Noen ganger bedre å la være de slankegreiene - ja faktisk!

Jeg fikk en kommentar her på bloggen som ligner på  mye av den mailen jeg får. Poster like gjerne svaret her.

 

Hilde spør:

 Å gå ned i vekt er jo ikke like vanskelig som å holde vekta. Så hva skal til for en som er 140 kilo å gå ned til 97, og beholde det som trivselsvekt? Må personen trene flere ganger i uka?

Kan det sammenliknes med en person som har 97 kilo som trivselsvekt og som ikke er spesielt fysisk aktiv?

livet skal jo ikke bare være en slankekur, en skal jo finne en vekt som er til å leve med også.

Jeg lurer også på om det er mulig å avlære en person som er vant til å spise mye søtt og fett til daglig, til å nyte vanlig husmannskost? Hvis en person er vant til å spise mye usunn mat, og alltid har hatt snacks tilgjenglig, hvordan leve en hverdag uten det? Hvordan klarer de å holde ut suget etter det usunne og forbudte? Det kunne jeg ønske vi kunne se mer av i programmet.

 

 Jeg svarer:

Om man har vært overvektig alltid eller lenge og så gått ned i vekt og ønsker å beholde vekttapet, er det, etter min erfaring, absolutt nødvendig å være fysisk aktiv enten på trening eller ved å gjøre hverdagen konsekvent mer fysisk. Organisert trening er en kontrakt der du stadfester at du er villig til å gjøre noe for å beholde selvfokuset. Selvfokus er viktig!  Nettopp det du skriver "vet skal jo ikke bare være en slankekur, en skal jo finne en vekt som er til å leve med også." er den tankegangen som råder - da ser man på livsstilsendringene som en periode, en kur, noe som ikke skal taes eierskap til. JO - OM du ikke vil legge på deg i gjen må du hele livet konsentrere deg. Det kommer aldri til å gå av seg selv. Jeg gjentar: Aldri
Men det er det veldig få som vil/orker og derfor er det nesten ingen som klarer å holde vekten.

 Vet ikke hva du mener med vanlig husmannskost, men det er porsjonsstørrelsen som er avgjørende uansett hva man spiser. Stikkord: Grovt, grønt, smart. Spis ting som må tygges en stund, Sånn sett er f eks knekkebrød bedre enn brød  osv

Spørsmålet man må gidde å jobbe med er: "HVORFOR"? Hvorfor må man stappe i seg alle disse greiene - snacks og junk og gotteri til stadighet ? hva er det du trenger trøst fra? Kjeder du deg? Ja, så gjør livet ditt mer innholdsrikt. Det kommer ingen redningsskøyte, du må gjøre det selv. Men da må du både finnne ut hva slags liv du vil ha, OG slå opp med de tingene du gjør som gjør at du hele tiden må spise ting i mengder du blir tjukk av.

Stikkord: Øvelse, øvelse, øvelse- Og du må finne ut HVORFOR det er så viktig for deg? Hva er greia med livet ditt at du er så sugen? DET er du må finne ut av. Pluss at det hjelper å ha faste måltider, fem per dag.

NB: Det finnes ingen hemmelige triks. DU må bare gjøre det igjen og igjen og igjen.

Når det er sagt er det ofte jeg anbefaler folk å IKKE slanke seg, for de er rett og slett ikke motivert egentlig. Bare halvhjertet. de vil bli slakere, men vil egentlig ikke forandre noe  i livet sitt.

Og ofte er det bedre å bare innrømme det og leve i vei og være fornøyd som man er. Det er jo egentlig sjelden at det selve fettet som hindrer en fra å leve det livet man vil ha. Jeg møter folk som sier: Å, jeg vil ned i vekt så jeg kan bli mer aktiv. Da ligger tankene i feil rekkefølge. Da heter det: Jeg skal være aktiv. og begynne å gjøre aktive ting. Ferdig

Jeg bare råder alle med ekstra kilo til å være litt mer aktive og å sjekke blodtrykk, blodfett osv hos legen en til to ganger i året.

 


Gunhild som var med på En Ny Start brukte vekten som unnskyldning for å ikke sykle.

Det var bare å finne den rette sykkelen. Nå sykler hun snart Nordkapp - Lindesnes.


 

 

Stikkord:

33 kommentarer

Malin Amalie

07.05.2013 kl.10:08

:)

Cathrine

07.05.2013 kl.10:42

Godt innlegg! jeg lar meg stadig forundres av at folk tror de kan gå tilbake til sitt gamle kosthold når de først har blitt slanke. I tillegg til at mange setter livet sitt på vent til de blir slanke...

