer i fjellet og andre steder. På vinteren er det ski som benyttes.

Det er svært få unge å se på ski ute, og særlig med oppakning og pulk. Jeg har sant og si ikke sett en eneste en i vinter. Det er betegnende.

Det er ikke så rart at vi har en befolkning som i økende grad er slapp, feit og syk.

Kari Jaquesson

03.04.2012 kl.22:05

Jannie: Vel, hva skal man kalle det når et barn bor i en familie som påfører dem betydelig helserisiko ved å gjøre barnet overvektig og fet?

(husk dette går på bmi, så ikke noe ramaskrik nå på grunn av ordet f-e-t)

Det er jo omsorgssvikt, på lik linje som det er omsorgssvikt for eksempel å ikke pusse tennene til barnet sitt, eller sende barnet ut i kulden med alt for lite klær hele tiden.

Jeg tror nok noen foreldre kan få seg en vekker ved å bli gjort oppmerksom på dette. Det er en god del som bagatelliserer det. Kanskje det å høre denne betegnelsen vil vekke dem så de forandrer kurs.

Hvorfor skal man la barn lære å bli matmisbrukere synes du?

nerthus

03.04.2012 kl.22:46

Kari sier: "nerthus: Det er utført metastudier som sammenligner alle typer kosthold/dietter. Lavkarbo scorer ikke med bedre resultat enn andre. Men hver og en kan finne et kosthold de trives med. Det viktigste er at det er balansert i forhold til næringsstoffer, fiber og kaloriforbruk. Mitt problem med den måten mange praktiserer lavkarbo på med veldig mye kjøtt. Veldig miljøbelastende. Men her er det jo store forkjeller i praktiseringen."

De metastudiene du snakker om - og som jeg har sett linker til i mange mange diskusjoner rundt lavkarbo, handler ikke om at man spiser lavkarbo i hele testperioden. Ofte øker man på etter kort tid med karbohydrater, og da mener jeg at studiene ikke gir den fulle og hele sannhet. Link gjerne til de du snakker om så er det lettere å kommentere :)

Det som er FAKTA fra disse studiene - er at selv om man øker på med kh etter kort tid, er prøveresultatene når det gjelder bla kolesterol mye bedre enn på de sammenlignende lavkaloridiettene. Ta med at lavkarbodiettene som er brukt har mye bedre resultat vekttapssmessig i de månedene man faktisk spiser lavkarbo :)

Det er uansett ikke poenget mitt, poenget er at for MANGE - vil et lavkarbokosthold justere hormonbalansen, senke sultfølelsen og vekten, og bedre mange verdier som vil gi helsemessig effekt.

Dette har ikke (så langt jeg har sett) hvert tema i sammenlikningsstudiene jeg har vært innom foreløpig. Derfor henviser jeg også til det store antallet som forteller om sine historier på lavkarbo.no, og nå også i hexebergs siste bok der hun deler pasienthistorier. Anbefaler at du leser den :)

Helt enig i at kostholdet må ha en god balanse av næringsstoffer, men mens det for deg og din kropp betyr kanskje optimalt 1/3 av hver av næringsstoffene, vil balansen som gir meg god helse være en helt annen jfr min chrons som blir symptomfri på lavkarbo. JEG spiser ketogent med varierte proteinkilder, MASSE grønnsaker og kvalitetsfett, for andre holder det å kutte helt i sukker og søtt og mat uten næring, og redusere inntaket av næringsfattig mat som feks pasta. Poenget er at man kan få i seg den næringen kroppen trenger ved å spise lavkarbo. Lavkarbo etter min mening er et variert inntak av gode proteinkilder som kjøtt, fisk, fugl og sjømat, masse varierte grønnsaker og gode fettkilder.

MIN erfaring er at de aller fleste som jeg vet om som spiser lavkarbo slett ikke spiser mer kjøtt enn de gjorde tidligere. Kanskje med unntak av Skaldemans 50+ (som er "startdietten" for å få i gang fettforbrenningen for de med over 50 kilo overvekt), anbefaler INGEN kilder jeg kjenner til om lavkarbokosthold overdrevent inntak av kjøtt. Dette er en myte som er basert på at noen FÅ spiser lavkarbo på denne måten, og må ikke brukes som en gyldig sannhet for å angripe lavkarbo generelt.

Jeg har lang erfaring og kunnskap om bla Grete Roede kosthold. Du kjenner dette kostholdet antar jeg :) Forskjellen i mitt tilfelle er at jeg nå har kuttet vanlig brød, pasta, ris og potet. Alt av sukkermat er ute. Jeg har erstattet pasta, ris, potet og frukt med store mengder varierte grønnsaker OG bær, og jeg er overbevist om at du er enig med meg i at disse varierte grønnsakene (blomkål, brokkoli, asparges, sopp, rosenkål osv) inneholder MYE mer næring enn hva pasta gjør. I tillegg til all fiberen da selvfølgelig (det er jo bare å ta en titt i matvaretabellen og sammenlikne for den som lurer på om dette stemmer.)

