Roser, sjokolade og kaffe redder liv?

Jeg vet ikke om du fikk med deg intervjuet med meg på God Kveld Norge i går? Jeg besøkte operasjonstuen på Ullevål Sykehus som jeg kjente godt fra før. Da jeg skulle føde mitt andre barn gikk ikke alt helt som planlagt. Jeg hadde jo født førstemann ni år før og gledet meg skikkelig til å være Moder Natur og føde igjen. Ja, selv om den første fødselen var vond som faen var det en stor og flott opplevelse å føde,  og jeg regnet med at denne gangen ville det bli enda bedre, nå hadde jeg jo erfaring.
Men, når det gjelder fødsler er det bare å glemme å planlegge eller forvente noe som helst. En fødsel lever sitt eget liv. Min godeste Prince Charming hadde ikke tenkt seg noen steder (jeg visste jo ikke om det var Prince Charming eller Princess Charming på det tidspunktet) .



Riene startet på dagen. Jeg må innrømme at da tenkte jeg "hjelp, var det sånn det var", ja..det er jo vondt og sprøtt! Da det ble tett mellom riene dro vi på sykehuset, hele slekta omtrent: barnefaren så klart, moren og faren min, søstre, kusine og eldste Prince Charming.

Ja, ting gikk sin gang og understellet var egentlig helt klart for ankomsten til junior. Men han satt altså godt i øverste etasje og planla tydeligvis å bli boende. Det var mye rart de prøvde, men niks. Jeg hadde masse greier festet på magen slik at legene kunne sjekke at bebisen hadde det fint. Men plutselig ble det fart i leiren og de bestemte at nå måtte barnet ut med en gang. Det var fantastisk å se samarbeidet, kjappheten og hvor systematisk legene og sykepleierne arbeidet. Jeg var litt redd, for man blir festet fast med armene rett ut og det er jo ikke særlig behagelig. Jeg vet ikke hvor lang tid det tok fra det ble bestemt at de skulle ta keisersnitt til Batu var ute, men det virket veldig kjapt og ganske røft, det er ikke som på film hvor de bare løfter ungen forsiktig ut. Du blir dratt i og kroppen fyker både hit og dit.

Etterpå ble det narkose for å bli lappet sammen igjen, men fikk heldigvis luktet og susset på Batu først  - instant forelskelse! 

Hadde ikke jeg vært på et sykehus den dagen hadde nok både Batu og jeg dødd. Det visste jeg mens jeg lå på operasjonsbordet. I mange land har altfor få kvinner tilgang på oppfølging under svangerskap og fødsel og ved komplikasjoner dør de rett og slett. I noen land har antallet kvinner som dør på grunn av at de er gravide gått ned, men i veldig mange andre land har det ikke gått ned i det hele tatt.

Jeg var nylig i Kenya for å se på noe av det som blir realisert på grunn av midler fra Fairtrademerkede varer. Jeg besøkte Kenyas største kvinneklinikk blant annet. De har mange keisersnitt og premature fødsler og både kvinner og barn slipper å dø. Det var stort å tenke på at klinikken eksisterer fordi vi har kjøpt Fairtrademerkede roser. Det er mest roser som dyrkes etter Fairtradeprinsipper i Norge. Med andre ord: Når du velger Fairtrademerkede roser, kaffe, te, sjokolade, juice, klær osv er du direkte med på slike prosjekter. Det er nemlig øremerkede deler av pengene som går inn i et fond som arbeiderne bestemmer over. De stemmer over hva slags prosjekter de ønsker - det skal være noe som kommer hele lokalmiljøet tilgode. Jeg så veldig mye bra og kommer helt sikkert til å skrive litt om det her innimellom. 

Se etter dette merket neste gang du er ut og handler:

(klikk)

(Du kjenner også at det gjør deg godt å vite at du kjøper produkter med god karma, jeg lover!) 

#fairtrade #rettferdighandel #bryseg #roser #fødsel #gravid #morogbarn #kenya

4 kommentarer

Norunn

06.04.2014 kl.20:54

Veldig bra innlegg, Kari! Nå har jeg lært noe nytt. Jeg visste at fairtrade gir mer rettferdige forhold for arbeiderne, men ikke at det også sponser slike prosjekter.

Sterkt å lese om fødselen til Batu! Er så glad det gikk bra!! <3

Kari Jaquesson

06.04.2014 kl.21:51

Norunn: Ja, det er jeg også, Norunn. Jeg elsker å være mamma! Det er ikke akkurat sponsing det er snakk om. Her kan du lese mer om hva Prmieumfondet er : http://fairtrade.no/om-fairtrade/hva-er-fairtrade/hvordan-fungerer-fairtrade-systemet/

Bebisen din er forresten så skjønn! <3 Superskjønn!

Ingrid Renee

11.04.2014 kl.08:31

Hei Kari!Så viktig tema du tar opp,vi er heldige som bor i Norge.Har delt denne linken på jobb:)Om du vil gå inn på bloggen min....ingaus.blogg.no....så hadde jeg satt veldig pris på dette!Har akkurat fått diagnosen brystkreft,og det skal/er en blogg om dette.Ikke en " deppeblogg",men en humoristisk,alvorlig,erfarende og informerende!Du som er treningsguru,burde informere de fleste kreftavdelinger om trening,de veit for lite!Masse lykke til med alle dine prosjekter.you go girl!Go klæm

Kari Jaquesson

11.04.2014 kl.09:59

Ingrid Renee: Lykke til med alt du skal igjennom nå! Grate Waitz gjorde an formidabel innsats for å få opp oppmerksomheten rundt dette med aktivitet ved kreft. Nå har Anne Kristoffersen som selv har vært igjennom brystkreft et veldig bra idrettsopplegg som heter "Bevisst Aktiv". http://www.bevisstaktiv.no/ - det er veldig bra og mye aktiviteter. :-)

Skriv en ny kommentar

hits