Anne Grude

07.05.2013 kl.22:11

Et godt svar synes jeg, Har selv snudd på flisa, og ligger godt i treningen med hunden og nyter det. Og for å klare turer på timen og over nesten hver dag må en spise fornuftig og vips peker pilen på vekta nedover. Og dette fra ei som har hatt kilo som har har vært limt på med superlim. Og det beste er at med denne "litt nye" livsstilen frister ikke chips og sjokolade lengre. Gleder meg hver dag til fortsettelsen:)

En fast leser

08.05.2013 kl.09:56

Et bra svar, Kari :). Selv kunne jeg godt tenkt meg og spise snop og sitte ved TV`n hver kveld. Men med mye overvekt i slekta, vet jeg hva det fører til av selvforakt og tristhet, og har bestemt meg for at jeg ALDRI skal dit.

Jeg spiser meg aldri helt mett, spiser mat jeg ikke syns er spesielt god (men sunn!) og går en lang tur nesten hver ettermiddag. Ikke noe treningssenter her jeg bor, så må bruke det naturen byr på. Jeg er ikke spesielt glad i hard trening heller, og da er det mengden med mat som må justeres for at jeg ikke skal bli overvektig, for det er tydelig at jeg genetisk har anlegg for overvekt.

Det er et strengt regime, og jeg har holdt det i mer enn 25 år. Jeg er ikke slank, men akkurat passe :). Og det viktigste av alt: jeg er glad og fornøyd!

Et tips som kanskje kan være lurt for flere: jeg går til lege 1 gang i året for "normal sjekk" og ber samtidig om og bli veid. Dette ligger det mye selvjustis i, og hvis jeg har lagt på meg et par kilo, sørger jeg for at dette er ordnet før jeg skal bli veid i offentligheten på legens forværelse.

Torbjørg

08.05.2013 kl.15:37

I dag er jeg frustrert, lei meg og alt det der.....:(

Har vært en jo-jo-slanker hele mitt voksne liv, men har nå tatt tak i meg selv igjen, og denne gangen har jeg bestemt meg for at dette er siste gang. Denne gangen skal og må det gå bra. Jeg har satt meg et mål å gå ned 40 kg på ett år. (Kan fortelle at jeg en gang på 90-tallet gikk ned fra 140 til 75 kg på halvannet år, så jeg vet at jeg kan. Men så ble jeg gravid......!)

Der er en trend i bekjentskapskretsen min der "alle" får innvilget slankeoperasjon, og jeg hadde også fått det om jeg hadde søkt.

Men jeg HAR IKKE LYST! Så jeg bestemte meg for 3-4 måneder siden at jeg ville være en "motvekt" i alt styret med operasjoner. Jeg er frisk som en fisk, det har jeg alltid vært. Jeg har perfekt blodtrykk - 120/80, perfekt blodsukker og et kolesterol min egen lege misunner meg, og jeg har heller ikke problemer med knær, hofter eller ankler. Sånn rent praktisk behøver jeg ikke slankeoperasjon. (Men føler snart jeg er den eneste feite personen jeg kjenner....!)

Trenger tips/råd fra "helse- og ernæringseksperter" der ute:

Daglig spiser jeg mat med kaloriinnhold tilsvarende ca 1200 (+/-) kcal.

Dvs tre ryvitaknekkebrød med magerost og skinke og/eller makrell i tomat, masse agurk og tomat + pluss et normalt middagsmåltid. Alt fordelt utover dagen. I tillegg drikker jeg 6-8 kopper kaffi + I HVERT FALL 2 liter vann.

Jeg trener 5-6 ganger i uken. 45-60 minutter med hard sykling i tillegg til styrketrening, så trening pr gang tilsvarer nærmere 1,5 time.

Tenker at jeg sikkert kunne trent enda mer, men føler det allerede er i ferd med å ta litt "overhånd".....:-/

Har holdt på i 2,5 måned, har gått ned 6,5 kg, og så opp 3 kg. Står på stedet hvil.

Jeg har skikkelig god kondis nå, men jeg går IKKE ned i vekt....!

Jeg har meldt meg på årets sykkelritt her i området, så jeg kan ikke gi opp heller. (Heldigvis!) Planen er å være med til neste år også, og året etter det, og året etter det osv..... Det er det som er mine mål fremover. Jeg har også en sønn på 12 år som er 10 kg overvektig. Han er også i noenlunde god form, og han henger med i aktivitetene på skolen. (Han går på den lokale Steinerskolen, så de har aktivitet på timeplanen HVER dag.) Han plages ikke med overvekta si, ikke enda i hvert fall - ikke fysisk - men han begynner så smått å "se seg selv".. Han skal også være med på dette rittet - i sin klasse (G13).