Jeg tror problemet er at lavkarbo kom helt skjevt ut med tabloid-mediaoppslag av en annen verden om at man spiser smør og drikker baconfett.

Faktum er at lavkarbokosthold inneholder RENE råvarer, varierte sådane. Faktum er at man ikke lengre kan si at mettet fett har noe med hjerte- og karsykdommer, studier jeg har lest viser at det faktisk henviser til det er karbohydratinntaket som kan ha skylden. Fiber er ikke livsnødvendig, men skal man først snakke om fiber, inneholder grønnsaker store mengder fiber. Bjørn Ferry og to tippeligalag ha bevist en gang for alle at man ikke MÅ pøse på med karbohydrater for å fungere på høyt nivå.

Hva om vi avslutter kritikken mot lavkarbo som baserer seg på myter og usannhet, og begynner å snakke om hva slags næring KROPPEn har bruk for - for å fungerer optimalt? Da tror jeg nemlig at du og jeg ikke er uenig i det hele tatt :) Om vi nå bare kunne blitt enige om at det som fungerer optimalt for deg ikke nødvendigvis fungerer optimalt for meg, så kan vi ALLE sammen begynne å dra i riktig retning når det gjelder å få redusert overvekten og økt aktiviteten i det norske folk :)

Beklager at jeg gjorde lavkarbo til et tema - igjen - når det gjelder overvekt, men jeg håper du ser at ved å spise på denne måten kan svært mange overvektige som har store problemer med å gå ned i vekt vha lavkalori/mager metoden kanskje endelig få resultater de også... og så lenge vi er enige om at man kan få i seg den næringen kroppen på et lavkarbokosthold, er vel DET det viktigste enn å bruke tiden på å diskutere uvesentligheter? ;)

Zavia

03.04.2012 kl.22:46

Takk for svaret :)

Jeg har prøvd å si ifra så godt jeg kan, men tror ikke de er klare for å innse det enda. Har selv vært veldig overvektig ( bmi på 49) så vet jo hvordan det er å være stor og føle at man ikke passer inn, mobbing osv... Fant til slutt ut at nok var nok og begynte å gå. Har på 2 år gått ned nesten 60 kg. Har lagt om kosten endel, men i hovedsak er det masse gåing og spinning. Har nok i gjennomsnitt gått 2 timer pr dag de siste 2 årene. Krever masse vilje og sånn.. men er verdt det. Og tenker at når de ser at jeg har klart det, så kan søren meg de klare det også :)

Prøver å motivere dem så godt jeg kan. Og vi har en tjukkasgjeng gruppe her som jeg er med i. Har prøvd å få de med meg, men de er ikke så lette å få med.. alltid en unskyldning.. Men håper at de snart innser at de er nødt til å gjøre noe for ungene sin helse, og sin egen.

laila olavesen

04.04.2012 kl.00:28

hei Kari

jeg leste innlegget ditt og har slitt mye med min datter på grunn av overvekt, har søkt råd hos legen uten resultat, det vil si at jeg ville ha råd og veiledning, men har møtt veggen hele veien, sommer 2011 våknet hun helt skjev i ansiktet , og det tror jeg var et varsel på fedmen for det er jo ikke bra, vi var hos legen og ba om MR for å være på den sikre siden, men nei da, det var ikke snakk om, hun var sånn helt til desember, hun er fin igjen nå, men det jeg skal si at jeg har holdt på å hjelpe henne , så nå skjønner ho virkelig alvoret, er i aktivitet og i bedre humør og er sosial

til og med fått mer selvtillit. tar hjerne mot noen råd på den lange reisen hennes,. bare ikke opprasjon den er for drøy. problemet blir ikke løst av den grunn.

stå på videre Kari jeg er helt enig med deg.

sivmarlene

04.04.2012 kl.01:02

Du sier det ikke er lett å gå ned i vekt... Den eneste gangen jeg har klart å gå jevnt og stabilt ned i vekt var da jeg bodde i England som 17-åring. Og da var det ganske lett. Skjedde faktisk helt av seg selv!

Jeg reiste til det store utland med like over 100 kg uoffisielt i bagasjen og returnerte hjem til Norge 10 måneder senere med den nette sum av 84 kg. Jeg hadde ikke veid så lite siden jeg var ca 14 år og sklei inn i gamle bukser jeg hadde brukt på starten av ungdomskolen.

Oppskriften var enkel.

For første gang i hele mitt liv hadde jeg det stabilt, trygt og godt rundt meg. I England.

Jeg låste meg ikke inne. Hverken fysisk eller psykisk. Jeg kom til et miljø der det ikke betød noe om man var høy, lav, tykk eller smal. Alle var velkommene til å bare være seg selv med alle andre. Så vi var høyt og lavt alle sammen, hele tiden. Lenge leve galskapen!

Vell hjemme fikk jeg raskt beskjed av "skolens sweeties" om å krype inn i skallet mitt der jeg hørte hjemme. Og før jeg visste ordet av det var det nettopp det jeg gjorde. Jeg trente kanskje daglig, men hver kveld gråt jeg meg i søvn med godteposen mellom labben på bamsen min.

Nå snart 5 år etter at jeg veide 84 kg som fersk 18-åring er jeg på nippet til å bikke 110-kg's merket på selv gode dager/uker, og jeg ikke har ikke hatt selvtillit til å trene på treningssenteret de siste 2 årene. Jeg har vært der flere ganger i den perioden, men jeg klarer ikke blikkene. Blikkene til de som har sett meg gå inn og ut av den døra i 5 år, og bli større og større for hver gang. Tro meg. De blikkene dreper! Og de kommer like ofte fra ansatte som fra andre som trener.

Kunne delvis ønske at jeg gjorde som mine to stekusiner. Tok en fedmeoperasjon og raste ned i vekt, men det er ikke meg. Jeg vet at for meg ligger vekten mye i det psykiske og vanene mine. Jeg vet også at det bare finnes en vei til et sunnere liv, og at det enkle ikke nødvendigvis er det beste.

Håper virkelig ikke det skal bli en vanesak å operere oss overvektige, det må da være mye mer effektivt med andre tiltak!

Jeg vet at vekten min er mitt ansvar og ingen andre sin, men når man investerer tusenvis av kroner i personlig trener timer, legger om kostholdet og trener 6-8 ganger i uka uten resultater forsvinner motivasjonen overraskende fort. Forhåpentligvis blir ting bedre steg for steg og gram for gram bare jeg prøver å gjøre ting litt bedre enn dagen, uken og måneden før :) Akkurat nå er jeg fornøyd med å ikke ha lagt på meg siden i fjor sommer. Akkurat nå er det nok. Å stabilisere. Få ting stabilt igjen, sånn som i England.

Anita

04.04.2012 kl.08:39

Hei, fin blogg som tek opp noko som er veldig viktig.

bjørn

04.04.2012 kl.08:43

SOS the norwegian gouverment has purchased the stranger than fiction LRAD weapon and are missusing it on welfare takers. I have one guy they sent to Barcelona with imperrative voices, and I have personally been on the experiment from the getgo in 2004 to present. They will not open any files, and are using it to maintain welfare takers and innocent individuals purely as experiments. SOS

IEvasDrakt

04.04.2012 kl.08:44

Jeg forstår ut fra svarene her at jeg fortsatt blir bedømt ut fra andres generaliserende tanker... Det var faktisk barn og fedme som skulle diskuteres, jeg har et allright liv i dag. Kjøleskapet ble ikke min trøst, ikke har jeg sittet og spist på McDonalds hele livet heller (som er et yndet argument fra Kari). Jeg var forholdsvis aktiv som barn, var bl.a. med på turm fra jeg var 7 til jeg var 14. Men det var faktisk de små søte guttene som fratok meg livet - som barn. Stress kan gjøre deg overvektig, ikke fordi du spiser alt innholdet i kjøleskapet. Mangel på kjærlighet kan gjøre deg overvektig, ikke fordi du sitter på McDonald.

Jeg gjør ting jeg liker i dag, jeg har to gode utdannelser, jeg har oppdratt ei knakande flott jente - helt alene. Ikke vær nedlatende....

bjørn

04.04.2012 kl.08:59

The USA sells LRAD weapons to retard nations. any attack on us military or military personell will be rewarded.

thank you

IEvasDrakt

04.04.2012 kl.09:08

Og jeg har erfaring med fedme. Hvis man kun har gått opp noen kilo i forbindelse med et svangerskap - og så går ned med litt trening etterpå er ikke det erfaring god nok. De kiloene forsvinner som regel ganske kjapt med amming. Men så er det jo noen som er så redd for utseendet sitt at de ikke ammer selvsagt....

Jeg sier ikke at det er feil med en livsstil med riktig kosthold og trening. Jeg sier ikke at nettopp det er en del av hva som må til for å gå ned i vekt. Det er Karis stadige negative "få den feite ræva opp av sofaen"-stilen jeg ikke liker.... Kan sammenlignes med Frp-retorikk og enkle løsninger...