Jeg har et sterkt ønske om å "gi han noe fint". Å lære han til og forstå at han må trene for å holde seg i form. Vi er nøye med kosthold, så det er ikke det det skorter på. Han har foreldre som begge er overvektige, og der er mye overvekt på begge sider av familien hans. Det er ingen unnskyldning, kun en forklaring. Jeg ønsker å lære han at han er en av dem som må passe ekstra på.

Men akkurat i dag er jeg sint og frustrert. Har nettopp kommet hjem fra dagens andre luftetur med hundene, og jeg er veldig glad for at jeg ikke traff noen. Tårene trillet i sinne og frustrasjon - glad for at det regner her i dag....:P

Nå skal jeg varme opp med litt støvsuging før jeg tar fatt på dagens første treningsøkt. Den andre foregår i kveld sammen med mann og barn.

Men HVA gjør jeg galt her? HVORFOR går jeg ikke ned i vekt???

Håper så inderlig at du kan svare meg...!

Hilsen frustrert.....! >:(

Kari Jaquesson

08.05.2013 kl.18:10

Torbjørg:
1) Grattis du er i gang.
2) Du er altfor opptatt av de synlige resultatene.
3) Jeg ser ingenting i det du har skrevet som vitner om at du har spurt deg selv eller jobbet med HVORFOR du har blitt så fet. Fettet er overskudd - det er lageret av alt det du har spist, men ikke brukt opp. Man kan trene veldig mye og likevel legge på seg om man bare spiser kaloritette nok ting.
4) Av det du spiser ser det ut som at du spiser to måltider per dag? Om det stemmer er det på tide å melde seg på kurs a la Grete Roede eller lignende og lære å spise.

5) Rydd opp i toppetasjen - ærlighet.

6) Skru ned rastløsheten og utålmodigheten og jobb dage for dag med å venne deg til en ny livsstil.

7) 3-4 måneder er ingenting - dette skal ta tid - fokuser på å innarbeide nye vaner litt og litt.

8) Slutt å klage. Smil mer - sett pris på det du har.

9) Ikke stress for mye med sønnen deres - men la hele familien endre kurs uten å gjøre så mye ut av det. Ikke haus opp" gotteridager" - kos dere hver dag - med hyggelig samvær, lange middager med god prat.

10 ) Grunnen til at dere er overvektige er det livsstilen består av. Ta et møte med mannen din og ta noen beslutninger. For alltid.

11) Frustrasjonen er bortkastet. Det er litt "bortskjemt". Dere har IKKE vært nøy på kosthold, da hadde du ikke gått opp så mange kilo at du kvalifiserte til GBP.

Ta vare på dagene YOLO.

Torbjørg

08.05.2013 kl.20:49

Takk for ærlig svar....;)

En liten rettelse: Legen min mener jeg IKKE er kvalifisert til operasjon. Hun har sagt hun gjerne kan søke, men jeg har samtidig fått beskjed om at jeg kommer til å falle utenfor køen. Uttalte meg litt dumt der. Poenget mitt er at jeg føler "alle overvektige" får innvilget operasjon for tiden, og de som ikke får det dekket av staten fordi de ikke kvalifiserer til det, får det gjort på privatsykehus. Har inntrykk av at der er ferre og ferre som er villige til å legge seg i selen, og virkelig gå inn for egen vektnedgang ved trening og omlegging av kosthold.

Så er det oppklart.....;)

Jeg er heller ikke sammen med faren til sønnen min, men derimot er jeg gift med en mann i s.k. "vanlig" størrelse. Vi har et normalt kosthold, og vi har ikke opphausede gotteridager...

Jeg er veldig klar over hva JEG må gjøre for å få til dette, med mine 41 år har jeg litt mer erfaring i dag enn tidligere, og jeg vet også at dette er noe jeg (etter ønsket vektreduksjon) er nødt for å vedlikeholde resten av livet.

Det jeg først og fremst må endre på er innstillingen til meg selv, og ikke minst synet jeg har på meg selv.

Har fått mange aha-opplevelser etter å ha sett serien din på TV.

Akkurat i dag følte jeg bare det var ekstra tungt, og hadde behov for litt medlidenhet...:P

Og det fikk jeg IKKE....! Takk for det! :D

Det hjalp godt på humøret å trene en ekstra halvtime - det var ikke mer som skulle til.

Takk for meg....! :)

Carine Vermeli

08.05.2013 kl.21:01

Hei Kari:)

lurte bare på om du har tenkt til å sette igang en ny sesong av en ny start? :D hadde vært utrolig flott å få bli med på det :)

Marita

08.05.2013 kl.22:20

Hei Kari

Først må jeg si, for en inspirasjon du er. Jeg er skikkelig fan, gikk til innkjøp av boka di nylig, digger den.

Jeg er ei jente på 26 år. Fikk en baby for 7 måneder siden. Jeg la på meg 12 kilo i graviditeten. Nå har jeg tatt av meg 27 kilo. Veier nå 65 og er 165 høy. Jeg er kjempefornøyd. Tenker jeg skal skrive ned tankene jeg har vær dag når jeg ser meg i speilet, for å hele tiden huske på hvor fornøyd jeg er der jeg er nå. Jeg føler meg bedre enn jeg noen gang kan huske. Jeg har hatt høyt blodtrykk siden jeg var 20, de fant aldri noen grunn for det på sykehuset annet enn at det ligger i genene, flere i familien har hatt det. men nå har jeg ikke trengt medisiner på flere måneder, stolt ja!

Er veldig opptatt av hva jeg puttet inn, lager sunne middager. Får vann i munnen når jeg går i frukt og grønt avdelingen. Jeg har lastet ned en app til mobilen som teller kalorier, igjen for å bevisstgjøre hva ting inneholder og for å holde meg selv i selene. Den sier jeg skal ha ca 1550 kalorier til dagen. Hvordan høres det ut for å holde vekta?

Nå har ikke jeg noe behov for å gå ned noe mer. Men jeg er litt redd. Jeg får kommentarer som at "å ja, du ammer. Ikke rart du går ned" det er virkelig mer til det enn som så, jeg har trillet turer gjevnlig fem dager i uka og bruk av rockering annenhverdag siden januar har resultert i 10 cm smalere midje. Jeg har også funnet gleden i joggeturer, vi har kjøpt tredemølle. Jeg trenger en plan for når jeg slutter å amme, begynner å jobbe på kontoret igjen. Jeg ønsker å vite hvor mye jeg bør ligge på i inntak for å holde meg der jeg er.

I forbindelse med vektnedgangen har jeg veid meg to ganger på en tanita vekt hos ei venninne. Første gang var i begynnelsen av april, fikk da følgende resultater: fettprosent 18,4 forbrenning 1655 metabolsk alder 12 vanninnhold 66,6 prosent indre magefett 1 benmasse 2,8 muskelmasse 53,2 fysisk skår 9. Hun sa hun hadde aldri hatt noen på vekta med så bra resultater.

Men så veier jeg meg igjen 4 uker etter, har da gått ned 3 kilo siden sist og får følgende resultater: fettprosent 30,3 forbrenning 1421 metabolsk alder 31 vanninnhold 51,8 indre magefett 3 benmasse 2,3 muskelmasse 43,9 fysisk skår 5.

Jeg forstår absolutt ingenting av dette. Kan du forklare meg hvordan dette henger sammen? Jeg forstår heller ikke helt hva som er bra osv. Jeg har trent som vanlig. Trillrturer, løping på mølla og rockering. Jeg er opptatt av at jeg vil trene riktig for å forbrenner fettet, gjør jeg riktig i forhold til det? Håper du kan gi meg noen tips. Hva vil du anbefale meg?

Og du, jeg har gått ned alle disse kiloene med dessert hver dag, digger at du har et eget kapittel for dette i boka di :)

Mvh Marita

Kari Jaquesson

09.05.2013 kl.00:39

Carine Vermeli: Det er TVNorge som avgjør om det blir en sesong til. :-)

Kari Jaquesson

09.05.2013 kl.09:04

Torbjørg: Hei Torhild! Tunge dager har vi alle og det er jo helt normalt. Men medlidenhet vil ikke hjelpe deg i å spise slik at du går ned i vekt. Det er jo ikke synd på deg. Jeg heier på deg og alle andre som vil bestemme over egen livsstil, uansett hva de bestemmer seg for!
Men husk at ingen skylder deg noe som helt (med mindre du har lånt dem penger).
Slutt å være så opptatt av andre er mitt råd.
Du skriver "Poenget mitt er at jeg føler "alle overvektige" får innvilget operasjon for tiden, og de som ikke får det dekket av staten fordi de ikke kvalifiserer til det, får det gjort på privatsykehus. Har inntrykk av at der er ferre og ferre som er villige til å legge seg i selen, og virkelig gå inn for egen vektnedgang ved trening og omlegging av kosthold."
Ja, det er kan faktisk hende, at muligheten til å få operasjon bare man blir stor nok blir en slags sovepute. Synd. Jeg er som du kanskje har fått med deg lite positiv til slike operasjoner.