Når jeg løper på banen (ja, jeg løper faktisk) så møter jeg av og til, heldigvis ikke så ofte, noen som løper forbi meg med litt nedlatende blikk (jeg er ikke ung og løper heller ikke forferdelig fort). De gangene det skjer tenker jeg faktisk av en eller annen grunn på deg Kari! Og så priser jeg meg lykkelig over at jeg er jeg, klapper meg selv på skuldra og sier "flink pike", - og løper videre med et smil om munnen. :))))

Nils Ole

04.04.2012 kl.09:23

Hei Kari.

Har ikke lest alle innleggene, men det finnes meget gode tiltak for overvektige barn her i Vestfold og i Trøndelag. Prosjektet har gått i 4 år og heter FamilY. Dette prosjektet er for sykelig overvektige barn, samt familien. Prosjektet er et prøveprosjekt hvor vi som familie er med. Har hatt et 14 dagers opphold på Fedmeklinikken på Evje, samt at det skal være 4-5 oppfølgingshelger der nede også. Et utrolig bra opplegg, der kostholdsendring, samt aktivitet for hele familien står i førersete. Bade mitt barn, samt meg selv har hat kjempefin respons av opplegget og begge 2 har blitt smalere. jeg sier smalere, da mitt barn ikke skal slankes, men stoppe vekten på og vokse. Det har hun gjort og allerede nå, så er ikke hun på noe som helst måte sykelig overvektig lengre.

Sjekk sidene:

http://www.lhl.no/no/om-lhl/aktuelle-saker/arkiv-2011/forsidesaker-i-2011/family--for-familier-som-strever-med-overvekt/

og Evjeklinikken

http://www.evjeklinikken.no/index.php?option=com_content&view=article&id=131&Itemid=248

Dette er et prosjekt som skulle vært kjørt mye oftere, men dessverre koster dette også penger å drive. Håper du Kari, kan ta en titt på dette og se om du kan gi eller få inputt til hvordan det drives.

Nils Ole

Stine

04.04.2012 kl.09:33

Det er en smule frustrerende å se at det er så mange som misforstår Kari og legger ord i munnen på henne. Les hele innlegget, nøye!

Linda

04.04.2012 kl.10:05

Jeg mistet mye av respekten for deg da du påsto at feite folk er late.

Å bli kalt lat var dråpen for meg...

Jeg er overvektig, veldig overvektig faktisk.

Jeg jobber 100% som elektriker (fysisk aktivt yrke), samtidig går jeg Teknisk Fagskole på kveldstid hver mandag, onsdag, torsdag (tilleggskurs), fredag og lørdag. Jeg står opp kl 05:30 om morgenen for å komme meg på jobb (en time reiseveg hver vei) og jeg kommer hjem kl 21:30 om kvelden.

Synes du det er rart om jeg ikke orker å trekke på meg joggeskoa når jeg kommer hjem?

Jeg forsøker å være så aktiv som mulig på tirsdag og søndag, men det monner så lite. Dessuten er det de eneste dagene jeg har tid til å ta meg av huset og mannen min.

Her spiser vi mest mulig Grete Roede inspirert mat, med noe annet innimellom (en gang i mnd).

Jeg har gått til legen for å få hjelp med overvekten... men han var ikke akkurat kompetent på det området, for der fikk jeg kun spørsmål om jeg spiste mye pizza... så ga han meg slankepiller (xenical) som overhodet ikke fungerer, bortsett fra hvis jeg spiser noe med mye fett i (blir straffet med smertefull diare.). Ble også henvist til Frisklivssentralen, men på grunn av tidsklemma mi så er de enige i at det ikke er stort jeg får gjort før jeg er ferdig med Fagskolen slik at jeg får bedre tid.

Blodprøvene mine er helt fine, hverken lavt stoffskifte, ikke høyt kolesterol eller blodsukker. Jeg tror min aktive jobb har reddet meg fra livsstilssykdommer.

Jeg kan legge til at før jeg begynte på den nevnte skolen, så trente jeg og var ganske aktiv, men overvektig like fullt.

Og så kommer du.... og kaller meg lat...!

Der dalte min respekt betydelig, og å ta råd fra deg etter en slik uttalelse, selv om jeg kan være enig i mye av det du kommer med, det sitter langt inne!

Du greier rett og slett ikke å motivere meg lenger, før slukte jeg alt du kom med rått. Slik er det ikke lenger. Nå holder jeg meg til andre rådgivere.

Jeg har hatt lyst til å si dette til deg lenge... og nå bød sjansen seg. Lik det eller ikke.

Rosita

04.04.2012 kl.10:08

Jeg synes det Kari har skrevet er meget bra, og jeg støtter henne 100%. Til dere som kritiserer henne: Les hele innlegget og tenk over det.

IEvasDrakt

04.04.2012 kl.10:13

Linda: Jeg støtter deg 100% :))) Du har erfaring, slik som meg!

forunderligeverden

04.04.2012 kl.10:19

Støtter dette. Har selv trent overvektige (og normale) barn, og det er hjerteskjærende å se hvor mye de sliter med pga overvekten. Har tørket mang en tåre. Og egentlig er det jo ganske så enkelt å unngå dette om man bare passer på fra de er små.

Anita Valen

04.04.2012 kl.10:58

Hei Kari, først...godt informert skrevet, og et viktig tema i dagens samfunn.

Da jeg gikk på barneskolen hadde vi ingen med overvekt i klassen min, og heller ikke mine søsken. Forskjellen på nå og idag var at vi var mye i bevegelse, samt lukse ting som cola, potegull eller sjokolade fikk vi 1 dag i uka. Så, hva jeg poengterer er at man blir STOR som jeg velger å kalle det , pga mer inntak av kcl enn forbruk!!! Så enkelt er det for de fleste....

Idag er livsstilen noe annen, mye sittende etc etc etc, resultatet er kiloene som kommer..!!!

Du som foeldre må selv sørge for at ungene dine får den bevegelse de trenger, den næringen de trenger...tidsklemma rammer oss alle, og da er det vel kanskje deilig å kunne bare sette seg ned, og la ungene sitte bak pcen så du får ro, det er faktisk fakta hos veldig mange foreldre.

Mao, ta selv grep om situasjonen...der har du selv kontroll!!

Så kan man gå inn på anlegg, stoffskifte-problemer etc som fører til mer kilo, men alt i alt har du og kroppen det bedre med bevegelse!!!! Mangler du som foreldre kunnskap om kosthold etc, er det alltid informasjon å finne, mer enn noen gang!!

Skriver selv av erfaring som mamma og kone, og ofte er det små justeringer det er snakk om.

Ingenting er umulig...:-) det gjelder bare å finne rette avkjørsel:-)

Kristin

04.04.2012 kl.10:59

Helt enig med Kari - dette er viktig! Stadig flere barn sliter med overvekt. På vår skole ser jeg en negativ utvikling på bare noen få år hvor eldstemann og venner bestandig gikk/syklet til og fra skolen. Nå hører jeg hver uke fra den minste at venner ikke gidder bli med hjem uten å bli kjørt - ca 15 min å gå på flott skolevei! I tillegg fikk barna fysisk fostring på skolen (to timer ekstra gym) i uken - flott tiltak! Men igjen: de barna som ikke driver med noen aktiviteter på fritiden har gjerne melding med hjemmefra om at de ikke skal ha gym/fysisk fostring. Og ungene forteller selv at de får melding fra foreldrene for å slippe aktiviteter de ikke liker, eks: svømming fordi de ikke kan svømme! Vi voksne (foreldre og lærere) må bli mye flinkere til å tilrettelegge aktivitetene slik at alle vil være med/ finne på andre aktiviteter til de som ikke vil spille fotball/kanonball. Idag er det jo også de fleste steder langt flere aktiviteter man kan drive på med fritiden: så det burde være noe for enhver smak. Og hva skjer når det blir økonomiske innstramninger rundt i kommunene? I vår kommune var skolefrukten det første som røyk ut. Mens på rådhuset her har de gratis frukt til ansatte og sponset kantine. Helt horribelt synes jeg og det skal garantert bli et tema på neste foreldremøte!!! Stå på Kari, bra at noen sier ifra om dette!

Inger

04.04.2012 kl.10:59

Jeg er overvektig, og jeg syns du peker på noe veldig viktig, både å ta tak i hvorfor vi spiser for mye, og hvilke verktøy vi heller kan bruke når vi er i overspisingsmodus. Da blir det enklere å stå i mot ingen kims ingen kos, også.

Trygve J.

04.04.2012 kl.15:35

Jeg er 61 år, har BMI på 24, blodtrykk 110/70, hvilepuls 50. Dette er resultatet av jevnlig mosjon sommer og vinter - helt siden jeg var ung. Jeg har inntatt mye egg, mye fett, kjøtt, fisk og spist tilnærmet lavkarbokost med minimalt med sukker, melmat og ferdigmat.