Fortsett det du har startet - det går jo bra - du går ne di vekt, men viktigst av alt: Fokuser på den gode følelsen aktivitet gir. Gå inn i "Materien", gjerne med en terapeut (jeg liker gestalt) og finn av hva som trigger deg, hvordan du reagerer og agerer når du er sliten, sint, osv. Lykke til! :-)

Kari Jaquesson

09.05.2013 kl.10:27

Marita: Grattis med baby! DU, den første målingen er det noe feil med. Det er ikke mulig at du har en fett% på 18,4 når du er 165 høy og veier 65 kilo. Da hadde du i så fall vært proff fitnessutøver. Og det er virker ikke særlig tillitvekkende at venninne din sier at det er bra. Det er nemlig for lavt. Fra 20 og opp er bra for din alder. Det kaloritallet man får oppgitt er på de fleste bioimpedancevekter basalforbrenningen, altså det du trenger i løpet av 24 timer om du ligger helt stille. (og det gjør du jo ikke).
1500-1600 kalorier er for lite om du ønsker å beholde den vekten du har nå om du er normalt aktiv. Hold øye med vekten. Om den går ned vet du enkelt og greit at du spiser for lite. Da må du øke kaloriinntaket. Om du ikke orker å spise mer i mengde gjelder de tå øke kaloritettheten, f eks med en ekstra teskje olivenolje over salaten eller i supper. Noen nøtter knust over desserten, røre inn et egg i havregrøten, osv.. Men om du gjerne vil spise mer, kan du starte med en halv brødskive mer per brødmåltid, eller litt mer pålegg, en ekstra potet, litt mer av alt og så prøve deg frem noen uke ri slengen. Så vil du etter hvert observere hva som er noenlunde pass. Lykke til.
NB: Nyt babytiden- den går så altfor fort. Ikke vær for opphengt i formen(e).

Anja

09.05.2013 kl.12:10

Hei!

Jeg er en jente på snart 25 år,87 kg og 168 høy. som har "slanka" meg i mangen år :( Jeg går opp så går jeg ned igjen og slik holder det på! Har funnet ut at jeg må rydde opp i hjernen og endre tankegang! Jeg ble feit av en vond barndom og bruker mat som trøst.. Og når jeg er sint og lei så er sjokolade godt akkurat der og da, men ikke etterpå! Nå sliter jeg og samboeren min veldig i forholde pga meg og overvekten min, jeg orker ingenting, er trøtt og bare lei av alt! Jeg vil så gjerne men noe stopper meg. Prøvde personlig trener men han satte meg på mølla og gikk på møter, wooho! :( Men det jeg lurer på er om du har noen tips til meg for hvordan jeg skal lykkes? Har tenkt og følge grete roede metoden, da det funker for meg! Men jeg må virkele gjør noe med hode mitt, jeg vet selv så godt at det er der problemet ligger! bare vet ikke hvordan jeg skal fikse det! Psykolog tar 3 mnd før en får time, og jeg har ikke 3 mnd om forholde mitt skal overleve...! Jeg håper at du har noen kloke svar til meg! Hilsen jente som er lei av å være feit.

Håvard

09.05.2013 kl.17:16

Hei, i episoden av "En ny start" som ble sendt i går kveld om Sten Arne tok du med en slags sykkelrulle som du ville han skulle bruke for å øke den fysiske aktiviteten. Hva heter den og hvor får man kjøpt en slik en?

Lisa

09.05.2013 kl.22:34

Hei Kari!

Før var jeg en av de som mente du var en oppstinasig, sinna dame som hadde som mål her i livet å hakke ned på overvektige (velger å skylde på medias vinkling av dine utsagn), men nå, etter "En ny start" må jeg si jeg virkelig digger deg som dame.

Jeg er 20 (snart 21) og har alltid vært litt større enn de andre. Frem til jeg var 16 drev jeg aktivt med håndball og klarte å holde en rimlig normal figur. Men nå de siste årene har alt gått helt feil vei.. Er nå 175 høy og veier 113 kg.

Det er noe med det der at det er så komfertabelt å være feit. Det er enkelt å kunne stappe i seg fordi man er feit fra før av, og fettet blir en slags beskyttende hinne mot resten av verden.. Men nå har jeg bestemt meg for å prøve å gå ned i vekt. Egentlig ikke fordi jeg har så himla lyst at det gjør noe, men fordi alle rundt meg tydeligvis er lei av at jeg er den enste feite. Og de har jo rett, jeg må ned i vekt for det er ikke bra for meg og være så stor.