At unge mennesker ikke klarer gå 5 kilometer på ski, er virkelig skremmende. Jeg gikk 12 kilometer med sekk og pulk forleden dag, og var ikke sliten etter turen. Det sier jeg ikke for å skryte, men for å sette mange ungdommers mangel på mosjon i perspektiv.

ble slank med lavkarbo

04.04.2012 kl.17:05

Men Trygve, her slår du jo et slag for lavkarbo, med mye egg, mye fett, kjøtt og fisk!!!!! For de av oss som har vært så dumme og følge norske myndigheters anbefaling om å spise mere brød og poteter og mindre kjøtt og feit mat inkludert max to egg i uka pga kolestrolet, så er det vel myndighetene som har skylden for at mange flere enn meg ble feite!!!

ble slank med lavkarbo

04.04.2012 kl.18:03

Inger: Dette har da Grete Roede drevet med siden 1970-tallet, så hvorfor melder du deg ikke inn i GR eller VGs vektklubb, så får du hjelp med å finne ut hvorfor du spiser for mye og hvilke verktøy du kan bruke! Eller du kan gjøre som meg: Spise mye mindre karbohydrater og mer proteiner og fett, så blir man mett og fornøyd og GLEMMER å spise!!!

Bønna

04.04.2012 kl.18:43

Heia NERHUS!!! :-)

Kari Jaquesson

04.04.2012 kl.19:28

Linda: Wow, du har issues! For det første: Jeg har ikke sagt at feite folk er late hverken til deg eller noen andre.

Jeg har sagt i et intervjuat pattedsyr er late. Det er vår natur. Jeg vil oppfordre deg til å kommentere ting som fakstisk er sagt/skrevet, ikke ting fra løse luften.

Du vil ned i vekt. Da må du faktisk endre livsstil, for det skjer jo ikke med den livsstilen du har nå. Det er ingen andre som gjør deg overvektig. Det gjør du selv.Livsstilen din velger du nemlig selv.

Med det tette tidskjema du har er det ikke rart du er sliten.

Det er også livsstil: hvor mye man propper inn i timeplanen sin og hva man da lar vike.

I dette tilfelle er det tid til deg selv. Om det bare skal vare en stund - ok - men på sikt går det ut over velværet ditt som du selv beskriver det.

Torbjørg

04.04.2012 kl.19:30

Hei

Stå på du, Kari! Du inspirerer iallfall meg til å prøve å leve litt sunt og trene litt! Men nå begynner jeg å bli utålmodig! Når kommer den nye DVD en din? Tror det snart er ett år siden du skrev om den første gang og at den snart skulle komme! Hvor blir den av? Håper du også kommer med enda flere kondis dvder om ikke så lenge! Jeg trener bare hjemme og går turer. Synes det er lett å trene styrke uten dvd, men litt kjedeligere med kondis. Ha en fin påske!

Ragnhild GIVE AWAY

05.04.2012 kl.13:25

Jeg er HELT enig med deg Kari!!

Leela Anita Kjørvik

05.04.2012 kl.13:26

Hei Kari

Synes du av og til har vore litt hard i dine utttalelsar ovanfor folk med fedmeproblemer,det er ofte ein samansett problemstilling utan lette løysingar Men når det gjeld fedmeopperasjonar er eg glad for din motinsats og av og til må ein provosere for å vekke opp folk og få til ein endring! Vi må alle stå meir på for å få fokus på forebyggande arbeid ovanfor helseproblemer.Kirurgiske inngrep er ein stor belastning for kroppen og kan aldri løyse problema aleine. Av og til stormar det når ein har meiningars mot Kari, men stormar står ein av.

Eg ser og at helsevesenet må sleppe oss på det private treningsmarkedet inn i sitt arbeid for forebyggande helse. Alt for einspora satsing på fysioterapi etter mitt syn. Trur motivasjonen hadde vorte betre om kunden fekk litt meir valfridom i behandlingstilbodet. Og ein kunne skreddarsy opplegg meir tilpassa dei enkelte gruppene. Klem frå vestlandet.

Kristin

07.04.2012 kl.09:46

Kjære Kari! Tusen takk for at du sier ting som de er!! Det å bli bevisst og ta ansvar for eget liv er tungt, når det er så mye enklere å være ett offer for hvordan livet har behandlet oss, alle urettferdigheter og nederlag. Har selv vært der, og 35 kilo overvektig. Det var først når jeg innså at dette er mitt liv, mitt ansvar og bare jeg som kan endre på livet mitt at endringen kom. Jeg måtte ta tak i årsaken til min egen overvekt, hullet i hjertet mitt. Selvfølgelig også kost og trening, men når jeg fikk det bedre med meg selv var dette så utrolig mye enklere!! Nå er det 4 år siden kiloene forsvant, det er stadig en kamp for ikke å falle tilbake i gamle grøfter, men for hvert år som går blir det enklere.

Årsaken til overvekt er jo stort sett, som du så riktig sier, for mye inn i forhold til hva man forbruker. Det var også min årsak. Vondt å innse, siden jeg lenge mente at jeg hadde helt andre årsaker! Jeg hadde vært alvorlig syk, og slepte det med meg gjennom livet som en stor sekk med unnskyldninger. Det du peker på med å ta tak i hele familien er en nydelig tanke, jeg håper at dine innlegg i denne debatten kan bli sett på som det det er, ett forsvar for barna, og at alle de som føler seg så angrepet kan gå litt i seg selv og kjenne på hvorfor akkurat dette provoserer så voldsomt.

Fortvilt mor

09.04.2012 kl.12:12

Kjære Kari

Jeg trenger sårt hjelp. Jeg har ei jente på 9 år som er 140 cm og 50 kg. Hun sliter med migrene og går på høy dose lamictal. Hun var et aktivt barn, men blir bare mer og mer innaktiv. Sikkert pga at det er tyngre å bevege seg. Barnelegen som følger henne pga migrene, mener hun er 15 kg overvektig, men at hun ikke skal gå ned i vekt. Men stabilisere vekta. Desverre er hun ikke overvektig nok til ernæringsfysiolog eller "tiltak".

Hjemme spiser hun normalt. Hun får et kosthold som er rikt på proteiner, og lite raske karbohydrater. På bakgrunn av det hun får hjemme, er det ikke meningen at hun skal spise noe hos andre. Men desverre bor 2 besteforeldre og 2 oldeforeldre i samme naboloag som oss. Hun er ofte ute, også til venner. Problemet ligger spesielt til besteforeldre og oldeforeldre som forer henne godt. De har selvsagt bare gode hensikter. De synes så synd på henne, hun er jo så matglad.I det hele tatt mener jeg er for streng og overkjører meg totalt. Det er jeg som har problemet, for de ser ikke at hun er overvektig i det hele tatt. Nå er jeg møkk lei! Vektøkningen startet for 2 år siden, frem til da lot jeg de bare holde på. De siste to årene er det blitt et meget anstrengt forhold mellom meg og fars side av familien. Men nå nekter jeg å sitte på sidelinjen lengere.Nå må jeg få dem til å høre eg og respektere meg. Det er jeg som er mor. Jeg bestemmer og jeg er ikke blind. Far og jeg bør samarbeide, og jeg fikk opp øynene hans da han ble med til legen sist gang. Men han tør ikke å si sine forldre og besteforeldre i mot. Jeg har selv snakket med dem, men for døve ører. Nå er jeg så oppgitt, og denne påska har vært et sant mareritt... Over 1 kg godteri før påska startet, over 1 kg godteri i påskeegget og godteri utenom dette. Vi var på hyttetur sammen med dem, og det var jeg som måtte svelge kameler for ikke å ødelegge påska. Nå skal det nevnes at hun har igjen nesten alt av dette godteriet takket meg. Men de serverte jo utenom. Godteriet er nå lagt bort og vil posjoneres bort til mange lørdager. Dette sier jo litt om holdningene deres. Jeg ønsker ikke at hun skal bli større. Hun kan godt stagnere, men BMI`en må ikke gå mere opp. Vi har to jenter til, disse er normalvektige og klarer å imotstå besteforeldre. Jeg får så vondt av 9åringen min. Jeg vil jo bare hjelpe og ikke være den store stygge ulven :(

Kari Jaquesson

09.04.2012 kl.21:05

Fortvilt mor: For besteforeldre er det ofte en slags kjærlighetserklæring det å gi barnebarna gotteri osv. Kanskje, om du tar en rolig prat med dem, understreker at du er glad for at hun alltid er velkommen hos dem osv , men at dette nå er med på å gjøre livet til jenta vanskelig. Sammen kan dere finne et annet "kjærlighetspråk". Kanskje de ikke vet om noe annet?
Lære å strikker, snekre, ja , gjøre ting sammen.

Ellen

09.04.2012 kl.21:38

Takk Kari, for at du står på og kjemper for menneskers verdighet og et godt liv!

Karin

12.04.2012 kl.22:17

Hei! Her vil jeg provosere litt. Sansynligvis Ikke deg Kari, men mange av de andre. Er selv slankeoperert med GBP, og er veldig fornøyd med det. MEN, det mange tror er at når operasjonen er gjennomført, så kan vi bare sitte på rompa og se kiloene renne av. DET ER FEIL. Man må allikevel endre livstil, både med tanke på mat og trening. Treningen er kjempeviktig. Hvis man ikke trener regelmessig etter operasjonen så vil man tape mest muskelmasse, og den vil vi jo beholde. Jobben må gjøres på samme måte om mann er operert eller ikke. Så folkens, trening må til uansett, og med riktig inntak av næring blir resultatet kjempebra.