Men en ting lurer jeg litt på.. Jeg har lavt stoffskifte som legene ikke helt klarer å få "årnings på" (jeg vet det er en teit unnskyding, men allikvel) og jeg sliter sånn med å holde motivasjonen oppe når jeg ikke ser noen forandringer fordi det tar så lang tid..

Hvordan skal jeg klare å opprettholde det å trene daglig og telle kalorier og veie maten, når det tar så himla lang tid?

Jeg prøver så godt jeg kan, men med noen glipp innimellom er tross alt bare et menneske.

Har du noen tips? Forutenom det der med at jeg må være stolt over alt jeg har startet osv? for det duger ikke.. Jeg klarer liksom ikke helt se meningen med alt dette om det ikke skjer noe uanset..

Tolmodighet er en dyd, i know, men det må da være noen andre litt mer motiverende setninger?

Hilsen en totalt frustrert 20-åring.

Jenta med problemet

12.05.2013 kl.23:18

Hei jeg er ei jente på 15 år og lurte på om du kunne snakket med meg privat over mail?

Mail adressa mi er onedirectionzlnlh@hotmail.com. Send meg en mal har et serr problem

Mari

15.05.2013 kl.21:26

Jeg må bare si at du er helt rå. Utrolig inspirerende og dyktig. Dessuten ser du jo slående vakker og flott ut. Jeg har selv aldri slitt med overvekt og trener mye, men syntes likevel du er et godt forbilde og motiverende for oss som kanskje ikke sliter eller har vektproblemer. Keep up the good work!

Hege

15.05.2013 kl.23:32

Hei Kari.

"En ny start" er et fantastisk program som gir stor inspirasjon. Jeg selv er ikke det man kaller overvektig , men 5 kg. skal bort. For noen år siden gikk jeg ned 16 kg., og har klart å holde den vekten. Nå er det de siste 5 som skal bort :-) En ting som irriterer meg er cellulitter/fettklumper/underhudsfett eller hva jeg skal kalle det :-) på bein og noe på armer. (og noe "grevinneheng"). Jeg har på følelsen av at når jeg nå har blitt 46, er det umulig å gjøre noe med. Stemmer dette? Kan du evt. gi meg noen tips om hva jeg kan gjøre for å redusere dette? Trener 3-4 dager i uken (både kondisjon og styrke), men skal sies at dette er noe jeg begynte med i januar. Før dette var det dårlig med trening skal jeg innrømme. Kun sporadisk.

Hadde vært deilig å sluppet bulkete lår :-)

Hege

Alter

15.05.2013 kl.23:55

Du er bare helt RÅ!! :D

Alter

16.05.2013 kl.00:12

Altså, jeg gikk ned 14 kilo året før jeg giftet meg. Jeg var veldig fokusert på at jeg ikke slanket meg, men at jeg skulle endre livstilen min til noe jeg kunne leve med! Og det fikk jeg til! Etter en stund fristet det bare mindre og mindre med godteri og om jeg ikke var ute å gikk tur en dag så følte jeg meg fysisk dårlig!

Så ble jeg gravid og kiloene gikk opp igjen... :) Nå sliter jeg med å komme igang igjen, men er på god vei!

Gunnar

16.05.2013 kl.00:35

Jeg er en voksen mann på 25 år og er 184 cm. For nøyaktig to år siden gikk jeg på vekta etter å ha latt være over en periode på 4-5 år. Jeg fikk sjokk. Jeg veide 129 kg. Så 1. juni 2011 tok jeg tak i problemet. Jeg sluttet å spise gatekjøkkenmat, drikke brus til hverdags. Jeg la om kosten og begynte å trene. Nå 16. mai 2013 kan jeg juble! Jeg har gått ned 43 kg og ser normal ut. Jeg trener styrke en-to ganger i uka, jogger 5-6 dager i uka på mykt underlag, trener i trapper og hopper lengde blant annet.

En ting jeg syns er viktig her, er at man ikke har tidspress. Å gå ned et visst antall kg på et år syns jeg blir litt strengt. Jeg klarte ikke å ha det som mål. Jeg ville bruke den tiden som trengtes for å ikke bli skuffet om jeg ikke klarte det innen en tidsfrist. Nå tar jeg en cola i ny og ne. Ellers rører jeg ikke kaker og godteri som jeg gjorde før, og gatekjøkkenmat har jeg ikke spist siden jeg begynte å slanke meg. Jeg har heller ikke lyst på det. Jeg drikker vann i stedet for brus og saft. Og Kari, jeg er helt enig med deg i at overvektighet er noe man kan gjøre noe med! Jeg har selv klart det på egenhånd.

Til de som skriver her inne og som fortsatt sliter med overvekt: Ikke gi opp! Det er mulig å klare det. Ikke begynn hardt. Begynn med en spasertur og sett deg som mål at du skal gå et visst antall minutter f.eks 30 minutter hver dag. Det er så godt å ha god samvittighet når man har gjort det. Det vil være litt hardt å gå ned de første kiloene, men når du er i dytten vil det gå av seg selv når man er i aktivitet. Ikke gi opp! Det er mulig!

Anitas skriverier

20.05.2013 kl.12:57

Så flott det du skriver her. Selv er jeg ikke overvektig, men tar til meg dette med det du skriver om å dytte i seg sjokolade og andre usunnheter. Jeg trenger virkelig mye bedre selvkontroll på dette - men det er jammen hardt. Før var det ille godt med sjokolade i bilen når man skulle kjøre langt og når man er student tyr man ofte til noe godt for å trøste seg med har jeg merket... Nå er det ut med sjokoladen og inn med blåbær, bringebær og usaltede nøtter. Dette er hva en student trenger, så har fått ryddet litt i topplokket her også :)

Må også bare si at jeg er så imponert over hvor flink du er til å motivere deltakerne som har stilt opp i "En ny start". Har sittet med tårer i øynene flere ganger over deres pågangsmot og stå-på-vilje.

Takk for en flott program som ikke bare har åpnet øynene til de som sliter med flere kilo ekstra, men også meg som har vært så ille glad i sjokolade :)

Cecilie

22.05.2013 kl.21:20

Hei Kari. Ville bare si at jeg slavisk har fulgt programmet "en ny start"! så slavisk at jeg tok grep selv og har gått fra 107 til 91 kilo, and still going strong! Takk Kari! Du hjalp meg til bedre helse!

Charlotte K.

22.05.2013 kl.21:27

Hei Kari! Vil bare si at jeg synes programmet ditt "En ny start" er helt fantastisk! Har gledet meg til hver onsdag for å følge med deg og de andre. Håper det kommer en ny sesong, du er en super motivator :)

Topa

23.05.2013 kl.10:43

Hei! Dette har ikke noe med dette innlegget å gjøre, men jeg poster allikevel :-) Jeg er ei overvektig dame på 43 år, som etter å sett på programmene dine har innsett at NÅ MÅ det skje ting her! Så nå har jeg startet med gå lange turer og sykle en del! Men, hvorfor er det ikke mulig for oss å kjøpe oss litt fancy treningstøy i butikkene! Jeg vet at klær ikke gjør at du trener bedre, men halloooo? Vi vet jo også at det å føle seg vel gjør at du yter mere!(iallfall for meg!) ikke kult å måtte gå på dressmann for å få tak i ei stooor t-trøye, og treningsbuksehar jeg gitt opp å finne! Har du noen tips til hvor en kan få tak i treningtøy som passer til ei i str 50/52, som er passe i beina OG rundt magen, og noen trenings- trøyer? Håper det kommer flere sesonger av "en ny start" :-)

Takk for flott motivasjon!!

N

23.05.2013 kl.16:51

Topa, jeg vet at Carite har størrelser opp til 50. Sjekk ut carite.dk

Kanskje du finner noe der :)

Topa

23.05.2013 kl.19:01

N: tusen takk for tips:-) er det en nettbutikk?

N

23.05.2013 kl.20:55

Helt ærlig, vet ikke. Ser ar de har nettkatalog og oversikt over butikker. mulig man kan bestille rett fra en butikk...

Men en ting til: i dag var jeg innom en intersport og der hadde de også treningsklær str 48/50. Håper du finner!!

Charlotte

31.05.2013 kl.21:08

Hei Kari!

Jeg har slitt med vekten hele livet og har hadd en bukse størrelse nært 56.. Men ligger nå rundt 46-44 i str etter 5-6 år, jeg er helt enig at av de slanke greiene er best å la vær!

Jeg vet at svaret på det beste er spis mindre, beveg deg mer.

Jeg kuttet mange måltider når jeg var veldig ung (ca 11-12 år) helt til jeg var rundt 15 år. Jeg spiste nesten ingenting enn kanskje 1 måltid om dagen. Men da fikk jeg meg en "wake up Call" når jeg prøvde å spise vanlig igjen. Jeg har vært mobbet i flere år og det tok slutt siste året på ungdomsskolen. Jeg vil heller at jeg slanker meg sakte enn å gjøre som de i slankekrigen USA at alt går for fort og at de ender opp å legge på seg igjen..