Kari Jaquesson

13.04.2012 kl.19:10

Karin: Fint at det går bra Karin. Når ble du operert?

Kristin Bilden

14.04.2012 kl.10:12

Jeg har ikke lest alle kommentarene til dette innlegget men nok en gang skyter du deg selv i foten og jeg kan ikke la være å kommentere det.

"Når man blir veldig overvektig er det ALLTID et tegn på at noe i livet ikke er i harmoni. Og det sitter ikke i tarmene. "

Fint, det. Du har oppdaget att övervekt ofte er symptom på att noe er feil i kroppen eller sjelen.

Du påstår att slankeoperasjoner ikke er tingen for å reparere "hullet"

Jeg vil påstå att din metode angriper "hullet" på samme måte som en operasjon, men med andre midler.

Grønsaker og fornedring...

Din kniv er minst like kvass som kirurgens, og etterlater arr på ett helt annet nivå.

Du har helt enkelt ikke kompetanse til å uttale deg som fagmann i spørsmålet. Du er sikkert flink med friske folks fysiske helse, men de psykiske konsekvensene i spørsmålet har du ikke peiling på.

Det syns ganske tydelig om man har tilhørt de du angriper men fått -profesjonell- hjelp til å ta seg derifra.

Og jo. Du har hengt ut denne familien. Offentlig.

Selv om du velger å kalle det å "påpeke fakta".

Du hjelper ingen gjennom å spre budskap om att feite ikke duger,

selv om du står for det budskapet til 100%.

Karin

15.04.2012 kl.11:32

Hei Kari.

Jeg ble operert 1 des i 2010. Har tatt av 100% av overvekten, og vekta har holdt seg stabil i 6 mnd. Er kjempefornøyd. Så nå er det bare å forsette med de gode vanene, slik at vekta holder seg der. Trener fire til fem dager i uke ( fra 6 til 10 timer), og spiser 6 til 7 måltider om dagen. Fungerer bra for meg.

Karin

15.04.2012 kl.12:03

He he.Dette ser litt feil ut. Trener fra 6 til 10 timer i uka, fordelt på 4 til 5 dager :)

Eva S

18.04.2012 kl.16:04

Hei Kari

Jeg har lest mye på bloggen din, men ikke alt. Jeg vil heller ikke legge meg inn i noen debatt.

Jeg vil bare si at jeg lider ikke av fedme, men jeg ER svært overvektig. Har nå i 2 år jobbet med livstilsendring og det VIRKER! :) For min egen del sitter det ikke i tarmen eller magen eller noe sånt; det sitter i hodet mitt. Det er der de største endringene må gjøres. Flott blogg og flotte holdninger, Kari. Det er så bra at noen tør å ta av seg hanskene og kalle en spade for en spade.

Ha en fin dag og stå på!:)

Kari Jaquesson

20.04.2012 kl.19:01

Eva S: Ha en fin dag du også! Og husk at det vil være perioder der du føler at du gjør alt riktig, men vekten rikker seg ikke. Det er helt normalt. Da du skal du IKKE begynne å lete opp rare "kurer", bytte vekk produkter, osv. Hold den kursen du har valgt og stol på at om du gjør jobbern, ja så kommer resultatene.

Kari Jaquesson

20.04.2012 kl.19:04

Kristin Bilden: Grønnsaker og fornedring? Den var slapp.

21.04.2012 kl.10:09

Kristin Bilden: Du har rett. Stå på!

Kristin Bilden

22.04.2012 kl.19:17

Fint att du fikk med deg det viktigste i det jeg skrev i hvertfall.

Og dette att du ikke legger mer i ordet fornedring, forklarer jo en hel del.

Jeg tror ikke det leder til noe om jeg blar tilbake og analyserer i filler det du har skrevet og sagt.

Det er så mange som har gjort det nå.

Jeg håper derimot du har skjønt att det fins flere måter å løse problem på enn din måte. Og i dette spörsmålet fins det fler problem å löse enn de du skjønner.

Din livsfilosofi fungerer sikkert som rettesnor for mange. Men ikke alle.

Du ser det nok ikke selv men når du peker med hele hånden så alla ser hvem du peker på mens du sprer ditt budskap får det en helt annen effekt en den du forventet deg. Ditt siste blogginlegg her var faktiskt i overkant. Ok du sier selv att det ikke var for å ta denne familien, men det var det du gjorde, igjen.

Jonas Hansen

10.06.2012 kl.02:37

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10073896

Skriv en ny kommentar

hits