Så jeg er faktisk glad å lese noe som dette!

Og jeg har et spørsmål:

Jeg skal på ferie til Italia iår og vi skal bo på landet i egen villa med basseng osv.

Har du noen gode trenings tips hvordan jeg kan hindre å legge på meg i ferien? Jeg er litt stresset pga det, men ønsker noe enkelt så jeg er mye aktiv.

Takk! :)

Anna

14.06.2013 kl.20:22

Hei Kari

Kom akkurat over bloggen din! Jeg kjenner at du inspiserer veldig nå.

Jeg er veldig overvektig blitt. 130 kg, 1.82 høy. Jeg tror jeg rett og slett at jeg kommet inn i en litt dum spiral, hvor jeg rett og slett ikke bryr meg om hva jeg putter i meg, og trening gjør jeg knapt. Jeg merker at jo tyngre jeg blir, jo vanskeligere er det å starte en ny livsstil fordi målet om å bli slank er så forferdelig langt unna...Jeg klarer ikke motivere meg, og føler at jeg gir opp for lett.. Jeg tror dette bidrar til værre selvfølelse, og alt hysteriet om perfekt kropp = vellykket gjør meg rett og slett litt demotivert.

Jeg tror at din holdning om at man må godta seg selv slik man er her og nå. Være glad i seg selv og ikke ha livet sitt på "vent" er veldig viktig. (håper jeg har forstått deg rett) jeg tror det er ganske vanskelig å starte en livsstil prosess, om man er demotivert, ikke glad i seg selv og tro man er mindre vellykket enn alle andre bare forverrer alt. Livstils endring er jo en investering i fremtiden ikke bare til man er slank.Jeg Jeg skal prøve å gjøre min livstil endring til en morsom reise. Ikke ett ork! Så skal jeg ikke tenke så mye på målet om å bli slank og fin. Fine er vi jo alle uansett fasong, men pga helsa så vet jeg jo hva jeg må gjøre.

Jeg skal lese litt mere, og finne ut hva jeg må gjøre fremover! Har forresten ikke sett programmet. "Ny start". Tror jeg må gjøre det :)

Takk for flott blogg!

Mette

26.06.2013 kl.08:18

Hei, Kari.

Etter så mange år som trenings- og kostholdsekspert, må det vel være frustrerende at folk bare blir tjukkere og dummere? I løpet av de siste 20 årene har vi fått en oppblomstring av sykelig overvekt, slankeoperasjoner, barnefedme, økning i forekomsten av diabetes( spesielt nr 2) og andre helseproblemer knyttet til overvekt. Det som slår meg er at folk tror at de kan innbille seg selv og oss andre at de IKKE VET BEDRE. Det gjør de nemlig...

Liker at du fillerister folk når det går for lang, spesielt saken rundt Jørgen Foss. At han nå har tatt slankeoperasjon er bare trist, da det er en quick fix, og ikke angriper/ løser det egentlige problemet.

Jeg mener at du har de rette metodene og tankene for å få bukt med problemet, individuelt og kollektivt. Stå på videre i arbeidet ditt. Heier på deg!

Mette

hilde

28.06.2013 kl.10:28

hei igjen!

og takk for svarene deres. Jeg tror vel alle overvektige er klar over at kunsten er å spise mindre og sunt og å trene mer, men jeg lurer litt på hvordan dere klarer å holde et strengt matregime, eller klarer å la være å spise dere mett hver gang.

Det er jo ikke alle overvektige som klarer det over tid?

Så hva gjør dere konkret for å unngå å falle tilbake i gamle mønstre?

slank med lavkarbo

23.11.2013 kl.17:22

Hei hilde! Men Kari sier at du skal slutte med slankinga! Dvs Spis deg god og mett på næringsrik mat 3-4 ganger hver dag samt evt mellommåltider. På denne måten får man opp forbrenningen i motsetning til slankekurer som setter ned forbrenningen! I tillegg tren styrke (lær deg diverse kroppsvektsøvelser som du kan gjøre foran tv-en) så du vedlikeholder og evt øker muskelmassen. Dette er eneste metoden som vil gjøre deg varig slank uten stress! Ellers er det ikke forbudt å spise mellom måltidene, jeg liker å kose meg med nøtter,popcorn og mørk sjokolade,men viktig å begrense mengden. I tillegg er det mye kos i en stor kopp kakao eller te med sukkerfri søtning! Det burde ikke være noe problem å holde ei matchvekt på 97 kg, selv har jeg no problems med 60.

Skriv en ny kommentar

hits